Abelstyret: Matteoppgave til ministeren

Abelprisen

Visste du at Norge er satt på verdenskartet med en av matematikkens største begavelser? Niels Henrik Abel (1802 – 1829), Norges største matematiker gjennom tidene, har satt varige spor i den matematiske verden. Matematikken hans har vært grunnleggende for en rekke teknologiske gjennombrudd, blant annet for fremveksten av internett. 

Vi trenger definitivt flere unge som interesserer seg for matematikk og naturfag, for å løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor i fremtiden.

Ingrid K. Glad og Kristin Vinje

En viktig bidragsyter til Abels suksess var hans matematikklærer, Bernt Michael Holmboe. Holmboe, som i 1834 ble utnevnt til professor ved UiO, hadde stor innflytelse på matematikkundervisningen i Norge gjennom sine lærebøker, som ble trykket i en rekke utgaver.

I 2002 etablerte Stortinget Abelprisen, en internasjonal matematikkpris til ære for Niels Henrik Abel, og 23. mai deles Abelprisen ut for 21. gang. Prisen går hvert år til en internasjonalt anerkjent forsker som har utmerket seg i matematikk. Abelprisen er blitt en av de absolutt fremste prisene i matematikkens verden og regnes som matematikkens «Nobelpris». Samtidig deles det ut en pris til en matematikklærer som har utmerket seg, oppkalt etter Abels lærer; Holmboeprisen.

Hva mer kan Norge gjøre?

Abelstyret, som står for den praktiske gjennomføringen av disse prisene, har også ansvar for å stimulere interessen for matematikk og realfag blant barn og unge og for å heve matematikkfagets status i samfunnet. Abelstyret støtter en mengde tiltak for å bedre matematikkundervisningen på alle nivåer, som utarbeidelse av nyskapende undervisningsmateriale, motiverende matematikk-konkurranser på ungdomsskole og videregående, og studentgrupper som organiserer leksehjelp for ungdom, for å nevne noen.

Hva tenker kunnskapsminister Tonje Brenna om å stake ut en ny kurs for å koordinere alle tiltakene som retter seg inn mot barn og unge?

Ingrid K. Glad og Kristin Vinje

Så er spørsmålet, hva mer kan Norge gjøre?

Vi trenger definitivt flere unge som interesserer seg for matematikk og naturfag, for å løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor i fremtiden. Vi har alle et ansvar for å fremsnakke realfagene og lærerne overfor barn og unge, og formidle hvilke spennende utsikter det ligger i å studere realfag på universitetsnivå. Men enda viktigere er politisk ansvar. Vi hadde en nasjonal realfagsstrategi som ble avsluttet i 2019. Mange av tiltakene videreføres, men problemet er ikke løst.

Hva tenker kunnskapsminister Tonje Brenna om å stake ut en ny kurs for å koordinere alle tiltakene som retter seg inn mot barn og unge, for at vi skal lykkes bedre i fremtiden?