Slik har vi laget valgomaten

Bakgrunn: Altingets kandidattester og valgomater  

Altinget er et av de mediene i Europa med lengst erfaring med kandidattest/valgomat og har bidratt til å forme beste praksis og standarder for hvordan valgomater utvikles og utføres metodisk i Skandinavia.

Altinget gjennomførte sin første kandidattest i forkant av det danske folketingsvalget i 2001. Siden den gang har Altinget utviklet kandidattester i Danmark for blant annet Danmarks Radio, TV 2, Folketingets EU-informasjonskontor og Europaparlamentets informasjonskontor i Danmark. Siden kommunestyre- og regionvalget i 2013 har Altinget levert kandidatprøven i samarbeid med DR, der Altinget er ansvarlig for innhold, datainnsamling og metodikk.

Fra 2019 har Altinget også vært kandidattestleverandør for SVT i Sverige, samt NTB i Norge, og var dansk og svensk partner i det europeiske valgtestsamarbeidet, Vote Match Europe i EU-valget i 2019.

Ved det norske kommunevalget i 2023 lager Altinget en valgomat, både for Altinget.no og for aviskonsernet Polaris.

Altinget har et løpende samarbeid med valgforskere i Danmark, hvor vi hjelper hverandre med kunnskap og metoder om kandidattester og er en del av det europeiske forskningsnettverket ECPR Research Network on Voting Advice Applications (www.vaa-research.net), et europeisk vitenskapelig nettverk bestående av europeiske aktører, forskere og studenter, som alle jobber med kandidattester og valgomater fra et forskningsmessig ståsted. Nettverket møtes årlig. Altinget har også arrangert den årlige innovasjonsworkshopen for europeiske valgomatprodusenter siden 2018.

Hva er Altingets valgomat?

«Kjenn din kandidat» er Altingets valgomat. En valgomat er et datajournalistikkverktøy der du kan se hvilke politikere du er mest enig med ved å forholde deg til en rekke utsagn om politikk. Valgomaten på Altinget.no er et samarbeid mellom Polaris og Altinget.

Valgomaten består av et politisk spørreskjema med en rekke påstander som du må forholde deg til. De tre første på hver liste til kommunevalget er invitert til å svare på de samme spørsmålene. Når du har skrevet inn svaret ditt, kan du sammenligne svarene dine med svarene til lokalvalgskandidatene i kommunen. På denne måten kan kandidatprøven gi deg en indikasjon på hvilke kandidater du er mest enig – eller mest uenig i. Da kan du lese mer om kandidatene, deres nøkkelsaker og andre verv.

For Altinget er det viktigste med kandidattesten ikke å vise hvilken kandidat du bør stemme på, men at du som velger får mer kunnskap om valget, politikkområdene og kandidatene og deres holdninger. Vi anbefaler derfor at du bruker valgomaten til å orientere deg og lære mer om dine egne meninger, fremfor å se på kandidatprøven som en sannhetsmaskin som forteller deg hva du skal stemme.

Vi oppfordrer deg derfor til å utforske politikernes kandidatprofiler, der du kan lese mer om politikernes bakgrunn og deres viktigste saker. På denne måten kan du forhåpentligvis lære mer om hvem du vil stemme på i valget. 

Slik bruker vi opplysningene dine

Når du tar valgomaten, lagres ingen data om deg. Uansett hvor mange ganger du trykker eller hva du fyller ut, kan vi ikke spore hvilke svar du har skrevet. Alt er anonymisert. Vi registrerer antall ganger svarene er klikket på for å analysere hvordan vi kan bli bedre til å formulere gode utsagn til neste gang.

Vi lagrer også en informasjonskapsel i nettleseren din. Dette er for å forbedre brukeropplevelsen din under kandidatprøven – slik at du for eksempel slipper å fylle ut den samme testen to ganger. Det er ikke knyttet til reklame, analyse av atferden din på nettstedet eller andre funksjoner. Det er bare av hensyn til brukeropplevelsen.

Hvordan vi utvikler innholdet til valgomater

Altinget utvikler og samler inn innholdet til valgomaten – herunder formulering av utsagn, utvelgelse av datapunkter for kandidatprofilene og innhenting av svar fra kandidatene.

