Dette forventer politikerne fra Forsvarskommisjonen: – Regjeringen må legge frem en plan for å nå to-prosentmålet

Hvordan skal norsk sikkerhet best ivaretas de neste 10 til 20 årene. Onsdag kommer den første Forsvarskommisjonen på over 30 år. Politikerne har klare forventninger. Les hva som vil skuffe og glede dem.

Onsdag legger Forsvarskommisjonen frem sin rapport. Det er første gang på 31 år at det kommer en slik kommisjonsrapport. Kommisjonen skal svare på syv spørsmål, om forsvarets fremtid, prioriteringer og utfordringer. 
Onsdag legger Forsvarskommisjonen frem sin rapport. Det er første gang på 31 år at det kommer en slik kommisjonsrapport. Kommisjonen skal svare på syv spørsmål, om forsvarets fremtid, prioriteringer og utfordringer. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Christina Guldstad

Hvordan det norske Forsvaret skal utvikles fremover vil i stor grad bestemmes av Forsvarskommisjonen, Totalberedskapskommisjonen og Forsvarssjefens fagmilitære råd.

Først ut er rapporten fra Forsvarskommisjonen som vil bli sentral i regjeringens arbeid med en ny langtidsplan for forsvarssektoren. 

Forsvarskommisjonen
  • Hurdalsplattformen stadfester at regjeringen vil utarbeide en bredt sammensatt
    forsvarskommisjon som bidrar til grunnlaget for neste langtidsplan for forsvarssektoren
  • Forsvarskommisjonen skal vurdere hvilke potensielle sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer Norge kan ta for best å ivareta norsk sikkerhet i et 10-20 års perspektiv
  • Kommisjonen skal synliggjøre hvilke konsekvenser dette bør ha for den videre utviklingen av forsvaret av Norge
  • Kommisjonen skal bidra til en åpen og bred offentlig debatt blant annet ved å bringe nye ideer på banen og diskutere disse i offentligheten
  • Evne til å håndtere helheten i utfordringsbildet handler også om statens og samfunnets samlede motstandskraft, og Norges evne til å stå imot et samfunnsmessig sjokk
  • Forsvarskommisjonen skal i vurderingen av slike problemstillinger se hen til, og der det er hensiktsmessig koordinere med, totalberedskapskommisjonens arbeid
  • Forsvarskommisjonen skal vurdere den sivile understøttelsen av forsvarsevnen gjennom hele krise- og konfliktspekteret, og hvilken rolle Forsvaret bør ha for å understøtte sivile myndigheter i å imøtegå sikkerhetsutfordringer under terskelen for væpnet konflikt
  • Forsvarskommisjonens arbeid og sluttprodukt skal innrettes slik at det bidrar til grunnlaget for neste langtidsplan for forsvarssektoren
  • Kommisjonen skal vurdere økonomiske, organisatoriske og andre vesentlige konsekvenser av sine forslag
  • Arbeidet skal munne ut i en utredning (NOU) som skal sendes på offentlig høring

Kilde: forsvarskommisjonen.no

I sin bestilling har regjeringen bedt Forsvarskommisjonen om å svare ut syv spørsmål, og det knyttes store forventninger til hva kommisjonens 16 medlemmer under ledelse av Knut Storberget har kommet frem til.

Kommisjonens medlemmer kommer fra ulike politiske partier, fag- og kompetansemiljøer, inkludert representanter for partene i arbeidslivet. Rapporten legges frem onsdag 3. mai.

– Dette blir den første Forsvarskommisjonen på 31 år. Det sier noe om hvor sjeldne disse kommisjonene er, sa Ine Marie Eriksen Søreide (H) under et arrangement hos Atlanterhavskomiteen.

– Min forventning er at Forsvarskommisjonen vil peke på at det er nødvendig å øke forsvarsbudsjettet, ikke bare for oss, men for alle landene i Nato, la hun til. 

