Desinformasjon i supervalgåret

Halvparten av verdens befolkning i stemmeberettiget alder skal gå til stemmeurnene i 2024 – året som blir kalt rekordåret for politiske valg. Man kan se på det som et jubelår for demokratiske styresett, men det er også en seriøs test som selv robuste demokratier er svært bekymret for.

Syv av verdens mest folkerike land, USA, Russland, Mexico, India, Pakistan, Bangladesh og Indonesia skal stemme frem sine folkevalgte ledere i år, i tillegg til valget til Europaparlamentet, for å nevne noen av de største valgene. Omlag fire milliarder mennesker skal ta stilling til hvem som skal være deres folkevalgt i mer eller mindre frie valg, og valgresultatene fra 2024 vil ha konsekvenser for verden i lang tid fremover.

Taiwan har allerede gjennomført sitt presidentvalg, hvor kinesiske påvirkningskampanjer har vært utfordrende. På lørdag gikk seieren til det sittende regjeringspartiet DPP og dets Beijing-kritiske presidentkandidat Lai Ching-te.

Mulighetene for at falske nyheter, deepfakes og AI-styrte bots skal mislede velgerne er mange. Likevel må man være spesielt oppmerksom på politikernes rolle. Forskning har vist at politikere har en helt sentral rolle i spredning av feil- og desinformasjon, som jeg skriver om i dette kapittelet. I supervalgåret 2024 er det særlig tre temaer som vi bør være oppmerksomme på:

1. Politikere som bruker feilinformasjon for å svekke motstandere, diskreditere journalister og svekke tiltroen til valgsystemet
2. AI-generert feilinformasjon
3. Plattformselskapers manglende åpenhet og svekkede systemer for innholdsmoderering

Politikernes ansvar

Politikere har et særlig ansvar, siden feilinformasjon fra politiske eliter ofte har større påvirkning enn det som kommer fra andre aktører. Politikere har en sterkere spredningskraft enn eksempelvis falske sosiale media-poster fra vanlige folk, påvirkning fra utenlandske aktører eller økonomiske svindlere som skal selge deg bitcoin.

Tilhengerne av disse politikerne er også tilbøyelig til å handle basert på feilinformasjon

Bente Kalsnes
Professor ved Høyskolen Kristiania

Som Rasmus Kleis Nielsen skriver: folk gir mer oppmerksomhet til det prominente politikere sier, og tilhengerne av disse politikerne er også tilbøyelig til å handle basert på feilinformasjon. Tenk bare på noen eksempeler fra USA: Millioner av amerikanere (særlig republikanske velgere) tror valgjuks førte til at Donald Trump tapte og Joe Biden vant presidentvalget i 2020, at menneskelig aktivt ikke påvirker klimaendringene, at risikoen ved Covid-19 vaksinen er større enn fordelene.

Felles for alle disse eksemplene er at feilinformasjonen kommer fra toppen. Vi har også sett eksempler på politikere som har brukt begrepet falske nyheter som et våpen for å svekke oppslutning og tiltro til politiske motstandere og journalister. I likhet med hvordan de tyske nazistene brukte begrepet ‘Lügenpresse’ for å diskreditere mediene, har politiske aktører som Filippinenes tidligere president, Rodrigoue Duterte eller Ungarns statsminister Viktor Orbán, brukt merkelappen falske nyheter for å sverte journalister og artikler de ikke liker.