Spaltist:  
Jette F. Christensen

Den skjulte sikkerhetstrusselen

Vi stemmer ikke nødvendigvis på enkeltkandidater eller partier. Man stemmer på en stemning. Den stemningen er det mulig å påvirke, skriver Altingets spaltist Jette F. Christensen, i denne teksten om langsiktig påvirkning og skjulte sikkerhetstrusler. 

Vi vet at langsiktig påvirkning skjer. Dersom vi velger å ikke ha en oversikt over hvordan det spiller seg ut, må vi være klar over hvilken informasjon vi trenger, skriver statsviter og Altinget-spaltist Jette F. Christensen. 
Vi vet at langsiktig påvirkning skjer. Dersom vi velger å ikke ha en oversikt over hvordan det spiller seg ut, må vi være klar over hvilken informasjon vi trenger, skriver statsviter og Altinget-spaltist Jette F. Christensen. Foto: Kristoffer Myhre
Jette F. Christensen

Krig er lett å se. Fake news er lett å avsløre. Sikkerhetstrusselen mot demokratier ligger i det vi ikke ser.

Demokratier er en trussel mot autokratier. At noen land finner fellesskap i rettsstat, fri presse, ytringsfrihet og menneskerettigheter utfordrer de som ikke gjør det. Derfor er det å velge demokrati som styresett noe som i seg selv gjør oss sårbare. Det er ikke uten grunn at en demokratisk styreform er definert som nasjonal sikkerhetsinteresse i Sikkerhetsloven. Demokrati er i seg selv et vern mot krig, uro og handelskaos. 

Russepresidenten vil jazze – elevrådslederen vil ha restriksjoner

Det er sårbart å være autokrat. Man blir utsatt for press fra intern opposisjon og det internasjonale samfunnet. Dersom man har fått posisjonen som autokrat gjennom valg, og ønsker å bygge ned maktkontroll, men ikke gjør det fort nok, kan man bli kuet av domstoler og presse. 

Det er selvsagt gørr å oppleve at man ikke bare kan bygge ned sin egen irriterende rettsstat i fred.

Jette F. Christensen
Statsviter og spaltist

I tillegg blir man utsatt for fordømmelse av det internasjonale samfunnet. Er man med i en internasjonal organisasjon, som har rettsstat og overholdelse av menneskerettigheter som formål eller forutsetning, kan man også bli utsatt for sanksjoner.

Forholdet mellom aspirerende autokratier og demokratier kan egentlig sees på som forholdet mellom russepresidenten og elevrådslederen. Russepresidenten vil jazze, elevrådslederen kommer løpende med regler, restriksjoner og begrensninger. Det er selvsagt gørr å oppleve at man ikke bare kan bygge ned sin egen irriterende rettsstat i fred.

Spaltister hos Altinget Løvebakken

Hver søndag publiserer Altinget Løvebakken en tekst skrevet av en av våre spaltister aktuell politisk debatt, demokratiutvikling, velgeradferd og internasjonale forhold. 

Dette er spaltistene våre i 2023:

  • Jette F. Christensen, statsviter, skribent og leder av Riksvalgstyret, tidligere stortingsrepresentant (Ap)
  • Bård Vegar Solhjell, direktør i Norad, tidligere direktør i WWF og stortingsrepresentant (SV)
  • Hadle Bjuland, leder for Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU)
  • Monica Mæland, direktør i Bergen næringsråd, tidligere statsråd (H)
  • Johannes Bergh, valgforsker og fagsjef ved Institutt for samfunnsforskning. 
  • Sandra Borch, landbruks- og matminister (Sp)

Målet er å så tvil

Derfor er det et poeng å påføre demokratier skade. Destabilisere dem, få dem til å bli irrelevante og få folk der til å tvile på institusjonene som holder styresettet oppe. 

Nå er det kampen om stemningen som gjelder. Følelsen av at noe ikke er som det skal.

Jette F. Christensen
Statsviter og spaltist

Det er hele forretningsideen til fake news, valgpåvirkning og narrativstyring fra fremmede stater. Målet er ikke å få Erna eller Jonas valgt (beklager å måtte jekke ned selvbildet deres, men for aspirerende autokrater er det samma det hvem av dem som vinner). Målet er ikke å få noen aktører valgt eller valgt bort, målet er å så tvil om institusjonene de blir satt til å styre og systemet som fikk dem i posisjon.

