Agenda: Skylapper i helsedebatten

Hvor mye ledig kapasitet har de private?

Helseforetakene kjøper årlig private tjenester for 17 milliarder i dag. En betydelig sum, men langt mindre enn sykehusenes budsjetter på over 200 milliarder samlet. Det er også lengre ventetid og flere brudd på pålagte frister hos private aktører. Det er derfor også grunn til å spørre hvor stor den ledige kapasiteten hos de private firmaene faktisk er, selv innenfor denne rammen.

Det blir neppe betydelig flere sykepleiere av at logoen til et privat firma står trykket på uniformen.

Helsepersonellkommisjonen slår ettertrykkelig fast at den begrensende faktoren i helsevesenet er mangel på helsefagarbeidere, sykepleiere, leger og annet helsepersonell. Det blir neppe betydelig flere sykepleiere av at logoen til et privat firma står trykket på uniformen. Det er tunge rekrutteringstiltak som skal til for å løse den pågående krisen.

Bjørøen skriver at kommersielle i helsetjenesten ikke er en trussel. Men også Bjørøen, og andre på høyresiden, burde være enig i at kommersielle helsetjenester kan ha flere utfordrende sider.

800.000 har privat helseforsikring

Særlig gjelder dette om det offentlige ikke har kontroll over prioriteringen av ressurser, eller at det drives parallelle, tilsvarende tilbud samme sted. Knapphet, ikke uendelig med ressurser er utgangspunktet, og disse ressursene må prioriteres etter helsemessige behov.

Lite tyder på at konkurransen i seg selv gir økt kvalitet. De ulike delene av velferdssystemet bør supplere hverandre innenfor et system av helhetlige og faglige prioriteringer, ikke konkurrere med hverandre.

Lite tyder på at konkurransen i seg selv gir økt kvalitet.

Enda mer krevende blir det om konkurrerende tilbud skiller mellom uføretrygdede Anne, utslitt og syk etter et langt yrkesliv med tunge løft, og Synnøve med privat helseforsikring og godt betalt kontorjobb. Over 800.000 nordmenn har privat helseforsikring, og antallet har skutt i været de siste 20 årene. Gjennom forsikringene er de som har betalt, sikret en plass langt fram i køen i privat helsevesen.

NHH-professor og tidligere Høyre-statsråd Victor Norman uttrykte alvoret i dette krystallklart, i DN nylig: «Sluttresultatet vil uvegerlig bli at den offentlige delen av helse- og omsorgssektoren vil forvitre – fortrengt og glemt av fornøyde middelklassekunder i de nye, kommersielle helseklyngene.»

To milliarder ekstra til sykehusene

Den nye helseministeren, Jan Christian Vestre, har sagt at regjeringens mål er en markant nedgang i ventetiden i 2024 og 2025. I revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram denne uken, ble det satt av to milliarder ekstra til sykehusene og en vifte av tiltak, fra kvelds- og helgeåpne poliklinikker til mer heltid og bedre arbeidstidsordninger.

I et hjørne av denne satsningen, ligger også at det åpnes for økte innkjøp fra private leverandører. Men ikke som en magisk medisin, og innenfor rammen av offentlig finansiering, prioritering og organisering.

Kortere ventetider er først og fremst viktig for alle som står i smerter, eller må være hjemme fra jobb. Men det har også, potensielt, en svært viktig side på systemnivå: Det kan bidra til å øke oppslutningen om det felles helsevesenet, og motvirke forvitringen som Victor Norman advarer mot.