Analyse av 
Magnus Takvam

Arbeiderpartiets lederkamp spisser seg til – Støre avgjør

Debatten om endringer i Arbeiderpartiets ledelse spisser seg til før fristen for å melde inn kandidater går ut denne uka. Nå kommer kampen om posisjoner til å stå internt i valgkomiteen ledet av LOs leder Peggy Hessen Følsvik, skriver Altingets politiske kommentator Magnus Takvam. 

Skal Arbeiderpartiet velge en liten kabal eller en stor? Det er et av spørsmålene som har blitt reist. Jonas Gahr Støre trenger både en «Schjøtt Pedersen» og to sterke nestledere for å avlaste seg selv, skriver Magnus Takvam. Her er nåværende ledertrio, Kjersti Stenseng, Jonas Gahr Støre og Bjørnar Skjæran. 
Skal Arbeiderpartiet velge en liten kabal eller en stor? Det er et av spørsmålene som har blitt reist. Jonas Gahr Støre trenger både en «Schjøtt Pedersen» og to sterke nestledere for å avlaste seg selv, skriver Magnus Takvam. Her er nåværende ledertrio, Kjersti Stenseng, Jonas Gahr Støre og Bjørnar Skjæran. Foto: Javad Parsa / NTB
Magnus Takvam

Sett utenfra virker den uklare situasjonen om posisjoner som nå foregår i Arbeiderpartiet, til i seg selv å bekrefte bildet av et parti i krise.

Samtidig kan det være nødvendig å gjøre grep som smerter for å finne nye krefter og vinne tilbake tillit på lengre sikt. Om det skjer i Arbeiderpartiets tilfelle er høyst usikkert. Den interne kampen om lederverv er likevel legitim og forståelig.

Det kunne vært like ødeleggende om det var et fullstendig fravær av diskusjon om ledelse i et parti der velgerne svikter og der det ikke er utsikt til å snu stemningen.

Overraskende forslag på Tajik

For min del kom forslaget fra Rogaland om Hadia Tajik som nestleder overraskende. Mitt klare inntrykk tidligere i vinter fra kontakter i Arbeiderpartiet og regjeringsapparatet var at det sannsynlige ville bli en mindre endring, der Tonje Brenna kom inn og fylte den nestlederplassen som ble ledig da Tajik trakk seg.

For Hadia Tajik sin del, ble det sagt, ville det være for tidlig å komme tilbake helt i toppen, for deler av hennes skattesak kunne igjen komme på dagsorden og skape usikkerhet, for eksempel når Riksrevisjonen leverer sin gjennomgang av problemkomplekset i slutten av april, rett før Arbeiderpartiets landsmøte. 

Den interne kampen om lederverv er likevel legitim og forståelig.

Magnus Takvam
Politisk kommentator

Stor eller mini-kabal?

Kampen om plass i partiledelsen fikk ny dynamikk etter at Rogaland Arbeiderparti først lanserte Tajik som nestleder og lekkasjer fra Oslo-partiet tydet på støtte til en mer omfattende rokade i Ap-toppen. Plutselig ble spillet endret fra en kamp om ett ledig nestlederverv mellom Tonje Brenna og Hadia Tajik til en kamp der begge to ble tatt inn som nestledere på bekostning av nåværende nestleder Bjørnar Skjæran og partisekretær Kjersti Stenseng.

Senere formelle vedtak i Oslo Arbeiderparti ble riktignok i stedet en type kryptisk «ikke-vedtak» om endringer i ledelsen uten å liste opp navn. Også fra Rogaland kom det en del forvirrende utsagn om at fylkespartiet ikke sto så hardt på Tajik likevel.

Mine kilder i de to fylkespartiene bekrefter likevel at i Oslo er stemningen for en stor kabal fremdeles den samme. I Rogaland gjelder også det opprinnelige vedtaket om Tajik som nestleder, og at hun også er den prioriterte hvis det står om plass i sentralstyret. I Rogaland er det også mange røster som vil ha en stor kabal og bytte ut både Skjæran og Stenseng, men lokalpartiene ser seg ikke tjent med å sette det på spissen nå. 

