Barth Eide om Lågendeltaet-løsning: – Dette skal egentlig ikke skje 

– Vi skal nå, som en del av prosessen, gå gjennom hvordan vi kom dit at Nye Veier var kommet så langt i planleggingen uten å ha gjort en skikkelig utsjekk på om det var greit å planlegge for å bygge gjennom et verneområde. For det bør ikke skje om igjen, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) til Altinget. 

Fredag varslet regjeringen at de åpner for å endre verneforskriften for å bygge ny motorvei med en bro gjennom Lågendeltaet naturreservat utenfor Lillehammer. De vil ha flere nye tiltak for å kompensere og redusere de negative naturkonsekvensene, inkludert å verne nye områder. 

Beslutningen gjelder den 23 kilometer lange strekningen Roterud-Storhove, som er en del av nye E6 mellom Moelv og Øyer. 

Det skjer etter at Miljødirektoratet i desember slo fast at det ikke er grunnlag for å gi dispensasjon til å bygge ny E6 gjennom naturreservatet. Ifølge dem var derfor den eneste muligheten for likevel å få bygget veistrekningen det regjeringen nå åpner for: å endre verneforskriften. 

– Dette skal egentlig ikke skje. Og det skal i alle fall være mye bedre prosesser som gjør at det skal skje veldig sjelden. Så kan jeg ikke si at det aldri vil skje, for det kan komme samfunnsmessige behov vi ikke vet om. Det kan være kraftledninger som må fram på grunn av det grønne skiftet, ikke sant. Men det skal være veldig strengt, og du må i hvert fall kompensere, sier Eide. 

Klima- og miljøministeren avviser at han har tapt en intern kamp i regjeringen mot Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet om naturen, men sier regjeringen hele veien har jobbet sammen for å finne en best mulig løsning for både naturen og samferdselsbehovene. 

Begrunnelse: Bedre løsning enn å starte på nytt eller utvide gammel vei 

Naturreservat er lovens strengeste vern. Når det likevel kan bli opphevet til fordel for en ny motorvei, er begrunnelsen til regjeringen følgende: 

De mener området trenger en ny samferdselsløsning, og at en ny vei vil bli tryggere, mer framkommelig, bedre samfunnssikkerheten og bety mye for langtransporten. Videre mener regjeringen at det ikke er en god løsning å utsette veiprosjektet og starte planleggingen på nytt. Det ville ha krevd omfattende nye planprosjekter med alternativer som ifølge regjeringen har vist seg å være uheldige, og det ville medført naturinngrep andre steder. 

Nye Veier har brukt 1,1 milliarder kroner på planleggingen av ny E6 fra Moelv til Øyer. Planleggingen har gått over 15 år. 

– Her snakker vi om planer som har ligget over lengre tid, som har kommet veldig langt. Vi tror det å starte helt fra scratch vil være feil, men at det er bedre å finne en serie tiltak som gjør at naturen kommer bedre ut totalt sett, sier miljøministeren. 

– Så en ny bro bedre for naturen enn en gammel bro? 

– Det å utvide den nåværende veien, som er overbelastet, er verre for naturen. Med den foreslåtte løsningen for ny vei, er det mye som skal gå i tunnel, og sånn sett ikke berører naturen på overflaten, mens det kommer en åpen krysning over Lågen. I dag er veldig mye mer vei åpent.

Vil begrense trafikken på gammel vei med egne tiltak 

– Veien som i dag ligger åpent, som du problematiserer her, skal noen av den fjernes eller legges i tunnel? 

– Det er ikke slik at vi skal legge flere tunneler. Men en av løsningene som er ganske aktuell som avbøtende tiltak, er en kraftig begrensning på den nåværende traseen inn til Lillehammer. Detaljene i det skal vi utvikle, men det kan være kraftig begrensning av fartsgrensen, vektbegrensning, og kanskje noen miljøgater. Det er tiltak vi ser på for å få trafikken over til den nye veien. Vi vil ikke ha en høy belastning på både den gamle og den nye veien. Tiltakene kan kanskje gå lenger enn det også, men det er ikke helt landet. 

– Du har snakket om viktigheten av arealnøytralitet og på sikt å bli naturpositive. Naturavtalen sier verden skal restaurere 30 prosent natur innen 2030. Er det aktuelt å ta noe av den gamle infrastrukturen vekk og tilbakeføre området til naturen? 

– I et prinsipielt spørsmål om ny veibygging, så er det aktuelt. Den eksisterende veien vi snakker om her går inn i et urbant strøk som allerede er nedbygd, så det høres ikke ut som løsningen her.  