Regjeringens syv spørsmål:
  1. Hva betyr utviklingen i sikkerhetssituasjonen for hvilke sikkerhets- og forsvarspolitiske
    veivalg Norge står overfor på mellomlang og lang sikt?
  2. Hvordan bør Forsvaret og forsvarssektoren på overordnet nivå videreutvikles og
    organiseres for å ivareta norske sikkerhetsinteresser?
  3. Hva er sammenhengen mellom sammensatte trusler og andre sikkerhetspolitiske og
    militærstrategiske utviklingstrekk?
  4. Hvordan kan forsvarssektoren best bidra til vern om Norges sikkerhet i lys av at
    utfordringsbildet treffer bredere, på flere samfunnsområder og berører stadig flere sektorer samtidig?
  5. Hvilke muligheter og utfordringer representerer den teknologiske utviklingen for Norges sikkerhet og for utvikling av forsvarssektoren, herunder sektorens samhandling med sivile sektorer i rammen av totalforsvaret?
  6. Hvordan vil bærekraftsmål, og klima og miljøendringer, påvirke forsvarssektoren og den sikkerhetspolitiske situasjonen i årene fremover?
  7. Hvilke mekanismer, kapabiliteter og roller må prioriteres i forsvarssektoren for å bedre forstå, motvirke og forsvare nasjonale sikkerhetsinteresser mot et bredere utfordringsbilde og hva kan prioriteres ned for å gi rom for dette?

Kilde: forsvarskommisjonen.no

Høyrepolitikeren er leder for Utenriks- og forsvarskomiteen.

Hun pekte på at Forsvarskommisjonen, Totalberedskapskommisjonen og Forsvarssjefens fagmilitære råd sammen danner grunnlaget for den nye langtidsplanen for det norske Forsvaret.

– Jeg har en veldig klar forventning om at regjeringen må legge frem en plan for å nå to-prosentmålet, men også en plan for hvordan vi skal forme forsvarsstyrkene våre, sa Eriksen Søreide.

Hun mener det regionale samarbeidet som følge av Nato-utvidelsen med Finland, og etterhvert Sverige, gjør at Norge kan tenke «litt annerledes» i oppbyggingen av forsvarsstyrkene.

– Vi kan kanskje spare penger på ting vi kan gjøre i fellesskap, sa hun.

– Ikke nok å øke forsvarsbudsjettet nå

Eriksen Søreide mener det er en selvfølge at landets forsvarsutgifter øker, men er samtidig bekymret.

– Akkurat nå er det mange regjeringer som er veldig fokusert på å kjøpe mer forsvarsutstyr, som trengs, men jeg er redd for at det er det eneste fokuset. Det ser veldig aktivt ut å gjøre det, men du må samtidig være villig til å opprettholde utstyret og materialet for dets levetid på 30, 40 år, sa hun og fortsatte:

– Det er ikke nok å øke forsvarsbudsjettet nå for å kjøpe mer fly eller ubåter. Du må faktisk øke det for en veldig lang tidsperiode. Min bekymring er at det om tre til fem år er nye kriser som gjør at oppmerksomheten vil vende andre steder. 

Forsvarskommisjonens medlemmer:

Knut Storberget (leder)

Knut Storberget er statsforvalter i Innlandet. Storberget var justisminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra oktober 2005 til november 2011. Han satt på Stortinget for Arbeiderpartiet fra 2001-2017. Han er utdannet jurist, har jobbet 10 år som advokat og fikk møterett for Høyesterett i 2002 og har erfaring fra en rekke verv og offentlige utvalg. Storberget er 57 år og bor i Elverum.

Kristin Ven Bruusgaard (nestleder)

Kristin Ven Bruusgaard er sjef for Forsvarets Etterretningsskole. Tidligere postdoktor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og har lang erfaring med norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Ven Bruusgaard er ekspert på russisk militærmakt og kjernevåpenstrategi og har blant annet høstet stor internasjonal anerkjennelse for sin innsikt i russisk militær doktrine. Ven Bruusgaard er 41 år og bor i Oslo.

