Vidar Strømme (NIM): Fire tiltak for å forebygge og bekjempe hatefulle ytringer og hets

I disse dager avgir NIM sin årlige melding til Stortinget. Vi mener at langsiktige og systematiske tiltak trengs dersom vi skal lykkes med å bekjempe hatefulle ytringer og hets mot utsatte grupper.

Her er fire av våre tiltaksforslag:

1. Sikre registrering og videreutvikle statistikk

Uten kunnskap kan vi ikke forebygge. Statistikk om hatefulle ytringer/hets er avgjørende for å kunne iverksette treffende tiltak. I Ytringsfrihetskommisjonens gjennomgang av de studiene som finnes, viser det seg at etniske og religiøse minoriteter og funksjonshemmede er utsatt, det samme gjelder lhbt-personer. 

Et av funnene var at hatprat rettet mot samer øker jo lenger nord man kommer i Norge, hvor interessekonfliktene er mer følbare.

Vidar Strømme
Fagdirektør ved NIM

NIMs rapport om holdninger til samer og nasjonale minoriteter brakte ny kunnskap. Her fremgikk det at en betydelig andel hadde observert hatprat mot jøder, samer, romer og romani/tatere de siste 12 månedene. Et av funnene var at hatprat rettet mot samer øker jo lenger nord man kommer i Norge, hvor interessekonfliktene er mer følbare.

Nylige medieoppslag om en helt ny form for undersøkelse utfordrer også vår kunnskap. På oppdrag fra Nordic Safe Cities er mer enn 10 millioner Facebook-kommentarer analysert ved hjelp av algoritmer. Algoritmene ga som svar at 1,7 prosent av kommentarene ble ansett som «angrep», og mer enn hver fjerde av disse som «hatefulle» mot forskjellige minoriteter. Er disse tallene riktige? Vi vet mye, men ikke nok.

2. Opprette lavterskeltilbud for meldinger

Meldinger fra de som er utsatt for hets eller hatprat kan også gi oss sikrere kunnskap om hva slags hets folk utsettes for, og hvem som rammes. Det kan gi bedre grunnlag for å iverksette treffsikre tiltak. Politiet har allerede noen steder satt i gang en viktig satsing på mangfold, dialog og tillit, og dette bør gjennomføres over hele landet med særlig fokus på utsatte grupper og grupper med lav tillit til politiet.

3. Revidere straffeloven § 185

Hets og hatefulle ytringer kan ha forskjellig bakgrunn og form. I senere tid har flere saker dreid seg om kjente personer som har bedrevet utskjelling etter alkoholinntak på byen. Flere av sakene som har havnet i retten er av en annen karakter: sterkt nedsettende uttalelser i sosiale medier, gjerne knyttet til temaet innvandring.

En del av disse sakene har en sosial slagside – de som dømmes er ikke nødvendigvis de farligste haterne blant oss. Grupperinger som sprer mer gjennomtenkt hatefull ideologi, formulerer seg ofte på «smartere» måter, som gjør at de ikke kan dømmes. 

De fleste hetsende og sårende uttalelser er ikke straffbare. De må vi som samfunn selv ordne opp med, gjennom å øve opp en bedre ytringskultur og ved å bidra i diskusjoner på saklig vis.

Vidar Strømme
Fagdirektør ved NIM

Hatytringsbestemmelsen kritiseres, og det diskuteres om den bør omskrives og klargjøres. NIM mener at bestemmelsen ville ha godt av en gjennomgang fra lovgivers side. Men de fleste hetsende og sårende uttalelser er ikke straffbare. De må vi som samfunn selv ordne opp med, gjennom å øve opp en bedre ytringskultur og ved å bidra i diskusjoner på saklig vis.

4. Inkludere urfolk og nasjonale minoriteter i nye eller eksisterende handlingsplaner

Hets mot urfolk og minoriteter kan ha sammenheng med konfliktnivå i samfunnet, hvis konfliktene håndteres på en slik måte at de fører til økt polarisering.

Fosen-saken illustrerer slike mulige virkninger. Den dreier seg om interessekonflikt knyttet til begrensede goder, nemlig naturarealer.

Interessene er viktige: urfolks kulturutøvelse, generering av miljøvennlig kraft i en klimakrise, valg av næringsveier i hele landsdeler, voldsomme pengebeløp.

Temaene i denne saken kan dessuten ha stor betydning for den enkelte, rent personlig. Myndighetene må derfor behandle slike saker med klokskap og med god inkludering av berørte parter underveis. Mange vil hevde at det ikke har skjedd i Fosen-saken. 

Myndighetene må ivareta urfolk og minoriteters situasjon helhetlig og iverksette tiltak langs flere akser, herunder inkludere dem i slike handlingsplaner.