Altinget ser inn i den politiske glasskula for 2023

Kalenderen viser snart 2023, og det som har vært et annus horribilis både i norsk og internasjonal politikk, er i ferd med å ebbe ut. I den forbindelse er det på sin plass å se litt fremover – for hva vil det nye året bringe?

Denne fellesanalysen er blitt etter et høyttenkende gruppearbeid mellom Altingets politiske orakler Magnus Takvam og Solveig Ruud og sjefredaktør Veslemøy Østrem, som har ført diskusjonene i pennen.

Selv om meningsmålinger ikke er valg, har dette vært et oppsiktsvekkende år når det gjelder velgervandringer. At partier som går inn i regjering faller i oppslutning det første året, er ikke noen sensasjon. Men at fallet er så formidabelt, er overraskende. Et Sp under sperregrensen og et Ap som har vært under 15 prosent, så vi ikke komme.

At Høyre til de grader er vinneren den andre overraskelsen dette spesielle politiske året. I tillegg har mange av Arbeiderpartiets velgere satt seg på gjerdet.

Når velgerne er frustrerte over partiene i posisjon og vil markere dette, er det vanlig at ytterkantene i politikken styrkes. Og selv om Frp og Rødt er stabile på målingene, har altså svært mange landet hos Høyre. Gjennomsnittlig måling for desember var over 32 prosent, noe som er 12 prosentpoeng over Høyres valgresultat i 2021. Rødt går ut av 2022 med et snitt på 7 prosent (valgresultatet var på 4,7 prosent), mens Frps snitt er på 12 prosent, noen få desimaler over valgresultatet i 2021.

Skal man forsøke å forklare noe av nedgangen, må ord som «inflasjon», «strømkrise», «krig» og «forventningsavklaring» hentes fram, men noe handler også om politisk kommunikasjon.

Også den borgerlige regjeringen møtte kriser, og måtte lede et land i nedstengning og pandemi. Men Erna Solberg ble aldri beskyldt for å være årsaken til krisen, i motsetning til det Støre og Vedum opplever nå. Krisen hadde sin entydige årsak i forhold utenfor regjeringens kontroll. Det gjaldt å berge folks liv uten at det fikk for store andre konsekvenser.