Uttalelsene i valgomaten er utarbeidet av redaksjonen i Altinget, som er en partipolitisk nøytral nettavis. Vi har derfor ikke noe politisk standpunkt til hvem du skal stemme på eller hvilke kandidater som bør velges.

I praksis har vi utarbeidet uttalelsene redaksjonelt i våre politiske redaksjoner. Med mer enn 20 års erfaring og inspirasjon fra vårt europeiske forskningsnettverk innen kandidattesting (VAA-research.net), har vi en rekke kriterier som vi følger under forberedelsen. I tillegg til tekniske, teoretiske og språklige krav ser vi på om utsagnene er aktuelle, om de skaper mangfold på tvers av politiske skillelinjer, og om de lett forstås og forstås likt av både velgere og kandidater.

Det er viktig å fremheve at valgomaten kun består av et utvalg politikkområder og derfor ikke dekker alle områder som er relevante for valget, da listen vil være for lang. Det er også utsagn som utelukkes på grunn av manglende kvalitet, for eksempel hvis de ikke skaper spredning mellom partiene, eller hvis temaet er for komplekst til å formidle i en valgomat.

Innhenting av informasjon og synspunkter fra kandidatene

Altinget har ansvar for å innhente svar fra kandidatene. Vi har hatt kontakt med partiene, som hjelper oss med kontaktinformasjon til deres toppkandidater. Der det har vært vanskelig å finne kandidatenes kontaktinformasjon, har vi søkt etter den manuelt.

Alle topp tre kandidater og alle partier som er kvalifisert til å stille til valg har blitt invitert til kandidattesten, forutsatt at kontaktinformasjonen deres er offentlig tilgjengelig eller vi kan få dem fra partiet deres.

Det er imidlertid viktig for oss å understreke at ikke alle kandidatene har ønsket å delta. Derfor kan du ikke matches med kandidatene som ikke har deltatt på resultatsiden.

Det er også viktig for oss å understreke at kandidatene selv står til ansvar for de standpunktene de har gitt uttrykk for. Altinget har ikke opptrådt som redaksjonelt mellomledd. Holdninger og sentrale forhold kan dermed være feilaktig oppgitt av kandidaten, og dermed bidra til at resultatvisningen i kandidatprøven ikke er helt nøyaktig.

Valgomatens resultatberegning

Valgomaten består av en rekke påstander som du som leser eller kandidat kan være enig eller uenig i. Når du som leser svarer på alle påstandene, beregnes avstanden mellom dine og kandidatens svar for hvert utsagn mellom fire ulike svaralternativer. Avstandene for hvert utsagn legges sammen, og jo mindre den totale avstanden mellom deg og kandidaten er, jo lenger opp på listen kommer kandidaten i resultatet. Dermed bestemmes det hvilke kandidater som er øverst i resultatvisningen.

På Altingets og Polaris´valgomat har du også mulighet til å markere de utsagnene som er spesielt viktige for deg ved valget. Testen kan altså ta hensyn til om det er noen temaer som er viktigere for deg enn andre når du stemmer.

Hvis du velger "spesielt viktig for meg" på en uttalelse og det er to kandidater som du er like enig med, telles denne uttalelsen ekstra i beregningen av resultatet. Hvis det viser seg at kandidaten også har valgt utsagnet som spesielt viktig, gir det også en match. Dermed vil det kunne avgjøre om du blir enig eller uenig med en kandidat ved å velge "spesielt viktig for meg".

Avstanden mellom deg og en kandidat kan beregnes på mange forskjellige måter. Nedenfor forklarer vi hvorfor vi har valgt å bruke en 5-trinns skala og hvorfor vi har valgt å skjule mellomtrinnet ("verken enig eller uenig"). Vi forklarer også hvorfor vi har valgt å bruke hele tall, samt grunnen til at vi har valgt den såkalte Manhattan-avstandsberegningen. En beregningsmetode vi kaller 5-minus-1-metoden. 

Derfor har vi valgt en skala med 5 trinn 

Svarene i valgomaten fordeles på en femtrinns skala med fire svaralternativer. Det midterste svaralternativet er skjult, noe som betyr at det er en tosifret avstand mellom svaralternativene "uenig" og "enig":

Grunnen til at vi ikke bruker en firepunkts skala er at avstanden mellom "Overveldende enig" og "Overveldende uenig" da vil være den samme som mellom "Overveldende enig" og "Helt enig" (som ellers er på samme side av midten).

