Spaltist:  
Siri Sletner

Er migrasjon fortsatt en konstant utfordring for samarbeidet i EU, eller har man funnet en løsning?

Europa står overfor flere utfordringer i 2024. En av de vedvarende er migrasjon; flyktninger på søken etter bedre levestandard eller beskyttelse fra forfølgelse. Uansett skaper denne situasjonen utfordringer for myndighetene. Vi ser en økende oppslutning om ytre høyre i mange europeiske land hvor nettopp ulovlig innvandring er et av deres viktigste temaer, skriver spaltist Siri Sletner.

Altinget-spaltist Siri Sletner gjennomgår EUs nye regelverk for migrasjon, kalt pakten. Margaritis Schinas og Ylva Johansson har hatt ansvaret for forhandlingene i EU:
Altinget-spaltist Siri Sletner gjennomgår EUs nye regelverk for migrasjon, kalt pakten. Margaritis Schinas og Ylva Johansson har hatt ansvaret for forhandlingene i EU:Foto: Stephanie Lecocq, Pool via AP/NTB/Altinget
Siri Sletner

Rett før jul kom EU i mål med et arbeid som har pågått over lang tid – et forbedret asyl- og migrasjonssystem, kalt pakten. Det sies at innspurten strakk seg over mer enn 30 timer, ledet av det spanske EU-formannskapet og Europakommisjonen. Paktens fem rettsakter skal nå til teknisk gjennomgang for utfyllende tekst før den endelig bekreftes av medlemslandenens representanter.

Det spanske formannskapet uttalte ved enigheten: «EU holder løftet sitt om å forbedre asyl- og migrasjonssystemet. Innbyggere over hele EU vil at myndighetene deres skal håndtere migrasjonsutfordringen, og i dag er et stort skritt i denne retningen. Denne reformen er en avgjørende brikke i puslespillet. Men EU er også fortsatt forpliktet til å takle de grunnleggende årsakene til migrasjon, samarbeide med opprinnelses- og transittland og ta tak i svøpen migrantsmugling».

Altinget EU/EØS' spaltister:

Hver tirsdag skriver noen av våre fremste EU-stemmer om norsk Europa-politikk, EUs utfordringer, samfunnsutvikling og digitalisering. Dette er våre spaltister: 

  • Mathilde Fastingsiviløkonom og idéhistoriker, rådgiver i Civita.
  • Christian Hambroprivatpraktiserende advokat og skribent.
  • Christina Kullmann Fivespesialrådgiver i KS, avdeling for lokaldemokrati, europapolitikk og internasjonalt arbeid, tidligere nisjeredaktør i Altinget EU/EØS.
  • Kim René Hamreleder i Ungdom mot EU.
  • Siri Sletnertidligere diplomat, ledet det norske forhandlingssekretariatet for Utenriksdepartementet og har vært ambassadør fra Norge til Tsjekkia, Ungarn og Slovenia.
  • Paal Frisvoldrådgiver i Greenpeace, bystyremedlem for MDG i Oslo, mangeårig rådgiver om EU-spørsmål i Brussel
  • Nils-Ola Widmenæringspolitisk rådgiver i Abelia.

Hvor er Norge? Det er ikke alle deler av forslagene til pakten som er bindende for Norge. Men vi er tjent med et godt samarbeid mellom oss og EU, både i forhold til kontroll på grensene og i solidaritet med de av våre europeiske partnere som har betydelig større press av immigranter.

Men, først litt kort om innholdet i pakten (utfyllende informasjon ligger i faktaboks nederst i saken):

De fem EU-lovene som det spanske presidentskapet og parlamentet har blitt enige om berører alle stadier av asyl- og migrasjonshåndtering, alt fra screening av irregulære migranter når de ankommer EU, innhenting av biometriske data, prosedyrer for å lage og behandle asylsøknader. Videre omhandler lovene rettigheter, regler om å avgjøre hvilket medlemsland som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad, og samarbeid og solidaritet mellom medlemslandene. Hvordan krisesituasjoner skal håndteres er inntatt i reglene, herunder saker hvor flyktninger brukes til politiske formål, såkalt instrumentalisering.

De nye reglene, når de er vedtatt, vil gjøre det europeiske asylsystemet mer effektivt og vil øke solidariteten mellom medlemslandene ved å gjøre det mulig å lette belastningen for de medlemslandene der flest migranter kommer.