Valgkomiteen avgjør

Den videre kampen om posisjoner vil nå foregå i valgkomiteen ledet av LOs toppleder. Utfallet er ikke gitt, stor eller liten kabal? Striden vil altså stå om to spørsmål. En stor endring der både Skjæran og Stenseng går ut. Eller en kamp om det ene ledige nestledervervet, med  Brenna og Tajik som de fremste kandidatene. 

Det vakte meget sterke reaksjoner da en del observatører i sine analyser sidestilte Giske og Tajik som «bråkmakere» og dermed uten nødvendig tillit som kreves for toppverv i  partiets ledelse.

Magnus Takvam
Politisk kommentator

En av de underliggende politiske konfliktene handler om et ekko fra Giske og #metoo-saken. Det vakte meget sterke reaksjoner da en del observatører i sine analyser sidestilte Giske og Tajik som «bråkmakere» og dermed uten nødvendig tillit som kreves for toppverv i  partiets ledelse. LO-rådgiver og tilhenger av Tajik som nestleder, Jonas Bals, reagerte meget sterkt på analysene og minnet i et avisinnlegg om hvorfor reaksjonene ble så sterke:

«Hovedgrunnen til det var jo nettopp at partiorganisasjonen i så lang tid hadde valgt å ikke gjøre noe med det mange var klar over at foregikk.» (Dagsavisen 1. mars)

Bals gikk senere åpent ut i TV2 og støttet Brenna og Tajik som nestledere.

I følge anonyme kilder i Dagbladet skal dette ha ført til sterke reaksjoner i LO, også hos Peggy Hessen Følsvik. Uansett om dette stemmer er det likevel en forhistorie bak Tajiks avgang, der LO-toppene spilte en meget aktiv rolle i hennes fall. Følsvik har riktignok i andre sammenhenger uttalt at denne typen forhistorier ikke skal stå i veien for noens kandidatur. 

Les også

Støre avgjør

Da Skjæran og Stenseng bekreftet at de begge ville stille seg til disposisjon for en ny periode, er det min vurdering at de begge hadde partileder Jonas Gahr Støres støtte. Dersom han hadde ment at partiets situasjon krever en større endring, ville han ha gitt disse to signaler om det. Jeg tolker Støres utsagn så langt om lederspørsmålet, at han ser for seg en mini-løsning med Tonje Brenna inn i toppledelsen og ingen flere: Da vil det skje en fornyelse uten unødvendig konflikt.

Kritikerne av Stenseng og Skjæran mener på den andre siden at hovedproblemet for partiet og regjeringen, er at toppledelsen både på statsministerens kontor og i partiets ledelse er for tynn og for lite handlekraftig. Jonas Gahr Støre trenger både en «Schjøtt Pedersen» og to sterke nestledere for å avlaste seg selv, og for å få  regjeringsprosjektet på bedre kjøl. 

Motargumentet er en analyse som går ut på at Tajik og Brenna begge ser seg som potensielle arvtakere etter Støre, og at partiet ikke er tjent med en årelang rivalisering i toppen. Det kanskje mest krevende for å få til en stor utskiftning, er at Nord-Norge i en slik situasjon ikke har en opplagt kandidat som partisekretær.

Selv om LO-lederen formelt leder valgkomiteen, har åpenbart partilederen avgjørende innflytelse over hvem som skal være hans nærmeste i ledelsen. Så spørsmålet er hvilke hensyn Støre vil legge mest vekt på, og hvilken analyse han mener er den rette. En forsiktig gjetning er at han vil velge den han tror skaper minst konflikt. 

 Jonas Gahr Støre trenger både en «Schjøtt Pedersen» og to sterke nestledere for å avlaste seg selv, og for å få  regjeringsprosjektet på bedre kjøl.

Magnus Takvam
Politisk kommentator

Omtalte personer

Kjersti Stenseng

Partisekretær (Ap)
Cand.mag statsvitenskap (Universitetet i Oslo 1997)

Hadia Tajik

Stortingsrepresentant (Ap), første nestleder av justiskomiteen
Master i menneskerettigheter (Kingston University 2006), master i rettsvitenskap (Universitetet i Oslo 2012)

Jonas Bals

Rådgiver, LO
Malersvenn og historiker (København Universitet)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024