Egil Andre Aas

Egil Andre Aas er en norsk fagforeningsleder og leder for LO stat. Han var tidligere leder for Norges offisers- og spesialistforbund, hvor han har hatt en rekke verv siden 1993, blant annet som sekretariatsleder og nestleder. Aas er utdannet i Forsvaret, hvor han tjenestegjorde i flere avdelinger. Aas er 56 år og bor på Jessheim.

Synne Høyforsslett Bjørbæk

Synne Høyforsslett Bjørbæk er bystyremedlem i Bodø. Bjørbæk arbeider som rådgiver i Nordland fylkeskommunes avdeling for Samfunnsutvikling og er fylkestingsrepresentant i Nordland fylkesting for partiet Rødt. Fra 2015-2019 var hun varaordfører i Bodø kommune. Bjørbæk har en bachelor i sosiologi og tar en master i samfunnsvitenskap. Bjørbæk er 37 år og bor i Bodø

Christian Chramer

Christian Chramer er direktør i Sjømatrådet fra 1. oktober 2022. Tidligere var han områdedirektør for kommunikasjon, samfunn og region i NHO og administrerende direktør for Eksportstrategirådet. Han har tidligere vært kommunikasjonsdirektør i NHO og regionsdirektør for Troms og Svalbard. Chramer jobbet for Norges Sjømatråd fra 2007-2012.  Chramer har bakgrunn som offiser i Hæren og har tjenestegjort i Afghanistan. Chramer er 48 år og bor i Troms.

Audun Halvorsen

Audun Halvorsen er direktør for sikkerhet og beredskap i Norges Rederiforbund. Han har tidligere vært politisk rådgiver for forsvarsministeren og statssekretær i Utenriksdepartementet for Høyre. Han har også arbeidet som politisk rådgiver for høyres stortingsgruppe. Halvorsen har utdannelse innen statsvitenskap og juss fra Universitetet i Oslo. Halvorsen er 44 år og bor i Bærum.

Sissel Haugdal Jore

Sissel Haugdal Jore er Professor i samfunnssikkerhet og risikostyring ved Universitetet i Stavanger. Hun har bred erfaring fra samfunnssikkerhetsfeltet, har bidratt til sikringen av nytt regjeringskvartal og har sittet som redaktør i flere journaler. Jores forskning fokuserer på terrorisme og anti-terrortiltak, organisatorisk sikring og krisehåndtering. Jore er 46 år og bor i Stavanger.

Liv Signe Navarsete

Liv Signe Navarsete er Statsforvalter i Vestland og medlem av Lærdal kommunestyre og formannskap. Navarsete var kommunalminister og samferdselsminister for Senterpartiet fra 2005-2013. Hun satt på Stortinget for fra 2005-2021 og var leder av Senterpartiet fra 2008-2014. Navarsete har markert seg som en aktiv stemme i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Navarsete er 63 år og bor i Lærdal.

Espen Rasmussen

Espen Rasmussen er kommandørkaptein i Sjøforsvaret og senior stabsoffiser i planavdelingen i Sjøforsvarsstaben i Bergen. Rasmussen har lang operativ karriere som skipssjef og divisjonssjef på blant annet motortorpedobåt og korvett. Han er utdannet ved U.S. Naval War College og vendte nylig hjem fra opphold som stabsoffiser i US Navy Second Fleet. Rasmussen er 53 år og bor i Bergen.

Benedicte Røvik

Benedicte Røvik er student, nestleder i Hamar Venstre, medlem av fylkesstyret i Innlandet Venstre og er 1. vara til kommunestyret i Hamar. Røvik har vært aktiv i den utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitiske ungdomsorganisasjonen, Youth Atlantic Treaty Association (YATA), siden 2016 og er en av to prosjektansvarlige for Nordic Security Conference 2022 og sitter i landsstyret i YATA Norge. Røvik tar også en mastergrad i rettsvitenskap ved universitet i Bergen. Hun gjennomførte førstegangstjeneste som militærpoliti ved Garnisonen i Sør-Varanger i 2014. Røvik er 27 år og bor i Oslo.

