Arbeidet hans har reddet millioner av mennesker. Nå er han bekymret for fremtiden

– Amerikanerne er ikke faktabaserte

Nå er Godal bekymret for amerikanernes retrett fra internasjonalt helsesamarbeid, og et skjødesløst forhold til fakta og medisinsk vitenskap. 

– Amerikanerne er ikke faktabaserte lenger. De undergraver fakta, de fremmer vaksineskepsis, og sår tvil om medisiner vi vet virker, sier Godal.

Han ber norske politikere om å vende blikket mot samarbeid i Europa. Det ser han på som den eneste måten å nå bygge beredskap på.

– Nå må vi satse, både finansielt og forskningsmessig, inn i en europeisk sammenheng. Da vil vi få raskere resultater. Det er vi helt avhengig av nå, sier Godal.

Han peker på at EU også har bedt om at Norge bidrar med midler, forskning og kunnskap i «European Vaccine Hub», et EU-samarbeid for å bedre vaksineberedskap mot smittsomme sykdommer. 

Dette har regjeringen lagt til rette for ved at Folkehelseinstituttet er blitt tilknyttet European Vaccine Hub.  

 – Har svindlet oss

Torsdag 22. januar gjennomfører USA formelt utmeldingen fra Verdens helseorganisasjon (WHO), etter beslutning fra president Donald Trump. Utmeldingen markerer et dramatisk brudd med flere tiår med amerikansk lederskap i global helsepolitikk.

Trump har lenge uttrykt dyp skepsis til internasjonale organisasjoner og multilateralt samarbeid, og har begrunnet beslutningen med at han mener globale helseutfordringer best håndteres nasjonalt heller enn gjennom felles institusjoner.

– Verdens helseorganisasjon har svindlet oss, sa Trump da han kunngjorde at USA skulle melde seg ut av Verdens helseorganisasjon i 2025.

Kritikere advarer om at uttrekningen svekker verdens evne til å håndtere pandemier, vaksinering og sykdomsovervåking, mens støttespillere i Trump-leiren framstiller det som et nødvendig oppgjør med det de ser som ineffektivt internasjonalt byråkrati.

Norge skal gjøre det vi kan

Statssekretær i Utenriksdepartementet, Andreas Motzfeldt Kravik (Ap), deler Godals bekymring om at USA forsvinner ut av samarbeid han beskriver som hjørnesteiner i norsk utenrikspolitikk.

– Vi synes det er veldig uheldig at USA nå melder seg ut av internasjonale samarbeid. Vi må ta vårt ansvar, og gjøre det vi kan for at disse institusjonene skal fungere også uten USA, sier Kravik til Altinget.

– Hva kan Norge som et lite land gjøre når verdens største økonomi forsvinner fra denne typen samarbeid?

– Noe av det viktigste vi kan gjøre nå, er å sørge for at organisasjonene som WHO, er tilstrekkelig effektive. Det kan være nødvendig med strukturelle reformer eller endringer. Særlig i FN. Det arbeidet er vi allerede sterkt involvert i. Dette er prosesser vi prioriterer og legger stor vekt på, sier Kravik.

Norge er ikke med i EUs helseunion

EUs helseunion er et samarbeid mellom EU-landene om beredskap mot helsekriser, felles innkjøp av medisiner og vaksiner, samt styrket overvåking av smittsomme sykdommer gjennom Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) og Det europeiske legemiddelbyrået (EMA).

Ordningen gjelder bare EUs medlemsland.

Norge står utenfor EUs helseunion, men deltar i deler av samarbeidet gjennom EØS-avtalen og egne avtaler.

Samtidig har det i lengre tid pågått et politisk arbeid for å knytte Norge til helseunionen. I 2023 skrev Helsedirektoratet at Norge var på «full fart» inn i EUs helseunion. 

Tre år senere er Norge fortsatt på utsiden av samarbeidet.

Helseunionen jobber blant annet med beredskap mot fremtidige helsetrusler, å sikre bedre tilgang til medisiner og bygge mer robuste helsesystemer på tvers av medlemslandene og med EØS-land som Norge.

I oktober 2025 sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) til Altinget at en avtale om tilknytning til EUs helseunion er høyt prioritert.

– Det vi vil, er å inngå en avtale som er så god som mulig for Norge. Dette har en veldig høy prioritet for meg og for mitt departement. Det er helt avgjørende for Norge at vi får dette på plass, sa Vestre.