Hva betyr dette for Norge? I utgangspunktet er selvfølgelig Norge positiv til endringer som fører til et velfungerende asyl- og migrasjonsregelverk i EU. I dag deltar vi i EUs migrasjons- og asylsamarbeid gjennom Schengen-avtalen og Dublin-samarbeidet, samt EUs asylbyrå (tidligere EASO), som bistår medlemslandene i forhold til regelverket, samt utarbeider statistikker og analyser.

I utgangspuktet er det meste av det nye regelverket uproblematisk for Norge

Schengen regulerer samarbeid om visum, grensekontroll og politisamarbeid, som i praksis betyr felles yttergrense med EU og indre reisefrihet for nordmenn. Dette åpne reiseområdet fører oss inn i Dublin-samarbeidet om hvilken medlemsstat som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad.

Pakten’s rettsakter henger tett sammen, så det er vanskelig å påpeke hvilke som er relevante for Norge. Det overordnete er prinsippet om balanse mellom solidaritet og ansvar. De sørlige medlemslandene har i flere år måttet håndtere en betydelig strøm av migranter. Videre har man erfart at disse landene ikke alltid klarer dette ansvaret. Derfor opplever man en betydelig strøm av migranter som reiser nordover; ingen vet hvem de er, hvor de kommer fra, og de kan vanskelig returneres til sine hjemland.

Det nye regelverket er ment å skape en bedre balanse ved å sikre at landene i sør kontrollerer sine grenser, og at de andre landene solidarisk bidrar til å avlaste landene i sør.

Les også

Norge er naturligvis bundet av endringer i Schengen- og Dublin-avtalen. Her deltar vi fullt ut, som innebærer deltagelse i råd og arbeidsgrupper, og vi får forslag samtidig med medlemslandene. Dette gir oss mulighet til å spille inn synspunkter og forslag sammen med de andre landene, men vi må avstå fra avstemning. Hittil har norsk erfaring vært at vi ikke har blitt holdt utenfor der hvor det er relevant med deltagelse.

I utgangspuktet er det meste av det nye regelverket uproblematisk for oss. Vi har i ulike fora tatt til orde for mer effektive prosedyrer for gjennomføring av Dublin-regelverket, slik endringene legger opp til. Videre har vi understreket betydningen av god migrasjonsforvaltning gjennom systematisk registrering av asylsøkere, tilstrekkelig kapasitet i asylsystemet og beredskapsplanlegging. Videre har vi pekt på nytten av hurtigprosedyrer på asylfeltet, samt retur av personer uten lovlig opphold gjennom bedre identitetsavklaring tidlig. Dette er viktige tiltak som er nedfelt i det nye regelverket.

Dette gir i hvert fall et klart inntrykk av at EU omsider har klart å samordne seg om migrasjonsutfordringen

Siri Sletner
Spaltist

Men vi er ikke bundet av solidaritetesmekanismen. Dette er politisk viktig for Norge. Vi ønsker ikke å havne en situasjon hvor vi er forpliktet til å ta i mot flyktninger som har ankommet for eksempel Hellas eller Italia.

Interessant nok vil EU-land kunne nekte flyktninger innreise (det vil si realitetesbehandle en søknad) hvis de har reist i et område hvor de ikke er forfulgt, ifølge asylprosedyreforordningen. Denne mulighet fikk vi allerede i norsk regelverk i forbindelse med «syklistene som kom over Storskog», som ble innført under Solberg-regjeringen.

Migrasjons- og asylfeltet er nok ikke det området hvor norsk lovgivning er svært forskjellig fra EUs lovgivning. Vi samarbeider tett med EU på forskjellige områder som gjør at vår politikk er relativt samkjørt med EUs. Dette skyldes naturligvis at hele dette feltet favner mange land. Flyktninger respekterer ikke grenser. Derfor tvinger det seg stadig frem mer samarbeid mellom landene og tettere koordinering.

Les også

Men, pakten stopper ikke den ulovlige migrasjonen via Middelhavet som reguleres av regelverk knyttet til redningsoperasjoner på havet. Flere ideelle organisasjoner har protestert heftig mot pakten, som vil kunne bety mer aktivisme (og sammenstøt med høy mediefaktor) knyttet til Middelhavsruten.