Å spre løgner eller fake news som er lett å avsløre i åpne liberale demokratier, er passé. Nå er det kampen om stemningen som gjelder. Følelsen av at noe ikke er som det skal. Mistanken om at noen kan være korrupt eller urettferdig eller at noen ønsker å frata noen noe.

Ekstern påvirkning er effektivt

Ethvert samfunn har legitime interessemotsetninger. Problemet med påvirkningsaksjoner om narrativ, er at denne type uenighet gjerne blir brukt for å øke splittelse og flytte legitim aggresjon mot enkeltpolitikere eller forslag, over på systemer og institusjoner. En politiker du ikke har tillit til, kan du bare kaste. Et politisk forslag du er uenig i, kan du demonstrere mot. Det er når demonstrasjonene begynner å handle om skjulte motiver eller korrumperte institusjoner det begynner å vakle.

Problemet med ekstern påvirkning er at det er så effektivt. Fordi noen ganger finnes reelle skjulte motiver og reelle systemsvakheter. Selvsagt må det demonstreres mot og bekjempes. Det kan føre til at de som påpeker at disse operasjonene foregår i seg selv, blir utsatt for mistenkeliggjøring. Allerede der er det 1–0 autokrati–demokrati.

Hele debatten viser hvordan mistenkeliggjøring av motiver både fra regjering og forskningsinstitutt kan vokse fort.

Jette F. Christensen
Statsviter og spaltist

Men stemmer på en stemning – og den er det mulig å påvirke

FFI opplevde dette i fjor under lanseringen av den mye omtalte rapporten om scenarioer for påvirkning av valg. I rapporten ble det illustrert fiktive eksempler på måten det er mulig å destabilisere norsk offentlighet. Rapporten og avsendere ble tatt til inntekt for å ha politiske motiver for valg av scenarier. Hele debatten viser hvordan mistenkeliggjøring av motiver både fra regjering og forskningsinstitutt kan vokse fort. Det er lett å utnytte. 

Regjeringen har både tiltaksplan og arbeidsgruppe mot valgpåvirkning. Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Politiets sikkerhetstjeneste har til og med en brosjyre om valgpåvirkning til kandidater som stiller til valg. DSB og Medietilsynet utvikler informasjonsmateriell og forbrukervennlige råd om desinformasjon og falske nyheter for å styrke befolkningens kritiske medieforståelse i forkant av valget. Vi har sivil oversikt over materiell, militær og cyberangrep.

Kartleggingen og analysen etter forrige stortingsvalg fant ikke direkte valgpåvirkning. Den fant derimot forsøk fra utenlandske aktører om å spre desinformasjon og at demokratier opplever betydelig informasjonspåvirkning med lav intensitet over tid. Det er den som skifter stemninger. Det er den som begraver tillit og destabiliserer. Vi stemmer ikke nødvendigvis på enkeltkandidater eller partier. Man stemmer på en stemning. Den stemningen er det mulig å påvirke.

Vi må ha oversikt over langsiktig påvirkning

Vi vet at langsiktig påvirkning skjer. Dersom vi velger å ikke ha en oversikt over hvordan det spiller seg ut, må vi være klar over hvilken informasjon vi mangler.  

Jette F. Christensen
Statsviter og spaltist
Det er den type påvirkning vi ikke vet noe særlig om. Det er ingen som er satt til å ha løpende oversikt og situasjonskartlegging over dette. Sverige har innført psykologisk forsvar og la frem innretningen under NSMs Sikkerhetskonferanse denne uken. Det kan godt hende det ikke er et foretrukket system for oss. En åpenbar svakhet med å etablere en slik enhet, er at den i seg selv kan bli gjenstand for mistenkeliggjøring. Men dersom den er underlagt demokratisk kontroll og transparens, kan det være noe som kan hjelpe oss i å skaffe oversikt.

Vi vet at langsiktig påvirkning skjer. Dersom vi velger å ikke ha en oversikt over hvordan det spiller seg ut, må vi være klar over hvilken informasjon vi mangler.  

Sikkerhetstrusselen mot demokratier øker for hvert land som forlater styresettet. Da blir det stadig flere som tjener på å destabilisere oss. For å møte det må vi ha en omforent forståelse og motstandsdyktighet mot spredning av falske narrativ. Som vi kan være enig om – hvis ikke tjener det til motsatt effekt.

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00