Dansk valg: «Det er dødt løp»

1. Hvorfor har Mette Fredriksen skrevet ut et nytt valg nå?

– Mette Frederiksen ble tvunget til å skrive ut valg, fordi ett av hennes støttepartier krevde det. Det liberale sentrumspartiet, som besynderlig nok heter Radikale Venstre, mistet før sommerferien tilliten til den sosialdemokratiske ettpartiregjeringen.

2. Så valget i Danmark kommer ikke på samme tid hver gang?

– Nei, i Danmark kan statsministeren skrive ut valg når hun ønsker det. Og et flertall i Folketinget kan også fremtvinge et valg ved å framsette et mistillitsvotum. Som regel vil regjeringen riktignok skrive ut valget før et slikt mistillitsvotum blir stemt over. Det er nettopp et slikt mistilllitsvotum som truet med å velte Mette Frederiksen. Det var den såkalte minksaken som var utgangspunktet for mistilliten.  

3. Så hva handler egentlig «minksaken» om?

– Under koronapandemien fryktet myndighetene at en ny variant av smitten ville spre seg fra danske minkfarmer. I verste fall kunne det føre til nye nedstengninger og til en katastrofe for dansk eksport. Derfor besluttet regjeringen  at alle mink i Danmark skulle avlives. Men regjeringen overså at den manglet lovhjemmel til å ta en slik beslutning.  Et flertall i Folketinget vedtok senere den nødvendige loven, men en kommisjonsundersøkelse uttalte skarp kritikk av regjeringens håndtering av saken.

4. Dere har en sperregrense på to prosent, og svært mange partier stiller til valg. Hva gjør det med det politiske landskapet i Danmark?

– Danmark har lav sperregrense – til gjengjeld er det vanskelig å få lov å stå på stemmeseddelen: Det krever 20.000 bekreftede underskrifter fra velgere. Den lave sperregrensen gir selvsagt et mangefasettert politisk landskap. Og denne gangen er det tydeligere enn ved mange tidligere valg, da det er hele 14 partier som står på  stemmeseddelen. Flere av dem balanserer like rundt sperregrensen – og det kan få stor betydning, fordi det gir en høy risiko for at stemmer går til spille.  

Dansk Folkeparti er nær ved total nedsmelting etter en langstrakt intern konflikt. Partiet kjemper for å overleve.

Jakob Nielsen
Sjefredaktør i danske Altiget

5. Hvilke saker preger valgkampen?

– Økonomi er det store temaet i valgkampen. Det handler om hvem som best kan sikre velferdssystemet i en tid med krig, inflasjon og snart mange flere eldre. Et underliggende tema er politikernes personlige troverdighet. Og klima kan bli et viktig tema hvis Socialdemokratiet velger å stille krav om større reduksjoner i CO2-utslippet fra landbruket. Til gjengjeld tar innvandringspolitikk for en gangs skyld ikke så mye plass i valgkampen.

6. Har valgkampen budt på noen overraskelser allerede nå?

Ja! Mette Frederiksen har varslet at hun foretrekker en bred regjering over midten etter valget. Tidligere har hun sagt at hun ønsket å videreføre den sosialdemokratiske ettpartiregjeringen. Samtidig har hun gjort det helt klart at hun ikke ønsker å danne regjering sammen med Radikale Venstre, som ellers er Socialdemokratiets samarbeidspartner historisk. Hun forklarer at uenigheten om migrasjonspolitikken er for stor. Det ligger an til å bli svært vanskelige forhandlinger etter valget, fordi samtlige partier i den borgerlige blokken har avvist å delta i en regjering ledet av Mette Frederiksen.

7. Hvilke statsministerkandidater har dere?

– Mette Frederiksen er venstresidens eneste kandidat. På høyresiden har både Venstres Jakob Ellemann-Jensen og Konservatives Søren Pape Poulsen meldt seg som statsministerkandidat. Som joker spøker tidligere statsminister Lars Løkke Rasmussen, som har stiftet et nytt parti – Moderaterne – og forsøker å innta rollen som mannen i midten.

8. Inger Støjberg er også en dansk profil, med en riksrettssak og et nystiftet parti på samvittigheten. Kan historien om Støjberg oppsummeres på fem setninger?

– Ha! Nei, men jeg kan gjøre det på seks setninger: Inger Støjbergs historie er forbløffende og kanskje også betegnende for hvordan sosiale medier skaper nåtidens politiske stjerner. I 2021 ble Støjberg dømt til 60 dagers fengsel og ekskludert fra Folketinget for å ha tvunget igjennom ulovlige beslutninger mens hun var minister. Hun sonet straffen i sitt eget hjem med fotlenke – men hun brukte tiden til å bygge opp sitt personlige brand. Og i juni 2022 stiftet hun et nytt parti: Danmarksdemokraterne. Hun sier selv at partiet ikke er et protestparti, men et borgerlig sentrumsparti, som er klar til å delta i en ny regjering. Merkesaken over alle er konflikten mellom by og land – Inger Støjberg kjemper med egne ord mod «de fine københavnske salonger». Støjberg er suverent den mest populære danske politikeren på Facebook, og ifølge målingene kan hun komme til å få cirka 10 prosent av stemmerne. Da vil hun bli en bli en avgjørende maktfaktor på den borgerlige fløyen.

9. Hva overrasker deg mest med dansk politikk?

Inger Støjbergs lyn-comeback er absolutt en stor overraskelse. Det er også en overraskelse at valget overhodet blir spennende, for så sent som for seks måneder siden så Mette Frederiksen ut til å bli en temmelig sikker vinner. Forklaringen er nettopp Inger Støjberg, som ser ut til å være i stand til å flytte stemmer over midtstreken og dermed bringe spenningen tilbake i dansk politikk. Det er også en overraskelse at Dansk Folkeparti er i livsfare – så sent som i 2015 fikk partiet 20 prosent av stemmere.

Men den største overraskelsen kommer kanskje etter valget: For uansett utfallet ser det ut til at forhandlingene om en ny regjering kan bli historisk langvarige og historisk vanskelige med mange uforutsigbare aktører, Lars Løkke Rasmussen i særdeleshet. Ingen kan forutsi hvordan Danmarks neste regjering ser ut.

10. Har valgkampen budt på noen overraskelser allerede nå?

Ja! Mette Frederiksen har varslet at hun foretrekker en bred regjering over midten etter valget. Tidligere har hun sagt at hun ønsket å videreføre den sosialdemokratiske ettpartiregjeringen. Samtidig har hun gjort det helt klart at hun ikke ønsker å danne regjering sammen med Radikale Venstre, som ellers er Socialdemokratiets samarbeidspartner historisk. Hun forklarer at uenigheten om migrasjonspolitikken er for stor. Det ligger an til å bli svært vanskelige forhandlinger etter valget, fordi samtlige partier i den borgerlige blokken har avvist å delta i en regjering ledet av Mette Frederiksen.