Dette vet vi om Nasjonal helse- og samhandlingsplan

Fødetilbudet skal ikke endres

I sykehustalen sa helseministeren også at regjeringen vil opprettholde dagens fødetilbud. Lovnaden kom med to klare forutsetninger:

• Den gjelder for denne planperioden, altså de kommende fire årene.
• Driften må være forsvarlig, og den avgjørelsen er det fagfolkene som skal ta.

– Forsvarligheten er alltid grensen. Stortinget har rammet inn det faglige ansvaret hos ansvarlige ledere og fagfolk lokalt. Det må være trygt og forsvarlig, understreket Kjerkol i sykehustalen.

Hva som er trygt og forsvarlig, defineres av Nasjonal faglig retningslinje for fødselsomsorgen. Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) oppdatert retningslinjen, men den har foreløpig ikke blitt offentliggjort. 

Altinget vet at det er HOD som har holdt igjen i påvente av framleggingen av Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Helsedirektoratet opplyser nå at retningslinjene skal offentliggjøres mandag 4. mars.

Helsedirektoratet fikk også i oppdrag fra HOD å anbefale normtall for bemanning og krav til kompetanse på fødeinstitusjoner. Dette kan potensielt skape problemer for regjeringens løfte om at dagens fødetilbud skal opprettholdes de fire kommende årene. 

Prøve ut ett nivå i helsetjenesten

Helsepersonell må utnyttes bedre, og det er stort potensial for å gi pasientene mer sammenhengende helsetjenester. Derfor har regjeringen allerede varslet at den i Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil prøve ut og innføre nye organisasjonsformer.

Dette innebærer blant annet prosjekter hvor kommuner samarbeider tett med spesialisthelsetjenesten. Regjeringen ser særlig for seg to områder til å begynne med:

1. Kombinerte stillinger for jordmødre
2. Integrerte psykiske helsetilbud for barn og unge

Et flertall i Helsepersonellkommisjonen gikk inn for å utrede sammenslåing av kommune- og spesialisthelsetjenesten til ett nivå. Flertallet mente at det er et kunstig skille for pasientene, og at samhandlingen mellom nivåene ikke alltid fungerer.  I tillegg var kommisjonen opptatt av at en sammenslåing til ett nivå kan medvirke til at det trengs mindre helsepersonell.

Regjeringen anser dette forslaget som for radikalt, men ønsker å prøve det ut på noen områder. Hvis prøveprosjektene blir vellykket, kan prinsippet om ett nivå gradvis overføres til andre deler av helsetjenesten.

Helsepersonellkommisjonen kom også med et forslag om kombinerte stillinger eller «hus og hytte», som kommisjonen omtaler det som. Det går ut på at for eksempel jordmødre både kan jobbe med svangerskapsomsorg i kommunene, men også på en fødeavdeling på sykehus.

Dette kan både gi en bedre fordeling av belastningen ved å jobbe turnus, og føre til at helsepersonell utnyttes bedre.

Mer penger til samhandling

For å få fart i samhandlingen mellom kommunene og sykehusene, er regjeringen villig til å bruke penger. Det startet allerede med en egen samhandlingspott til Helse Nord i årets statsbudsjett.

Pengene kan bare brukes hvis sykehuset og kommunene er enige om hva de skal brukes på. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil det komme flere insentiver for slike felles prosjekter, som regjeringen ønsker skal spre seg til hele Norge.

Fagarbeiderløft og bedre oppgavedeling

Regjeringen er allerede i gang med et fagarbeiderløft, og det vil fortsette i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Det trengs flere fagarbeidere, og de skal få bedre kompetanse. Regjeringen vil ha flere fagarbeidere inn i sykehusene, og de ser på mulighetene for mer spesialiserte fagutdanninger, som for eksempel barnepleier.

Regjeringen har også varslet andre tiltak for helsepersonell i planen:

• Flere LIS1-stillinger
• Innføring av offentlig tjenestenær spesialistutdanning til flere helsepersonellgrupper
• Mer vekt på generalist- og breddekompetanse
• Mer hensiktsmessig oppgavedeling mellom ulike personellgrupper

Slutt på store IT-prosjekter

Regjeringens strategi for digitalisering i helse- og omsorgstjenesten skal også komme i planen som legges fram på fredag. Mens det har kommet fram stadig nye problemer i kjølvannet av Helseplattformen, har helseministeren vært helt klar på én ting:

– I stedet for stort skal vi heretter gjøre ting smått og godt. Vi skal raskt få nytte, sa statsråden da hun talte på Norsk Sykepleierforbunds nasjonale e-helsekonferanse tidligere i måneden.

Det innebærer at store prosjekter skal erstattes med mindre og mer oversiktlige deler. Istedenfor store sprang, skal man i digitaliseringen satse på gjenbruk og stegvis utvikling. Felles innføring av nye store systemer, skal erstattes av testing og evaluering av nye løsninger i det små, før de skaleres opp.