Fredrik Sejersted

Fredrik Sejersted er regjeringsadvokat fra 2015.  Sejersted har vært professor i rettsvitenskap ved Senter for europarett og har hatt møterett for Høyesterett siden 2003. Han har gått Forsvarets russiskkurs og har mellomfag i russisk og øststatskunnskap. Sejersted har doktorgrad i statsforfatningsrett og ledet Europautredningen i 2010-2012. Sejersted er 56 år og bor i Oslo.

Silvija Seres

Silvija Seres er matematiker, systemutvikler og forsker. Seres har en doktorgrad i matematikk fra universitetet i Oxford og har blant annet arbeidet med algoritmeforskning. Hun har bred erfaring med banebrytende teknologi og er medlem av NATOs høynivågruppe for ny teknologi. Hun er også teknologiinvestor og styremedlem i flere store selskaper. Seres er 51 år og bor i Bærum. Deltok i kommisjonens arbeid frem til 15.08.2022.

Rolf Tamnes

Rolf Tamnes er Professor emeritus ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Tamnes’ ekspertise er norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, nordisk sikkerhet og sikkerhet i nordområdene, men har bred kompetanse på en rekke relaterte områder. Tamnes har tung erfaring fra tidligere utredningsarbeid som leder og medlem. Tamnes er 70 år og bor i Oslo.

Øystein Tunsjø

Øystein Tunsjø er professor ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole. Tunsjø er ekspert på geopolitikk og har høstet stor internasjonal annerkjennelse for sitt bidrag til forståelsen av den strategiske konkurransen mellom USA og Kina. Han har også publisert flere artikler om hvordan Kinas fremvekst påvirker Norge og Kinas tilstedeværelse i nord. Tunsjø er 45 år og bor i Oslo

Ingvil Smines Tybring-Gjedde

Ingvil Smines Tybring-Gjedde er direktør i Earth Wind & Power og har flere styreverv. Hun var samfunnssikkerhetsminister fra 2019 til 2020 og statssekretær i Olje- og Energidepartementet fra 2015 til 2019. Hun har bred bakgrunn innen petroleum og samfunnssikkerhet og har jobbet i Utenriksdepartementet. Hun har også vært profesjonell klatrer og instruktør for bla. Røde kors og Krigsskolen. Smines Tybring-Gjedde er 56 år og bor i Oslo.

Tone Elisabeth Vangen

Tone Elisabeth Vangen er beredskapsdirektør i Politidirektoratet. Hun var tidligere politimester i Nordland politidistrikt og leder for hovedredningssentralen Nord Norge. Vangen er utdannet jurist og har arbeidet som politijurist og dommerfullmektig. I 2009 gikk hun sjefskurset ved Forsvarets Høgskole. Vangen er 55 år og bor i Bodø.

Amy Brox Webber

Amy Brox Webber er lærer, leder i dag Sosialistisk Venstreparti i Sør-Varanger og er vara i kommunestyret. Brox Webber har hatt flere verv i blant annet Handel og Kontor, Skolenes landsforbund. Hun har en bachelor i nordisk litteratur og språk fra universitet i Oslo og har vært politiker i Sosialistisk venstreparti siden 2018. Brox Webber er 36 år og bor i Kirkenes. Hun jobber i kommisjonsperioden på Norasenteret IKS-Senter mot vold og seksuelle overgrep i Øst-Finnmark.


Kilde: forsvarskommisjonen.no

Ifølge henne er det derfor behov for en «enda sterkere forpliktelse».

– Vi må sørge for at vi opprettholder den linjen i lang tid. Det er viktig, sa Eriksen Søreide.

