Bidrar styrer til at selskap blir mer bærekraftige?

Bærekraft og temaet miljø, samfunnsforhold og selskapsstyring (ESG), diskuteres sannsynligvis i alle styrerom, i alle bransjer, rundt i hele verden, i skrivende stund. Selskap ansetter bærekraftdirektører og -staber. De produserer bærekraft- og ESG-rapporter og definerer strategier, ambisjoner og mål, og forsøker etter beste evne å manøvrere innenfor en, tross alt, relativ ny disiplin.

Det er i ferd med å vokse frem et stort system av rapporteringspraksiser, standardiserte måltall og ratingbyråer som hjelper investorer, aksjonærene, finansinstitusjoner, og andre interessenter med å sammenligne selskapene og følge opp selskapene resultater. Vi som jobber i styrerommet, bør stille oss selv spørsmål om vi greier å tilføre dette arbeidet noe vesentlig ut over det ledelsen og de ansatte selv står for.

Begrepene

Bærekraft og det som selv på norsk stort sett omtales som ESG (Environmental, Social, and Governance eller miljø, samfunnsforhold og selskapsstyring) er begreper som brukes litt om hverandre, men som burde ha distinkte forskjellige betydninger.

Vi som jobber i styrerommet, bør stille oss selv spørsmål om vi greier å tilføre bærekraft- og ESG-arbeidet noe vesentlig ut over det ledelsen og de ansatte selv står for

Maria Moræus Hanssen
Spaltist

Bærekraft er evnen til å opprettholde et system over tid, uten å forårsake vesentlig skade på miljø, samfunn eller økonomi. ESG det rammeverket som brukes av selskap, investorer og andre interessenter for å evaluere et selskaps ytelse på områdene miljø, samfunnsforhold og selskapsstyring.

Et selskap kan i teorien score godt på ESG, men likevel ikke være bærekraftig på lang sikt.

Det kan dreie seg om et selskap som produserer et produkt som er skadelig for klimaet, men som i dag gjør sitt ytterste for å forbedre egne ESG-faktorer og greier å rapportere dette på en transparent og god måte. Olje- og gasselskap produserer for eksempel fossil energi som påviselig ikke er bra for klimaet. Men et olje- og gasselskap kan likevel være en foregangsbedrift når det gjelder innsatsen for å redusere det kortsiktige fotavtrykket av egen aktivitet.

Bærekraftarbeidet skjer i styrerommet

Oppmerksomheten rundt bærekraft og ESG i næringslivet har økt betydning de siste årene. Styret, som det øverste styrende organet i et selskap, er tenkt å spille en sentral rolle i å definere selskapets strategi innen bærekraft og selskapets ESG-ambisjoner, og i å overvåke resultatene og rapporteringen av disse.  

Typiske oppgaver innenfor bærekraft og ESG som er viktige for godt styrearbeid er:

• Utvikle en strategi innen bærekraft og ESG.
• Følge opp selskapets ESG-resultater for å sikre at det er på vei til å oppfylle sine kommuniserte mål.
• Forankre ESG-tenkning i bedriftens kultur.
• Være i dialog med selskapets interessenter som investorer, kunder og ansatte for å forstå deres forventninger og bekymringer rundt bærekraft og ESG.
• Sist, men ikke minst, sikre at selskapet rapporterer åpent og med kvalitet om sine ESG-resultater.

Risikoen for å bli god på rapportering og dårlig på innhold

Basert på de selskapene jeg selv har erfaring med, som styrearbeidene, som investor eller som interessent, har jeg grunn til å mene at det jobbes hardt og godt med bærekraft og ESG-spørsmål. Likevel føler jeg av og til at styrene jobber litt for mye med rapportering og litt for lite med substans.

Strategiarbeid og arbeid med selskaps langsiktige omstillingsbehov er krevende arbeid. Hvis selskapets kjernevirksomhet ikke er bærekraftig, skal det både klokskap og mot til for å definere veien videre. Det kan dreie seg om store investeringer i ny virksomhet som oppleves som risikofylt for selskapets aksjonærer og investorer, eller store omstillingsprosesser som oppleves som truende for selskapets ansatte.

Hvis selskapets kjernevirksomhet ikke er bærekraftig, skal det både klokskap og mot til for å definere veien videre

Maria Moræus Hanssen

ESG-rapportering egner seg i begrenset utstrekning som en måleparameter for denne type strategiske omlegginger, så styret og ledelsen kan oppleve sterk motstand både internt og eksternt uten å få den drahjelp som ligger i gode ESG-resultater.

Innenfor ESG-rapportering har det vokst frem en egen industri som har som forretningsmodell å hjelpe selskapene. Styrene kan derfor få presentert profesjonelt utarbeidede og utseende rapporter, som gir komfort i og utenfor styrerommet. Dessuten finnes det allerede en innarbeidet struktur og arbeidsfordeling knyttet til kontroll og rapportering av finansielle tall som også kan anvendes for rapportering av ESG-tall.

Derimot kan det å definere veien ut av en betydelig og substansiell bærekraftutfordring oppleves som en nærmest uoverkommelig oppgave for et styre. Styrer er som alle andre organismer flinkere til å gjøre det de kan, enn å gjøre det de bør! Så det å få gode og ærlige diskusjoner i styrerommet om hvorvidt vi jobber riktig og langsiktig rundt bærekraftspørsmålene, er en oppgave styrene ikke kan ta lett på.

Aner vi en motreaksjon?

Når man i dag leser finansielle nyheter og kommentarer eller diskuterer investor-sentimentet, kan man få inntrykk av at vi ser en motreaksjon mot de siste årenes fokus på bærekraft og ESG blant institusjonelle investorer. Vi ser tegn på at noen store institusjonelle investorer er nølende til å omfavne ESG-prinsippene fullt ut.

Derimot kan det å definere veien ut av en betydelig og substansiell bærekraftutfordring oppleves som en nærmest uoverkommelig oppgave for et styre

Maria Moræus Hanssen

En fersk undersøkelse fra State Street Global Advisors viser for eksempel at hele 58 prosent av institusjonelle investorer rapporterte at ESG-hensyn ikke har topp prioritet i deres investeringsbeslutningsprosess. I tillegg hevder noen kritikere at fokuset på ESG har ført til manglende fokus på tradisjonelle finansielle resultater, og dermed investorenes avkastning.

Kanskje er det noe av den samme dynamikken vi så innenfor investeringer i energi, der den enorme oppmerksomheten på investeringer i fornybar energi kan ha gått på bekostning av nødvendige investeringer i tradisjonelle energiløsninger og fossil energi.

Utfordringen er å greie å ha to tanker i hodet samtidig og forstå at omstilling og omlegging tar tid. En påstand som man ofte hører, er at næringslivet trenger flere langsiktige investorer som evner å stå ved selskapene gjennom nødvendige omstillingsprosesser. Gode styrer skal altså evne å tiltrekke seg denne type investorer, samtidig som de jobber godt med bærekraft og ESG og sørger for at selskapet leverer god finansiell avkastning.

Det er ingen som påsto at styrearbeid alltid er lett!