Bred motstand mot at regjeringen vil legge ned klimasats

Klimasats-ordningen beskrives som populær, ubyråkratisk og viktig for å skape engasjement for klimaarbeidet i kommunene. Flere aktører ber Stortinget videreføre ordningen på permanent basis.

Da forslaget for statsbudsjett 2023 ble lagt fram, var klimasats-ordningen kuttet.
Da forslaget for statsbudsjett 2023 ble lagt fram, var klimasats-ordningen kuttet. Foto: Hanna Johre / NTB
Elisabeth Bergskaug

Regjeringens forslag om å kutte støtteordningen klimasats i statsbudsjettet møter motstand i kommunesektoren, miljøbevegelsen og flere opposisjonspartier, som Venstre, SV og MDG. 

– Det er helt feil å fjerne klimasats. Det er populært, det har fungert, og det fører til utslippsreduksjoner, sier stortingsrepresentant Ola Elvestuen (V) til Altinget. 

Klimasats har to mål: kutte utslipp og bidra til omstilling i lokalsamfunn. 1,2 milliarder skattekroner har gått til rundt 1.800 prosjekter i norske kommuner og fylkeskommuner under ordningen de siste syv årene. Ordningen er administrert av Miljødirektoratet. 

Miljøstiftelsen Zero tror regjeringen undervurderer effekten av å fjerne ordningen. 

– Det er ikke de største pengene, men det er utrolig mange kommuner som har fått tilskudd gjennom ordningen. Den stimulerer og motiverer kommuner til å være med på hele det grønne skiftet. Ved å ta bort en sånn ordning mister du gode klimatiltak, men du mister også engasjementet rundt omstilling i kommunene. Det er veldig uheldig, sier fagsjef Stig Schjølset til Altinget.

Ragnhild Hammer er klima- og miljørådgiver i Arendal kommune, og en av dem som har brukt ordningen aktivt siden den kom. Så langt har kommunen gjennomført 12 prosjekter med støtte fra klimasats.

Ved å ta bort en sånn ordning mister engasjementet rundt omstilling i kommunene