– Vil det ikke bli mer belastning på fuglelivet i området med to broer som krysser Lågendeltaet enn med én bro? 

– Overraskende nok er veldig mye av fuglelivet nær den gamle broen, og det er mindre der den nye krysningen er. Det som belaster er både at broen eksisterer, men også hvor mye trafikk som er der. Hvis det blir betydelig redusert trafikk på den nåværende broen, så er det ikke sikkert den samlede belastningen fra veitrafikk blir mye større. 

Vil bedømmes på summen av naturtilstanden – ikke enkeltsaker 

– Naturreservat er lovens strengeste vern. Kritikere sier at når man går inn og endrer forskriften, kan det bli enklere å endre vernet i framtiden, så vernet ikke står like sterkt. Hva tenker du om den bekymringen?  

– Jeg tenker at det er begrunnet, og det er viktig å ha det med seg når man gjør sånne grep. Det skal være en veldig høy terskel for å gjøre det. 

– Kritiske røster i miljøbevegelsen sier du er god til å si de rette tingene om natur, men de mener retorikken ikke følges opp i praktisk politikk. Hva tenker du om den kritikken? 

– Jeg vil advare mot at man velger seg én bro eller ett dyr og sier at det er målestokken for natur. Vi må se mer systemisk på det. Det er utenkelig å si at nå er alt ferdig bygget, og at det ikke skal bli endringer i naturen i Norge. Men vi kan tenke arealnøytralt, kompensasjon, og restaurering av natur. Summen av det vi gjør for naturen, må gjøre at naturen kommer bedre ut. Vi skal ta alle kampene om enkeltsaker, men summen mener jeg vi er i ferd med å få i bedre retning. 

– Så du og din regjering vil måles på at de samlede naturverdiene man kan måle skal være bedre etter deres regjeringstid enn før? 

– Ja. Det er helt riktig. Godt oppsummert. 

SV og MDG:  «Knefall» og  «fallitterklæring» 

SV og MDG mener det er helt feil at naturen kommer bedre ut med regjeringens løsning. 

– Det er helt ubegripelig at de svekker naturvernet for å få bygget en motorvei. Det er et knefall for motorvei-interessene. Jeg hører at de prøver å grønnvaske prosjektet sitt. Miljødirektoratet sa nei til dette fordi det var i strid med verneformålet, sier Lars Haltbrekken (SV) til Altinget. 

Både han og MDG-leder Arild Hermstad, som kaller forslaget en «fallitterklæring for naturen», frykter at enkeltendringer i vern som dette svekker vernet generelt. 

– Vern må være vern. Det er en mørk dag for alle som er opptatt av naturen, for det betyr at vernevedtak ikke er noe verdt, selv ikke i møte med et såpass dårlig prosjekt der det er vanskelig å se den store samfunnsnytten. Vi har allerede en vei i området som fungerer for de aller fleste formål, sier Hermstad til Altinget. 

Både han og Haltbrekken minner om at Espen Barth Eide og Norge underskrev naturavtalen før jul, og at den forplikter til å verne og restaurere mer natur.

Høyre og Frp er fornøyde med regjeringens beslutning 

Høyres Kari-Anne Jønnes skriver i en e-post at avklaringen i dette spørsmålet ikke kom et øyeblikk for tidlig. 

– Det sagt, så er det fint at de nå endelig har avklart dette. Det er helt sentralt for videre utvikling av Oppland og det er helt sentralt for næring i hele landet, skriver Jønnes. 

Hun håper forskriftsendringen går raskt fordi Nye Veier allerede har kontrakter med underentreprenører der betalingen løper. 

Fremskrittspartiet hadde flere av samferdselsministerne under den forrige regjeringen, og satte fart på byggingen av firefelts motorvei med fartsgrense på 110 km/t. Morten Stordalen (Frp) er glad for at regjeringen åpner for å endre verneforskriften, så ny E6 kan bygges. 

– Men det er et stort «men» her. Vi forventer at man legger opp til en fullskala firefeltsvei med 110 km/t. Det vil være fremtidsrettet, og ikke bare for gårsdagens behov. Den veien her er mye viktigere enn jeg har sett noen i Oslopressen skrive om. De kaller det en hyttevei, og det er helt feil. Den er viktig for næringstransporten og næringslivet, sier Stordalen til Altinget. 

Han frykter at regjeringen åpner for å bygge tofeltsvei og skalere ned hastigheten på den planlagte veien over Lågendeltaet, selv om det ikke har kommet noen tydelige signaler om det i dagens pressemelding. 

– Jeg leser det som at det kan ligge mellom linjene når de skriver om flere avbøtende tiltak, utdyper han.