218 kommuner sliter med klimatilpasning: – Langt unna der vi bør være

Et flertall av landets kommuner faller i kategorien «minst tilpasset klimaendringene» i en ny klimarangering av norske kommuner. For lite penger og for få folk er kommunenes største barrierer mot å jobbe med klimatilpasning. Kommunene får langt mer økonomisk støtte til utslippskutt enn til klimatilpasning.

Deler av Dokka camping ble helt oversvømt av vann etter at Dokkaelva gikk over sine bredder da ekstremværet «Hans» rammet. Nordre Land, der Dokka ligger, er en av 218 kommuner som havner i kategorien for kommuner som har gjort minst klimatilpasning.
Deler av Dokka camping ble helt oversvømt av vann etter at Dokkaelva gikk over sine bredder da ekstremværet «Hans» rammet. Nordre Land, der Dokka ligger, er en av 218 kommuner som havner i kategorien for kommuner som har gjort minst klimatilpasning.Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Elisabeth Bergskaug

Regjeringen har det overordnede ansvaret for klimatilpasning, men tiltak skal gjøres i hver enkelt sektor. I tillegg ligger en stor del av jobben og ansvaret hos kommunene.

Kommunenes viktigste jobb på feltet er å tilpasse seg fysisk klimarisiko. Det kan være tilpasning til akutt risiko, i form av mer ekstremvær, som flom, snøskred, stormflo og lignende, eller det kan være tilpasning til kronisk risiko, i form av havnivåstigning, endret nedbørsmengde, endret snømengde, tørke, erosjon, havforsuring og lignende.

Noradapt, et nasjonalt senter for bærekraftig klimatilpasning, drevet at Vestlandsforskning, har nylig lansert en klimarangering av alle norske kommuner, som vurderer hvordan kommunene påvirkes av klimaendringer, hvor sårbare de er, og innsatsen deres for å tilpasse seg klimaendringene. 

Altinget logoKlima og Energi
Ønsker du å lese artikkelen?
Du får politiske nyheter og analyser om klima og energi samt tilgang til løpende debatt på feltet.
Les mer om priser og kjøpsbetingelser her
0:000:00