Spaltist:  
Christian Hambro

Hambro: Er det en god idé å gjøre Ukraina til EFTA-medlem og part i EØS-avtalen?

Kan Ukraina tas inn i EØS-avtalen som venteværelse til EU-medlemskap? Altingets spaltist advokat Christian Hambro argumenterer med fordeler dette kan medføre for Ukraina, men lander på at det likevel neppe er særlig realistisk.  

Bør vi lukke opp EØS-døren for Ukraina? En slik løsning vil trolig være et blindspor for Ukraina, mener advokat Christian Hambro. Her er statsminister Jonas Gahr Støre forografert sammen med president Volodymyr Zelenskyj under Støres besøk i Kyiv. 
Bør vi lukke opp EØS-døren for Ukraina? En slik løsning vil trolig være et blindspor for Ukraina, mener advokat Christian Hambro. Her er statsminister Jonas Gahr Støre forografert sammen med president Volodymyr Zelenskyj under Støres besøk i Kyiv. Foto: Javad Parsa / NTB
Christian Hambro

Fakta

Om Altingets spaltist Christian Hambro

Christian Hambro er i dag privatpraktiserende advokat med skatterett, EØS-rett og forvaltningsrett som spesialområde. Han har utgitt boken «EØS-avtalens praktiske betydning». Han har vært ekspert for EU-kommisjonen i spørsmål vedrørende skatt og FoU. Christian Hambro har tidligere vært ansatt i Justisdepartementet, miljøverndepartementet, hos regjeringsadvokaten og har vært direktør for Statens forurensningstilsyn (nå Miljødirektoratet) Statskonsult (nå DIFI), divisjonsdirektør i Saga Petroleum og direktør for Norges forskningsråd.

I boken min «EØS-avtalens praktiske betydning» er det et eget kapittel om EØS-avtalens framtid. Redaksjonen av boken ble avsluttet omtrent på den tiden Russland invaderte Ukraina. Det er ingen refleksjoner i boken omkring Ukraina og EØS-avtalen. Hvorfor skulle det være det? I Aftenposten 20. februar 2022 kommer imidlertid Martin Sandbu med et forslag som viser en sammenheng jeg selv ikke har tenkt på: Kunne ikke Norge foreslå at Ukraina inviteres inn som medlem av EFTA? Som EFTA-medlem kunne da Ukraina be om å få tiltre EØS-avtalen. Ukraina ville da få et tett forhold til EU, slik som Norge, i påvente av behandlingen av Ukrainas EU-søknad, som trolig vil ta flere år.

Som EFTA-medlem kunne da Ukraina be om å få tiltre EØS-avtalen. Ukraina ville da få et tett forhold til EU, slik som Norge, i påvente av behandlingen av Ukrainas EU-søknad, som trolig vil ta flere år.

Ukraina når ikke EUs kravsliste

Det er ikke tvil om at de fleste EU-statene betrakter Ukraina som et europeisk land som etterhvert hører hjemme i EU. I disse dagene kan det være et politisk poeng å markere dette overfor Russland. På den annen side er landet langt fra modent for EU-medlemskap ennå. Ukraina har, i tillegg til en svakt utviklet økonomi, bla. store problemer når det gjelder korrupsjon, domstolenes uavhengighet, virkemåten til forvaltningen og hvordan markedet fungerer. EU er kanskje heller ikke moden for Ukraina som medlem heller. Det er et stort land, og medlemskapet ville bidra til å flytte en del av EUs politiske tyngdepunkt østover. Ukraina er et betydelig jordbruksland. Jordbrukspolitikk er et sårbart område både for EU og mange medlemsland.

EØS som første skritt? 

EØS-medlemskap som alternativ til fullt medlemskap nå, kan i første omgang virke besnærende. Ukraina ville bli en integrert del av det indre markedet, uten at landet får være med på å styre EU, og uten at EU har det samme ansvaret for forholdene i samfunnet slik som når det gjelder medlemmer. I tillegg ville Ukraina kunne slutte seg til en rekke former for samarbeid utenom selve EØS-avtalen.  

Både Kommisjonen og Ukraina kjenner til EFTA-avtalen og EØS-avtalen. Når en EØS-avtaleløsning ikke er på tapetet, har det sannsynligvis sine gode grunner. Ukraina er i dag neppe interessert i noen mellomløsning i sitt forhold til EU. Ukraina ønsker av utenrikspolitiske grunner trolig en plass ved EU-bordet, som fullverdig medlem.

Ukraina ønsker av utenrikspolitiske grunner trolig en plass ved EU-bordet, som fullverdig medlem. 

Dette markerer landets tilhørighet i det europeiske fellesskapet på en tydeligere måte enn bare en tilslutning til EØS-avtalen. EØS-avtalen som en midlertidig løsning vil også lett kunne bli oppfattet som en nedprioritering av medlemssøknaden. Gjenstridige EU-medlemmer ville kanskje argumentere med at når Ukraina har tiltrådt EØS-avtalen, er det ikke noen hast med å gjøre landet til EU-medlem. Fordi Ukraina alt har adgang til selve godbiten i EU, det indre markedet.

Dagens assosieringsavtale

EU og Ukraina inngikk i 2014 en meget omfattende assosieringsavtale som over tid skulle føre til en politisk og økonomisk integrering av Ukraina i Europa. I tillegg innebar assosieringsavtalen, som det heter i forordet en «deep and comprehensive free trade agreement». Siktemålet har vært å gjøre Ukraina klar for EU-medlemskap. Hvor langt dette arbeidet egentlig har kommet, er uvisst. Den russiske invasjonen av Ukraina har endret de politiske premissene for ukrainsk EU-medlemskap. Nå er det ønskelig på påskynde prosessen så mye som mulig. Å bruke EØS-avtalen som verktøy i den aktuelle situasjonen, vil neppe bidra til at Ukraina blir medlem av EU raskere enn å følge det løpet det nå er lagt opp til.

