Chargepoint: Smart elektrifisering av kollektivtransport gir fordeler for hele samfunnet

For å nå klimamålene må utslippene reduseres. På dette området spiller transportsystemet en avgjørende rolle. Samtidig må vi fortsette å utvikle effektiv kollektivtransport. Økt elektrifisering kan gi svar på begge disse utfordringene. Kollektivtransport som drives av elektrisitet, fører til mindre støy og bilkøer, renere luft, lavere driftskostnader og lavere klimapåvirkning. Smart lading både forsterker disse fordelene og skaper nye.

Elektrifisering av busser i bytrafikk er allerede en selvfølge. Nå er det på tide at det offentlige og industrien tar neste trinn for å drive prosessen fremover. Ved å handle proaktivt og bygge samarbeid med aktører som transportbedrifter, nettleverandører og leverandører av ladeløsninger, kan både økonomiske og naturlige ressurser spares, og robustheten til strømnettet kan styrkes.

Tre trinn må utføres

Vi ser tre trinn med varierende vanskelighetsgrad som må utføres for en vellykket og bred elektrifisering av kollektivtrafikken og for å maksimere fordelene for samfunnet. Disse krever varierende grad av innsats fra buss- og kollektivtransportselskaper og fra elbil-industrien, men vi har et felles ansvar for å drive utviklingen fremover. Det enkleste kan gjøres først, og utviklingen kan skje trinnvis.

• Det første trinnet er trolig den lavest hengende frukten: å sikre at lading styres basert på kostnaden og behovet for hver enkelt buss, med mål om å lade så kostnadseffektivt som mulig. Med god programvare i kjøretøy og ladere, kan lading styres basert på det nøyaktige energibehovet, som bestemmes av rute, sjåfør, vær og til og med hvor ofte dørene åpnes. Bedrifter som elektrifiserer kjøretøyene sine, har større muligheter til å påvirke drivstoffkostnadene ved å styre ladingen i perioder der strømprisen er lavest. Det er bra både for det egne budsjettet og for hele strømnettet.
• Det andre trinnet er en omstilling, men når den først er gjennomført, er fordelene store: å åpne ladestasjoner for andre brukere, i og ved siden av bussdepoter, når busser ikke står til lading. På den måten kan bussoperatørene få tilbake deler av investeringen sin, samtidig som de gjør det enklere for for eksempel transportfirmaer som vil elektrifisere lastebilene sine. Krav i forbindelse med anskaffelser kan drive denne utviklingen fremover. I Oslo er det allerede i gang. Der blir bussoperatører premiert i anbudsprosesser hvis de tilbyr lading til tredjeparter. Dette «energy as a service»-konseptet kan fremskynde utviklingen og hjelpe transportfirmaer og andre bedrifter med å elektrifisere transporten sin raskere.
• Det tredje trinnet stiller høye krav til innkjøpere, men igjen er fordelene store: å bidra til et mer robust strømnett ved å bruke smarte ladere som er koblet til strømnettet. På denne måten kan en større del av ladingen omdirigeres til nattestid, noe som bidrar til å balansere strømnettet. Etterspørselen og mulighetene for slik balansering kommer til å øke kraftig de neste årene, og innkjøpere må ha dette i tankene når de investerer i ladeinfrastruktur.

Den teknologiske utviklingen går raskt, og vi har allerede kommet over mange barrierer. Programvaren er i konstant utvikling, og med den kommer nye muligheter. Kollektivtransporten spesielt har veldig gode forutsetninger for å implementere disse løsningene, da de kontrollerer en svært stor total batterikapasitet.

Gjennom samarbeid, dialog og hevede ambisjoner, kan vi få det til sammen. Vi er klare for neste trinn, og håper dere vil være med i arbeidet.

---

Dette er et oversatt debattinnlegg som opprinnelig er publisert i svenske Altinget.