– Ulike regjeringen må være enige og ha samme forpliktelse, la hun til. 

Venstre: – Vi trenger en plan for å nå to-prosentmålet

Nato har et mål om at alle medlemslandene skal bruke minst to prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar innen 2024. Dette ble fastsatt på toppmøtet i Wales i 2014.

Da Natos generalsekretær Jens Stoltenberg (Ap) i mars la frem forsvarsalliansen sin årsrapport for 2022 det klart at det kun var syv land som nådde forsvarsbudsjettmålet. Norge var ikke blant disse.

Disse landene nådde Nato-målet:

  • Hellas (3,54 prosent av BNP)
  • USA (3,46 prosent av BNP)
  • Litauen (2,47 prosent av BNP)
  • Polen (2,42 prosent av BNP)
  • Storbritannia (2,16 prosent av BNP)
  • Estland (2,12 prosent av BNP)
  • Latvia (2,07 prosent av BNP)

Norge lå i 2022 på 1,57 prosent av BNP.

– Vi trenger en plan for å nå to-prosentmålet. Det grunnleggende er å håndtere etterslep, tette hull og få det forsvaret vi har i dag til å fungere. Som en kortsiktig og sak på liten skala, er jeg opptatt av at regjeringens kutt i FoU-midler til forsvarssektoren bør reverseres i revidert budsjett, sier Guri Melby (Venstre) til Altinget.

– Av strategiske og langsiktige grep mener jeg at det ikke er til å komme utenom at vi har en lang kystlinje og store havområder hvor vi skal kunne ivareta suverenitetshevdelse gjennom fred, krise og krig. Samtidig som krigen i Ukraina har vist oss hvor viktig det er med luftvern, legger hun til.

Revidert nasjonalbudsjett legges frem 11. mai. Da blir hovedtallene for norsk økonomi og regjeringens syn på gjennomføringen av den økonomiske politikken oppdatert.

Melby er andre nestleder i Utenriks- og forsvarskomiteen. Hun tror Forvarskommisjonens rapport vil gjøre komiteens arbeid med utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk lettere.

– Rapporten vil bidra til å øke befolkningens interesse og kunnskap om den krevende situasjonen vi står overfor internasjonalt. Det vil bidra til en demokratisk debatt om denne situasjonen, som vil generere nye løsninger og nye perspektiver, sier Melby og fortsetter.

– Med tanke på den sikkerhetssituasjonen vi nå er i, er jeg overbevist om at kommisjonen også vil bruke en del tid på å blåse liv i en totalforsvarstankegang. Hvis det skal fungere, er en levende debatt om norsk utenriks- sikkerhets- og forsvarspolitikk helt essensielt.

Ap: – Må styrke hele Forsvaret

– Vi trenger både materiell og mennesker for å stå imot fremtidige angrep. Det norske forsvaret skal fungere til en hver tid med tilstrekkelig nok folk og utstyr. Derfor må vi styrke alle deler, sier Nils-Ole Foshaug.

Han er forsvarspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet (Ap).

– Det trengs mer bevilgninger innen alle områder. Dagens situasjon er ikke god nok. Det betyr at vi i tillegg til å styrke land-, luft- og sjødomenene må videreutvikle våre kapasiteter i cyberdomenet og verdensrommet, sier Foshaug.

Foshaug trekker frem at regjeringen satte ned Forsvarskommisjonen fordi det var et behov for å se på norsk forsvar- og sikkerhetspolitikk i et langsiktig perspektiv.

– Forsvarskommisjonen har bestått av dyktige folk fra flere partier som gjør at kommisjonen har politisk kraft bak seg, sier han.

Arbeiderpartipolitikeren gleder seg til å lese rapporten.

– Den vil være et godt grunnlag som regjeringen og Stortinget tar med seg i den fremtidige utarbeidelsen av norsk forsvar- og sikkerhetspolitikk. Ap kommer til å ta denne rapporten meget alvorlig, sier Foshaug.

