Debatt

Agenda: Skylapper i helsedebatten

Kommersiell helse er ingen magisk medisin mot helsekøene, selv om høyresidens tro på tiltaket er kruttsterk. Det skriver Axel Fjeldavli, rådgiver i Agenda, i et svar til Civita.

Helseminister Jan Christian Vestre vil gjerne bruke private for å redusere ventetidene, men er klar på at de offentlige helseforetakene skal ha full kontroll.
Helseminister Jan Christian Vestre vil gjerne bruke private for å redusere ventetidene, men er klar på at de offentlige helseforetakene skal ha full kontroll.Foto: Terje Pedersen / NTB
Axel Fjeldavli
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Den kanskje viktigste oppgaven til helsepolitikerne våre framover er å få ned ventetidene for behandling. Tallenes tale er tydelig nå: Siden før pandemien har ventetiden gått oppover. Å gjøre situasjonen bedre for de som må gå med smerter, er en kjerneoppgave for helsepolitikken.

Og på dette området har ikke politikken lyktes godt nok.

Den siste uken har flere fra høyresiden løftet debatten om kommersielle velferdsbedrifter. På Høyres Facebook-side løftes private helsetjenester som hovedsvaret på økte ventetider. Til VG løfter Høyres Tone Trøen økt innkjøp fra private innen somatikk, som sitt svar for å få ned helsekøene.

Her i Altinget argumenterer Civitas Henrik Bjørøen for at kommersielle helseaktører gir økt mangfold, robusthet og kostnadseffektivitet. I Høyres alternative statsbudsjett fra i vinter ble det satt av 300 millioner til økte innkjøp fra private, men ikke økte driftsbudsjetter i sykehusene.

Denne tilnærmingen til helsepolitikken er for lettvint.

Les også

Hvor mye ledig kapasitet har de private?

Helseforetakene kjøper årlig private tjenester for 17 milliarder i dag. En betydelig sum, men langt mindre enn sykehusenes budsjetter på over 200 milliarder samlet. Det er også lengre ventetid og flere brudd på pålagte frister hos private aktører. Det er derfor også grunn til å spørre hvor stor den ledige kapasiteten hos de private firmaene faktisk er, selv innenfor denne rammen.

Det blir neppe betydelig flere sykepleiere av at logoen til et privat firma står trykket på uniformen.

Helsepersonellkommisjonen slår ettertrykkelig fast at den begrensende faktoren i helsevesenet er mangel på helsefagarbeidere, sykepleiere, leger og annet helsepersonell. Det blir neppe betydelig flere sykepleiere av at logoen til et privat firma står trykket på uniformen. Det er tunge rekrutteringstiltak som skal til for å løse den pågående krisen.

Bjørøen skriver at kommersielle i helsetjenesten ikke er en trussel. Men også Bjørøen, og andre på høyresiden, burde være enig i at kommersielle helsetjenester kan ha flere utfordrende sider.

800.000 har privat helseforsikring

Særlig gjelder dette om det offentlige ikke har kontroll over prioriteringen av ressurser, eller at det drives parallelle, tilsvarende tilbud samme sted. Knapphet, ikke uendelig med ressurser er utgangspunktet, og disse ressursene må prioriteres etter helsemessige behov.

Lite tyder på at konkurransen i seg selv gir økt kvalitet. De ulike delene av velferdssystemet bør supplere hverandre innenfor et system av helhetlige og faglige prioriteringer, ikke konkurrere med hverandre.

Lite tyder på at konkurransen i seg selv gir økt kvalitet.

Enda mer krevende blir det om konkurrerende tilbud skiller mellom uføretrygdede Anne, utslitt og syk etter et langt yrkesliv med tunge løft, og Synnøve med privat helseforsikring og godt betalt kontorjobb. Over 800.000 nordmenn har privat helseforsikring, og antallet har skutt i været de siste 20 årene. Gjennom forsikringene er de som har betalt, sikret en plass langt fram i køen i privat helsevesen.

NHH-professor og tidligere Høyre-statsråd Victor Norman uttrykte alvoret i dette krystallklart, i DN nylig: «Sluttresultatet vil uvegerlig bli at den offentlige delen av helse- og omsorgssektoren vil forvitre – fortrengt og glemt av fornøyde middelklassekunder i de nye, kommersielle helseklyngene.»

To milliarder ekstra til sykehusene

Den nye helseministeren, Jan Christian Vestre, har sagt at regjeringens mål er en markant nedgang i ventetiden i 2024 og 2025. I revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram denne uken, ble det satt av to milliarder ekstra til sykehusene og en vifte av tiltak, fra kvelds- og helgeåpne poliklinikker til mer heltid og bedre arbeidstidsordninger.

I et hjørne av denne satsningen, ligger også at det åpnes for økte innkjøp fra private leverandører. Men ikke som en magisk medisin, og innenfor rammen av offentlig finansiering, prioritering og organisering.

Kortere ventetider er først og fremst viktig for alle som står i smerter, eller må være hjemme fra jobb. Men det har også, potensielt, en svært viktig side på systemnivå: Det kan bidra til å øke oppslutningen om det felles helsevesenet, og motvirke forvitringen som Victor Norman advarer mot.

Omtalte personer

Jan Christian Vestre

Helse- og omsorgsminister (Ap), nestleder, Arbeiderpartiet
Master i jus (Universitetet i Oslo 2017)

Tone Wilhelmsen Trøen

Stortingsrepresentant Akershus (H), leder, Helse- og omsorgskomiteen
Bachelor i sykepleie (Høgskolen i Akershus, 2011)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00