En firetrinns skala med samme avstand mellom alle verdiene vil skape to problemer:

1. For det første vil det føles ulogisk å være så nær en kandidat som mener det motsatte, som en kandidat som har samme oppfatning, bare sterkere. Vi mener derfor at det er viktig å være mer enig med en kandidat som har en mening i «samme retning» (retningsmodell) enn bare hvor nær du er dem (nærhetsmodellen).
2. For det andre kan det være en fordel for en kandidat å svare strategisk med svarkategoriene «overveldende enig/uenig», da de alltid vil være nærmest brukerens svar – selv med en verdi på den andre siden av midten.

Vi kunne også valgt å ha enda lengre avstand mellom «Overveldende enig» og «Overveldende uenig». Vi kunne ha valgt en syvpunkts skala der de tre midterste alternativene var skjult.

I denne modellen har våre simuleringer vist at de to svaralternativene "overveldende enige" og "svært enige" kommer så nær hverandre at de midterste alternativene "overveiende enig/uenig" knapt materialiserer seg. Dermed er nytten av å ha fire valg svært liten, ettersom nyansene forsvinner.

Og det er nettopp derfor vi har valgt fire svaralternativer i stedet for bare to. For med fire alternativer har kandidatene mulighet til å uttrykke mer nyanser i sin holdning til et utsagn, enn med bare to alternativer. Med fire alternativer kan vi gi en mer nøyaktig match mellom bruker og kandidat, ettersom antall svarkombinasjoner blir betydelig større. Derfor har vi valgt en fempunkts skala, da vi mener den gir den beste fordelingen mellom kandidatene. 

Med eller uten "Verken/eller"?

Men hvorfor er den nøytrale verdien skjult?

Ved tidligere valg har kandidatprøven gitt fem mulige svar, der det var mulig å svare «ingen av delene». Det er flere grunner til at vi har valgt å skjule dette svaralternativet.  

1. For det første er det ikke klart hvorfor kandidater eller velgere bestemmer seg for å bruke dette alternativet. Det nøytrale svaralternativet kan tolkes som både "ingen mening", "vet ikke", "status quo", "både/og", "ingen av delene", "i mellom", "det kommer an på" eller mange andre meninger som ikke nødvendigvis kan matches. Det kan med andre ord være flere forskjellige grunner til at en kandidat eller leser bestemmer seg for å bruke alternativet nøytralt svar.
2. For det andre gir alternativet nøytralt svar enda større mulighet til å komme nærmere alle andre svar og minimerer maksimal avstand til andre svar. Dette kan brukes strategisk av kandidater for å få flere matchinger.
3. For det tredje, ved å skjule dette nøytrale svaralternativet, blir svarene også mer retningsbestemte (retningsmodellen), som nevnt ovenfor, noe som er mer logisk i forhold til politiske standpunkt.

Valg av avstandsberegningsmetode

Det er to forskjellige grunnleggende metoder for å måle avstand mellom to meninger. Den enkleste metoden kalles Manhattan (også kalt "City block" og "Taxi cap"), på grunn av hvordan avstanden ser ut i et todimensjonalt koordinatsystem. Manhattan arbeider med den numeriske avstanden mellom hele tall for å finne den totale avstanden for en liste med svar.

Den andre metoden kalles den euklidske metoden (etter den greske filosofen Euclid). Denne metoden legger ikke alle tall sammen som hele tall, men ser i stedet på den korteste veien mellom de forskjellige posisjonene i et koordinatsystem.

Vi har av ulike grunner valgt Manhattan som regnemetode.

1. For det første er Manhattan generelt lettere å forklare og lettere å forstå. Det er også mer vanlig når det gjelder hele tall.
2. For det andre, med den euklidske metoden, kan det oppstå situasjoner der samme avstand med numeriske tall kan ha to forskjellige avstander.
3. Den tredje grunnen til å bruke Manhattan som avstandsberegning er at fordelingen av kamper blir jevnere mellom kandidater enn ved bruk av euklidsk avstandsberegning. Dermed har flere kandidater mulighet for flere treff med Manhattan-metoden, og det gir mindre strategisk fordel til kandidater som har svake posisjoner enn euklidsk avstandsberegning.