Frp: – Hæren har stort behov for soldater og materiell

– Styrking av forsvarsbudsjettet er den viktigste saken jeg og FrP jobber for. Grunnen til det er at det er et stort etterslep i økonomien og at behovet for å styrke Forsvaret er prekært, sier Sylvi Listhaug til Altinget.

Fremskrittspartiets leder mener Forsvarskommisjonens rapport vil ha stor innvirkning på Utenriks- og forsvarskomiteens arbeid.

– Den vil være et viktig verktøy i tillegg til Forsvarssjefens kommende fagmilitære råd.

– Hvilken del av forsvarsfeltet trenger mer bevilgninger og hvorfor?

– Hele Forsvaret har behov for større bevilgninger, men Hæren spesielt har et stort behov for flere soldater og mer materiell, i tillegg til at det må anskaffes betydelig mer luftvernskapasiteter, sier Listhaug.

– For å sikre større kampkraft og mulighet til å beskytte viktig infrastruktur, er det behov for disse styrkingene, legger hun til.

Høyre:  – Bør bidra til tydelige prioriteringer fra regjeringen

Høyrepolitiker Ingjerd Schou ønsker ikke å si noe om hvilken del av forsvarsfeltet som trenger mer bevilgninger. Hun avventer hva kommisjonen anbefaler og det fagmilitære rådet til forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Utenriks- og forsvarskomiteen

Komiteens arbeidsområder er utenrikspolitiske forhold, militært forsvar, utviklingshjelp, saker som angår norske interesser på Svalbard eller i andre polarområder og, i alminnelighet, saker som gjelder avtaler mellom den norske stat og andre stater eller internasjonale organisasjoner.

Komitémedlemmer:

  • Ine Marie Eriksen Søreide (H), leder
  • Åsmund Aukrust (Ap), første nestleder
  • Guri Melby (V), andre nestleder
  • Marit Arnstad (Sp), medlem
  • Hårek Elvenes (H), medlem
  • Bengt Fasteraune (Sp), medlem
  • Ingrid Fiskaa (SV), medlem
  • Nils-Ole Foshaug (Ap), medlem
  • Eva Kristin Hansen (Ap), medlem
  • Sylvi Listhaug (Frp), medlem
  • Bjørnar Moxnes (R), medlem
  • Ingjerd Schou (H), medlem
  • Erna Solberg (H), medlem
  • Christian Tybring-Gjedde (Frp), medlem
  • Dag-Inge Ulstein (Krf), medlem
  • Rigmor Aasrud (Ap), medlem

– Jeg mener arbeidet bør bidra til at regjeringen blir tydelig i sine prioriteringer, hva som må vike, hvor det opplagt bør satses, sier Schou til Altinget.

Hun trekker i den sammenheng frem kapasitet på personell, relevant materiell, rammer for forsvarsindustrien, koordinering, standardisering versus internasjonalt regelverk slik at materiell og personell lett kan samvirke i operasjoner.

Stortingspolitikeren er medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

– Komiteen skal bidra på veien til fred og forsoning, sikre Norges beredskap og sikkerhet, samt forstå det grunnleggende, at komiteens arbeide gir grunnlaget for det meste av all lokal politikk, sier Schou, som også er leder for Stortingets Europarådsdelegasjon.

Rødt: – Vi må styrke forsvaret av eget territorium

– Vi vil styrke både Hæren, Heimevernet, Luftforsvaret og Sjøforsvaret med flere soldater, men jeg vil spesielt fremheve behovet for mer luftvern, en større hær og reetablering av Sjøheimevernet, sier Rødts partileder Bjørnar Moxnes til Altinget.

Han forteller at partiet har store forventninger til at rapporten fra Forsvarskommisjonen skal bidra til «en opplyst debatt og gode beslutninger om hvordan vi kan styrke Norges forsvarsevne og bevare fred og lavspenning i nord».

