Civita-rådgiver: Det er vanskelig å se hva Senterpartiet faktisk vil gjøre for Kommune-Norge

Generalistkommuneutvalget leverte nylig sine anbefalinger til kommunal- og distriksminister Sigbjørn Gjelsvik. Utredningens hovedinnhold kan enkelt oppsummeres i tre punkter:

• Det første er at norske kommuner sliter, både med å oppfylle sine lovpålagte oppgaver, men også med fremtidsutsikter knyttet til demografi og økonomisk vekst.
• Det andre er at utvalget anbefaler en fortsettelse av generalistkommunesystemet, altså at alle norske kommuner, uavhengig størrelse og forutsetninger, skal levere de samme tjenestene.
• Og det tredje, og viktigste, er at større kommuner er en forutsetning for at dette systemet skal fungere godt.

Utvalgets hovedanbefaling, å slå sammen flere kommuner, er ikke så overraskende, dersom man kjenner til bakgrunnen for kommunereformen. Større enheter, som gir større fagmiljøer, økt kompetanse og økte ressurser, styrker kommunene. 

Sliter med å levere lovpålagte tjenester

Dette tydeliggjøres av utvalget når det viser til en systematisk forskjell på de store og de små kommunene i Norge. De små kommunene sliter langt mer med å levere de lovpålagte tjenestene enn de største kommunene gjør. Dette er nok ingen nyhet, men nå er det igjen dokumentert.  

De fleste kommunene er avhengige av interkommunalt samarbeid for å løse oppgavene sine, og ingen kommuner oppfyller ansvaret sitt fullt ut. 

Skjalg Stokke Hougen
Rådgiver, Civita

Dette er et hardt slag for Senterpartiet, som er innbitt motstander av store, funksjonelle kommuner. Sigbjørn Gjelsvik avfeide hele resonnementet i Politisk kvarter, og påpekte at også Oslo har problemer. Her trakk han frem det rekommunaliserte Ullern helsehus, som har høstet mye kritikk for måten pasienter er blitt behandlet på.

Gjelsvik pekte dermed på et annet problem, nemlig den rødgrønne iveren etter å underlegge alle velferdstjenester offentlig drift. Vi vet at det finnes problemer med tjenester også i Oslo, og det er ikke bra, men det er helt irrelevant i denne konteksten. I henhold til generalistkommuneprinsippet er Oslo flinkest i klassen.

Ingen oppfyller ansvaret

Selv om utvalget anbefaler å videreføre dagens system, med generalistkommuner, kommer det tydelig frem at systemet ikke fungerer slik det skal. De fleste kommunene er avhengige av interkommunalt samarbeid for å løse oppgavene sine, og ingen kommuner oppfyller ansvaret sitt fullt ut. Graden av oppfyllelse av kommunenes lovfestede krav, varierer mellom 50 og 99 prosent i kommunene.

Politisk redaktør i Nationen, Anne Ekornholmen, slo intetsigende fast at «kommunesammenslåing er ingen mirakelkur». Men større kommuner er et premiss for å kunne ha en differensiert oppgavefordeling. Et system med differensiert oppgavefordeling går helt enkelt ut på at kommuner får ulike oppgaver. Dette gjør man for å ta hensyn til kommunenes ulike forutsetninger.

Å hevde at større kommuner ikke løser problemer, er derfor feil. Både med dagens system og med alternativene. Større kommuner gir oss enten bedre utføring av lovpålagte oppgaver, som generalistkommuner. Samtidig er større kommuner et premiss for alternativene til generalistkommuner. 

Å få større kommuner i fremtiden virker uunngåelig, uansett system. Enten om det er et system med generalistkommuner eller alternativet med differensiert oppgavefordeling.

Skjalg Stokke Hougen
Rådgiver, Civita

Å få større kommuner i fremtiden virker uunngåelig, uansett system. Enten om det er et system med generalistkommuner eller alternativet med differensiert oppgavefordeling.

Mindre inngripende

Så hvorfor kan vi ikke ha et annet system i Norge? Differensiert oppgavefordeling vil blant annet innebære at oppgavefordelingen kan tilpasses mer fleksibelt til ulike lokale forutsetninger som geografi og befolkningsgrunnlag. Kommunene slipper dermed å gjøre alt likt, særlig når de ikke trenger det.

Dette gir en mindre inngripende og sentralisert stat.

Utvalget vil ikke anbefale et slikt system, noe det begrunner med demokratiske hensyn. En stemme i en kommune med mange oppgaver vil veie tyngre enn en stemme i en kommune med færre oppgaver, ifølge utvalget. 

Denne utfordringen vil være en bagatell, ettersom kommunene får større frihet og makt. Det vil heller gjøre at velstyrte kommuner belønnes, og at vi får et større innslag av prøving og feiling i kommune-Norge. Det er mangelvare i det norske styringssystemet i dag. Samtidig vil det styrke lokaldemokratiet og kommunene til fordel for staten.