Debatt

Afghanistankomiteen: Bistand virker også i land vi ikke liker

Norske myndigheter er blant de få som holder fast ved et høyt bistandsnivå til Afghanistan. Nå bør regjeringen trappe opp igjen regionbevilgningen i statsbudsjettet, der den langsiktige bistanden ligger, skriver Liv Kjølseth i et svar til Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

Ahmad Vali er 9 år og jobber på åkrene i utkanten av Herat i Afghanistan. Liv Kjølseth frykter for konsekvensene av at det når er kuttet i regionbevilgningene til landet. 
Ahmad Vali er 9 år og jobber på åkrene i utkanten av Herat i Afghanistan. Liv Kjølseth frykter for konsekvensene av at det når er kuttet i regionbevilgningene til landet. Foto: Ebrahim Noroozi/AP Photo/NTB
Liv Kjølseth
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

«I Afghanistan regjerer Taliban og saboterer skular og helsesystem bistand har bidratt til å bygge opp. […] Vi har gitt milliardar av kroner i bistand, og no handlar dei heilt motsett av det som var intensjonane våre. Og verdiane våre», skriver Norad-direktør Bård Vegar Solhjell i Altinget den 10. juni.

Solhjell stiller spørsmålet om det ikke bare er å si stopp og kutte bistanden og konkluderer med at det ikke finnes noe fasitsvar på hva som er den rette reaksjonen når mottakerland ikke gjør som vi vil.

Heller ikke Afghanistankomiteen vil forsøke noen fasitsvar på dette, men vi kan bidra med det vi mener er nyttig innsikt i hva slags resultater det er mulig å oppnå.

Sterkt etterspurt

Afghanistankomiteen har drevet bistandsprosjekter under skiftende regimer i Afghanistan i over 40 år. Vårt største program, finansiert av norske myndigheter, Empowering Rural Afghanistan (ERA), representerer en bred vifte av prosjekter innen helse, utdanning, matsikkerhet, beredskap og krisehåndtering samt naturressursforvaltning, med dialog og konflikthåndtering som en rød tråd.

Programmet er rullet ut i vanskelig tilgjengelige distrikter i provinsene Badakhshan og Ghazni. Vår erfaring er at bredt anlagte programmer som møter flere utfordringer samtidig, er sterk etterspurt i afghanske lokalsamfunn.

Afghanistan er et av verdens fattigste land. En sluttgjennomgang av ERA viser oppsiktsvekkende gode resultater innen levekår, landbruk og matsikkerhet.

  • 65 prosent av programdeltagerne oppgir at de har fått bedre levekår, mot 38 prosent i 2019, som var det første året med ERA.
  • 86 prosent oppgir at de har fått flere muligheter til å bedre sine egne levekår, mot 24 prosent i 2019.

Menneskelig kapital

ERA representerer en investering i både menneskelig, naturlig, finansiell og fysisk kapital.

  • Gjennom opplæring av småbønder i klimasmart landbruk og innovative landbruksmetoder oppgir 74 prosent at de har blitt dyktigere til å planlegge og gjennomføre egne jordbruksprosjekter.
  • I 2022 fikk 1 236 menn og 784 kvinner opplæring i beredskap og katastroferespons.
  • 64 prosent oppgir at de har blitt bedre i stand til å forberede seg og respondere effektivt på naturkatastrofer.

Dette er den menneskelige kapitalen. 

Opplæring i dialog og konflikthåndtering forebygger konflikter knyttet til vann og jord, en av de vanligste årsakene til nettopp konflikt i Afghanistan. 

Liv Kjølseth
Generalsekretær i Afghanistankomiteen

Krisehåndteringskomiteer og selvhjelpsgrupper for kvinner bygger på eksisterende sosiale nettverk i lokalsamfunnet der innbyggerne kommer sammen for å finne felles løsninger på praktiske problemer og utveksle kunnskap og erfaringer. Målet for selvhjelpsgruppene er at kvinner i større grad skal kunne delta i det økonomiske og sosiale liv i sine lokalsamfunn. 

Dette gjøres gjennom tilskudd og opplæring til fjærkrehold, dyrking av sopp, butikkdrift, broderi, skreddersøm, strikking og videreforedling av frukt og grønnsaker. Gruppene driver også med sparing og lån.

  • 94 prosent av deltagerne oppgir at de har fått økte inntekter som resultat av prosjektet.
  • 95 prosent oppgir at de har fått nye ferdigheter innen for eksempel forretningsdrift, hygiene, familieplanlegging, konflikthåndtering, ernæring og lesing og skriving.

Bidrar til forsoning nedenfra

Opplæring i dialog og konflikthåndtering forebygger konflikter knyttet til vann og jord, en av de vanligste årsakene til nettopp konflikt i Afghanistan. Slik bidrar ERA til forsoning nedenfra. Innbyggerne kommer sammen for å bygge tillit på tvers av etnisitet, kjønn og alder. Dette, sammen med selvhjelpsgruppene, utgjør den sosiale kapitalen. 

