Spaltist:  
Øystein Eriksen Søreide

Det er ikke kunstig intelligens som vil ta jobben din, det er en person som bruker kunstig intelligens

I forrige uke kom en ny versjon av ChatGPT. Skal vi være ordentlig redde nå? spør Altingets faste spaltist Øystein Eriksen Søreide i dette innlegget.

– Løsningen
baserer seg på informasjon skapt av mennesker, med alle de feil og mangler
mennesker har. Det betyr at ChatGPT gjentar unøyaktigheter og fordommer, og at
den uten blygsel vil påstå at noe som er helt feil faktisk er sant, skriver Øystein
Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia i dette innlegget.
– Løsningen baserer seg på informasjon skapt av mennesker, med alle de feil og mangler mennesker har. Det betyr at ChatGPT gjentar unøyaktigheter og fordommer, og at den uten blygsel vil påstå at noe som er helt feil faktisk er sant, skriver Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia i dette innlegget.Foto: REUTERS/Dado Ruvic/Illustration
Øystein Eriksen Søreide

Siden OpenAI lanserte sin generative meldingstjeneste ChatGPT i slutten av november i fjor, har kunstig intelligens for alvor blitt en del av samfunnsdebatten. Et søk i mediearkivet Atekst viser at norske medier har omtalt tjenesten mer enn 1200 ganger i perioden.

Duket for neste akt i debatten

Med lansering av den nye 4.0-versjonen av tjenesten er det duket for neste akt i debatten, og spør du tjenesten selv, vil den trolig kunne fortelle at den mener vel og ikke er en erstatning for mennesker. For det er det de fleste av kommentatorene og forskerne har konkludert med – så langt.

Nyhetssakene fra slutten av fjoråret om ChatGPT er en reise i menneskelig adopsjonsteori. De første artiklene spør om tjenesten er «et skritt på veien mot total AI-dominans?» og tegnet opp skremmebildet om at «maskinene tar over». Lærere og skoleverk kom raskt på banen og advarte mot «jukse-teknologi» da det ble klart at tjenesten var ganske god til å skrive norsk stil. En jevn strøm av forbrukerstoff fra journalister og andre som lekte seg med tjenesten fulgte gjennom juleferien.

«Er du en juksemaker?»

I januar kom løsningene som kunne avsløre bruk av ChatGPT, som reaksjon på lærernes bekymring: «Er du en juksemaker?». Samtidig ble tjenesten «forbudt» på danske universitet, mens norske utdanningspolitikere diskuterte hvordan vi selv skulle forholde oss til teknologien. I kjølvannet kom historiene om hvordan folk benyttet tjenesten konstruktivt i jobbsammenheng: til utvikling av grovutkast til tekster, planer og kode, som støtteverktøy for å produsere nyhetsartikler, og som kilder til generelle faktaopplysninger.

I forbindelse med kvinnedagen fikk tjenesten et nytt omtaleoppsving fordi treningsdataene den generative maskinlæringsmodellen er bygget på, er skjevfordelt i disfavør av kvinner og minoriteter: «Kunstig intelligens er bygget for menn».

ChatGPT er forbløffende god til å produsere tilsynelatende feilfrie tekster i nær sagt enhver sjanger.

De fleste av oss har nå testet tjenesten, gjerne sammen med andre generative løsninger som for eksempel kan produsere bilder og illustrasjoner. Og ganske riktig: ChatGPT er forbløffende god til å produsere tilsynelatende feilfrie tekster i nær sagt enhver sjanger. Med noen få kommandoer kan tjenesten skape innhold som kunne vært produsert av et tenkende og skrivende menneske.

Litt nærmere lesning avslører at språkføringen er litt omstendelig, at der tjenesten mangler faktaopplysninger legger den inn informasjon som kunne vært sant – men som ikke er det. Og tjenesten er ikke til å stole på når det gjelder akademiske referanser – her finner den gjerne forskningsartikler som ikke finnes. Løsningen baserer seg på informasjon skapt av mennesker, med alle de feil og mangler mennesker har. Det betyr at ChatGPT gjentar unøyaktigheter og fordommer, og at den uten blygsel vil påstå at noe som er helt feil faktisk er sant.

Ikke mulig å stole helt på maskinen

Professor Morten Irgens på Høyskolen Kristiania formulerte det treffende: ChatGPT er en «pisspreikgenerator». Kunstig intelligens tenker ikke, men etterligner tekstmønstre den kjenner igjen fra millioner av eksempler den er matet med. Irgens' kollega på NTNU, Inga Strümke, som er bokaktuell med «Maskiner som tenker», trekker frem det samme: Vi omtaler kunstig intelligens som at maskinene er subjekter med egen fri vilje og bevissthet, men i realiteten er det algoritmer som kjenner igjen mønstre og som produserer et så godt svar som mulig.

Derfor er det heller ikke denne gangen mulig å stole helt på maskinen. Den høres smartere ut enn noensinne, men kan bli en kvinnefiendtlig lystløgner for et godt (eller dårlig) ord. Dette er trolig egenskaper utviklerne i OpenAI har forsøkt å løse i den nye versjonen som nå er på luften.

Åpnet for brukerbetaling

Siden november har OpenAI selv også vært gjennom en endring. Selskapet har åpnet for brukerbetaling som gir stabil tilgang til tjenesten. Og fra å være et åpent og nærmest forskningsorientert prosjekt, er selskapet nå mer tilbakeholdne med informasjon om akkurat hva algoritmen er bygget på eller hvilke metoder som er benyttet.

ChatGPT stiller oss overfor mange dilemmaer, både som individer og som samfunn.

Vi må alle forholde oss til at tjenesten finnes, være åpne om når vi bruker den, og tilpasse eksamensformer og vurderingsprosesser slik at vi som mennesker fortsetter å lære. Brukt riktig kan tjenester basert på generativ kunstig intelligens «superlade» oss. Det er ikke kunstig intelligens som vil ta jobben din, det er en person som bruker kunstig intelligens.

Må ha kunnskap og kompetanse

Som samfunn må vi legge rammene for hva slike løsninger kan brukes til, og hvilke begrensninger vi vil forvente og akseptere. Det er et fellesskapsansvar å sikre at etikk og ansvarlighet ligger i bunnen. Slik vi kunne gjøre det, må vi ha egen kunnskap og kompetanse innen feltet. Både i befolkningen, hos forskerne og hos politikerne våre.

Det er med andre ord mye ærlig arbeid å ta seg til fortsatt.

ChatGPT er forbløffende god til å produsere tilsynelatende feilfrie tekster i nær sagt enhver sjanger.

Omtalte personer

Inga Strümke

Partikkelfysiker og forsker, Institutt for datateknologi og informatikk, NTNU
Ph.D. i partikkelfysikk (Universitetet i Bergen, 2019), M.Sc., teoretisk fysikk (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 2012)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00