Neppe realistisk

Selv om Martin Sandbus prisverdige initiativ neppe er realistisk, bør vi spørre oss om det er noe annet vi kan hjelpe til med når det gjelder Ukrainas søknad om EU medlemskap. Aktuelle tiltak vil være mindre oppsiktsvekkende enn så å si å tilby EØS-avtalen til Ukraina. Det kan likevel ikke skade å spørre om det er noe vi kan hjelpe til med. En viss ærbødighet bør utvises i denne sammenheng. Ukraina er et stort land med betydelige intellektuelle ressurser. Landet har for eksempel mer enn 100 universiteter. Siden regelverk er en så viktig del av EU, kan det kanskje være av interesse å notere seg at Ukraina har omlag 57 000 juss-studenter. Ukraina vil ikke mangle jurister som kan spesialisere seg på EU-rett.

Tre hovedhindringer for EU-medlemskap

Ukraina står overfor tre ulike hovedutfordringer når det gjelder EU-medlemskap. Den første er knyttet til økonomien og dens virkemåte. Den andre er å ta et tak i de syv utfordringene EU har pekt på i forbindelse med EU-medlemskap. Den tredje utfordringen er å gjennomføre EU-regler i ukrainsk rett, herunder det som er nødvendig for å bli en del av det indre markedet.

De syv utfordringene knytter seg til å sikre uavhengige domstoler, styrke anti-korrupsjonsarbeidet og tiltak mot hvitvasking, begrense innflytelsen til oligarker, sikre medias uavhengighet i forhold til spesielle interessegrupper og sikre rettighetene til minoriteter.

Dette er områder hvor Norge står ganske støtt sammenliknet med mange andre land. Vi kunne, i passe beskjedne former, si til ukrainske myndigheter at vi gjerne inviterer dem til å studere norsk praksis på disse områdene. Hvorvidt det vil være av interesse, er kanskje tvilsomt. EU har skissert overfor Ukraina nokså konkret hvilken utviklingsretning som er ønskelig. Forholdene i Norge og Ukraina er også svært forskjellige. Ukraina er i dag klart Europas mest fattige land målt etter brutto nasjonalinntekt per innbygger. Det er derfor ikke klart at norske erfaringer har noen særlig overføringsverdi.

Hva kan Norge bidra med?

Det finnes eksempler på samarbeid mellom Ukraina og Norge, riktignok utenom de syv utfordringsområdene. NORLAU er et eksempel på et slikt samarbeid. Programmet er et bilateralt samarbeidsprosjekt med ukrainske justismyndigheter for å utvikle en moderne friomsorg, samt bidra til økt fokus på bruk av alternative straffereaksjoner. En rekke norske kommuner har overfor Kommunenes Sentralforbund meldt fra om sin interesse for å bistå ukrainske kommuner i oppbyggingen av landet når den tiden kommer.

Ukraina står overfor en kjempeoppgave med å tilpasse samfunn og arbeidsliv til reglene som gjelder for det indre markedet. Det er snakk om tusenvis av rettsakter Ukraina må gjøre til ukrainsk rett. 

EU, og særlig det indre markedet, er i stor grad regelstyrt. Ukraina står overfor en kjempeoppgave med å tilpasse samfunn og arbeidsliv til reglene som gjelder for det indre markedet. Det er snakk om tusenvis av rettsakter Ukraina må gjøre til ukrainsk rett. Vi har holdt på med innlemmelse av EU-rett i norsk rett i snart 30 år, og har kanskje gjort noen erfaringer av interesse for Ukraina. Erfaringene til de nye medlemslandene fra Øst-Europa, som har måttet ta inn all EU-retten i en jafs, er kanskje mer relevant enn det Norge kan by på i denne sammenheng. Dette er likevel ikke til hinder for å spørre om Norge, eventuelt sammen med noen EU-land, kunne være behjelpelig i denne prosessen

EØS trolig en omvei

EU-rettslig kompetanse vil være viktig for Ukraina i fremtiden. Norge har noen gode forskningsmiljøer på området. Derimot kan det virke som om norsk forvaltning har et betydelig utviklingspotensiale når det gjelder EØS-rett. Det ville derfor kanskje fremstå som noe arrogant om Norge skulle tilby Ukraina opplæring i EU-rett. Dette vil Ukraina trolig klare utmerket på egenhånd, eventuelt i samarbeid med andre land, og med for eksempel i EUs European University Institute, og utenlandske universiteter som spesialiserer seg på EU-rett.

Selv om EØS-avtalen trolig ville være en omvei til EU-medlemskap for Ukraina, er det den som gjør Norge til en del av EUs indre marked, som Ukraina ønsker å bli. ESA skal håndheve reglene om det indre markedet i forhold til Norge, Island og Liechtenstein. Arbeidet er i prinsippet likt med det deler av EU-kommisjonen gjør overfor EU-medlemmene. Kanskje Ukraina, som forberedelse til EU-medlemskap, ville synes det var nyttig å lære hvordan Kommisjonen og ESA arbeider på dette feltet. Det skader ikke å undersøke om det er interesse for noe slikt, og eventuelt initiere et felles prosjekt på området der ESA og Kommisjonen samarbeider.

Selv om EØS-avtalen trolig ville være en omvei til EU-medlemskap for Ukraina, er det den som gjør Norge til en del av EUs indre marked, som Ukraina ønsker å bli. 

 


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00