Målet for selvhjelpsgruppene er at kvinner i større grad skal kunne delta i det økonomiske og sosiale liv i sine lokalsamfunn, skriver Liv Kjølseth. Bildet er fra hverdagslivet i Kabul i juni. 
Målet for selvhjelpsgruppene er at kvinner i større grad skal kunne delta i det økonomiske og sosiale liv i sine lokalsamfunn, skriver Liv Kjølseth. Bildet er fra hverdagslivet i Kabul i juni.  Foto: Rodrigo Abd/AP Photo/NTB

Naturlig kapital omfatter ressurser og naturressursforvaltning.

  • Småbønder i programmet oppgir at de har tatt i bruk 72 prosent av den dyrkbare jorden sin i 2022. Det nasjonale gjennomsnittet er på 41 prosent.
  • 66 av programdeltagerne oppgir at de har begynt å praktisere klimasmart landbruk.
  • Over 87 prosent av programdeltagerne oppgir at tre- og skogplanting nå foregår i deres lokalsamfunn.

Afghanistan er hardt rammet av klimaendringene med både tørke og flom som resultat.

  • 79 prosent av småbøndene som deltok i ERA oppgir økt produktivitet.

Kombinasjonen av nye jordbruksmetoder og utdeling av frø som er tilpasset den nye virkeligheten i Afghanistan gjør avlingene rikere, og småbønder i programmet produserer et overskudd av mat som de kan selge på det lokale markedet. I tillegg spiser de mer selv.

  • I 2022 oppgav 34 prosent av deltagerne at de har tilfredsstillende forbruk av mat, mens 39 prosent har nesten akseptabelt forbruk, mot 26 prosent som regnes som lavt forbruk.
  • I 2019 var forholdende motsatt – 68 prosent hadde et lavt forbruk, mens 24 prosent hadde et nesten akseptabelt forbruk. Kun 8 prosent hadde da et akseptabelt forbruk av mat.

Fysisk kapital

Når det gjelder den fysiske kapitalen, er infrastrukturprosjekter en viktig del av programporteføljen. Bygging og restaurering av vanningskanaler og demninger bidrar til den økte produktiviteten og gir også midlertidige jobbmuligheter for medlemmer av lokalsamfunnet.

  • 50 prosent av prosjektdeltagerne oppgir at slike prosjekter var gjennomført der de bodde. Disse prosjektene gjør også at avlingene er mindre utsatt for flom, og 66 prosent av prosjektdeltagerne oppgir at det er gjennomført infrastrukturprosjekter som styrker beredskapen i deres område. 

De ulike jobbmulighetene disse prosjektene fører med seg kombinert med de forretningsmulighetene som åpner seg gjennom selvhjelpsgruppene gjør at familiene oppgir økt finansiell kapital. Ikke minst er det viktig at flere familier gjennom disse prosjektene har fått to inntekter. 

Alt dette er resultater som er oppnådd i stor grad etter Talibans maktovertagelse og viser hva slags handlingsrom som fortsatt finnes. 

Liv Kjølseth
Generalsekretær i Afghanistankomiteen

  • I 2020 oppgav 36 prosent at inntektene deres hadde økt som resultat av deltagelse i programmet. I 2022 hadde denne andelen økt til hele 82 prosent.

Alt dette er resultater som er oppnådd i stor grad etter Talibans maktovertagelse og viser hva slags handlingsrom som fortsatt finnes. Sterk lokal forankring og lokal deltagelse i hele programsyklusen, fra identifisering av behov til evaluering av sluttførte prosjekter sikrer lokalt eierskap og øker bærekraften i prosjektene. 

Kutt i den langsiktige bistanden

Norske myndigheter er blant de få som holder fast ved et høyt bistandsnivå til Afghanistan. Samtidig har også norske myndigheter kuttet i den langsiktige bistanden til fordel for kortsiktig humanitær innsats, noe som er uegnet til å møte de komplekse utfordringene Afghanistan står ovenfor etter årtier med krig, og stadig større konsekvenser av klimaendringer som flom, og tørke.

Utdeling av matkurver og kontanter er livsredende, men ikke bærekraftig på sikt. Derfor bør regjeringen trappe opp igjen regionbevilgningen i statsbudsjettet, der den langsiktige bistanden ligger. Sammensatte tiltakspakker som er lokalt tilpassede og basert på lokal kunnskap og teknologi, kan gi gode resultater, også i land styrt av regimer vi ønsker å ta avstand fra. 

Utdeling av matkurver og kontanter er livsredende, men ikke bærekraftig på sikt. 

Liv Kjølseth
Generalsekretær i Afghanistankomiteen


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00