– Russlands folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina understreker hvor viktig det er at vi tar kloke valg og nå prioriterer å styrke forsvaret av eget territorium fremfor krigføring i utlandet, sier Moxnes.

Sp: – Norge må ta større ansvar for egen sikkerhet

– Verden har på kort tid endret seg drastisk, spesielt etter Russlands brutale invasjon og krigføring i Ukraina, sier Bengt Fasteraune (Sp) til Altinget.

Han mener både Forsvarskommisjonens og Totalberedskapskommisjonens arbeid vil bidra til en debatt om samfunnssikkerhet og norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk i lys av dette.

– Arbeid med langtidsplan for forsvarssektoren vil kreve en vesentlig politisk innsats det neste året med vektlegging av å bygge en fremtidig struktur som skal verne norsk sikkerhet og bidra til internasjonal stabilitet og forutsigbarhet, sier Fasteraune som er forsvarspolitisk talsmann i Senterpartiet (Sp) og medlem i Utenriks- og forsvarskomiteen.

Han trekker frem at regjeringen gjennom kommisjonen ønsker tilgang til en bred analyse som skal danne grunnlaget for neste langtidsplan for forsvarssektoren.

– Arbeidet er bredt politisk forankret i Stortinget, sier Fasteraune.

– Norge må ta større ansvar for egen sikkerhet i årene fremover, samtidig som vi blir mer avhengig av samarbeid med allierte. Norden som en del av Nato blir en særdeles viktig innsatsfaktor, spesielt etter Finland og etter hvert Sverige sin inntreden, legger han til.

Fasteraune peker på at både Forsvaret og resten av samfunnet vil være utsatt for sammensatte trusler.

– For Forsvaret vil trusselen om bruk av konvensjonell, irregulær og kjernefysisk militærmakt være mer relevant enn før. Det er helt avgjørende at fremtidige bevilgninger bidrar til en helhetlig styrking av strukturen i tett samarbeid med våre allierte, sier han og fortsetter:

– Jeg vil spesielt fremheve at strukturen i fremtiden må ha en betydelig styrking av utholdenhet og volum og i større grad enn i dag ta i bruk reservister for å ivareta trusselen om konvensjonell og irregulær militærmakt.

Disse delene av forsvarsfeltet trenger mer penger, ifølge Senterpartiets forsvarspolitiske talsmann:

  • Investeringer for å få på plass en mekanisert landmakt, samt investeringer for å styrke maritime kapasiteter, luftvern og langtrekkende artilleri må prioriteres
  • Heimevernets territorielle organisasjon må styrkes og nye territorielle oppgaver må vurderes
  • Det er helt avgjørende at den militære organisasjon raskt må endre fokus fra å bygge ned til å ruste opp
  • Kompetanse og en økning av personell må raskt på plass for å ivareta behovet for volum og utholdenhet
  • Bevilgninger til EBA og penger til drifte den militære organisasjon må økes slik at dagens organisasjon er i bedre stand til å løse sine oppdrag
  • Vi må trene og øve mer
  • Konseptet med integrert strategisk ledelse må vurderes på nytt
  • Arbeidet med å strømlinje stab, støtte og ledelsesfunksjoner må prioriteres høyt
  • Driftsenhetene i forsvaret må styrkes og ansvar og myndighet må bli klarere enn i dag
Omtalte personer

Jens Stoltenberg

Generalsekretær i Nato
cand.oecon. (Universitetet i Oslo, 1987)

Guri Melby

Partileder (V), stortingsrepresentant Oslo, andre nestleder i Utenriks- og forsvarskomiteen
lektor, mastergrad i nordiske språk og PPU (NTNU, 2007)

Nils-Ole Foshaug

Stortingsrepresentant for Troms, medlem, utenriks- og forsvarskomité, medlem, Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet, leder Troms Arbeiderparti
Adjunkt (Høgskolen i Tromsø)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00