Videre gir ikke pakten noe svar på hvordan man skal fjerne incitamentene for millioner i tredje verden fra å søke lykken i Europa; den løser ikke utfordringer knyttet til retur; og den løser ikke helt utfordringene med omfordeling av flyktninger. Det gjenstår å se hvor sterk solidariteten er når mottakssentre i sør er fulle og nord ikke har kapasitet eller vil ta i mot flere flyktninger. Men en av styrkene til den nye regelverkspakken, er at solidariteten ikke er frivillig. Medlemsland må enten relokalisere et antall asylsøkere, eller betale mottakerlandet en pris som er regulert i regelverket, eller gi andre bidrag til mottakerlandets håndtering.

Samtidig opplever flere land i EU utfordringer knyttet til populistiske partier på ytterfløyene i europeisk politikk. Migrasjon eller innvandring skaper misnøye. Dette utnyttes.

Men dette gir i hvert fall et klart inntrykk av at EU omsider har klart å samordne seg om denne utfordringen. Pakten gir medlemslandene et system når de skal håndtere irregulære ankomster. Så gjenstår iverksettelsen.

EUs nye migrasjonspakt:
  • Asylprosedyreforordningen (APR) etablerer en felles grenseprosedyre som medlemslandene må følge når mennesker søker internasjonal beskyttelse. Den effektiviserer de prosessuelle ordningene og setter standarder for rettighetene til asylsøkeren, inkludert retten til gratis juridisk rådgivning i den administrative prosedyren. Det fastsettes også klare forpliktelser for søkere når det gjelder samarbeid med myndighetene gjennom hele saksbehandlingen.
  • Asyl- og migrasjonsforvaltningsforordningen (AMMR) vil erstatte dagens Dublin-forordning. Dublin-forordningen fastsetter regler som bestemmer hvilket medlemsland som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad (og som kan føre til at en asylsøker overføres til et annet medlemsland enn det han eller hun oppholder seg i). AMMR vil avklare ansvarskriteriene og effektivisere reglene for overføring av en søker. Medlemslandene er likeledes forpliktet til å etablere nasjonale strategier for et velfungerende system. I henhold til den nye forordningen er asylsøkere pålagt å søke i medlemslandet for første innreise eller lovlig opphold . Men når visse kriterier er oppfylt, kan et annet medlemsland bli ansvarlig for å behandle en asylsøknad. Videre er regler om familiegjenforening utvidet og spesifisert. Det vil videre bli etablert en solidaritetsmekanisme for å avlaste de medlemsland som mottar de fleste asylsøkere.
  • En annen grunnpilar i pakten er screeningforordningen. Målet er å styrke kontrollen av personer ved ytre grenser . Det sikrer også rask identifisering av riktig prosedyre – for eksempel retur til opprinnelseslandet eller start av en asylprosedyre – når en person reiser inn i EU uten å oppfylle de riktige innreisevilkårene. Screeningen vil omfatte identifikasjon, helse- og sikkerhetssjekker , samt fingeravtrykk og registrering i Eurodac-databasen. Forskriften vil gjelde personer som er pågrepet i forbindelse med uautorisert kryssing av ytre grense til lands, sjø eller luft, personer som er satt i land etter en søk- og redningsaksjon til sjøs og personer som har søkt om internasjonal beskyttelse ved ytre grense. kryssingspunkter eller i transittsoner, men oppfyller ikke vilkårene for innreise. Det gjelder også personer pågrepet på EU-territorium som har unnsluppet ytre grensekontroller (i sistnevnte tilfelle bør screeningen utføres innen 3 dager). Disse reglene vil være særlig viktig for båtflyktninger som blir satt i land i de sørlige EU land.
  • Rådet og parlamentet har også blitt enige om utvidelsen av fingeravtrykkdatabasen Eurodac. Oppdateringen av Eurodac-forordningen vil gjøre det mulig å bedre takle irregulære bevegelser og overvåke veiene til asylsøkere og personer i en irregulær situasjon i hele EU. Spesielt endringene som åpner for å registrere individuelle asylsøkere , i stedet for søknader . Dette vil gjøre det mulig for myndighetene å bedre identifisere personer som sender inn flere søknader. Som et resultat vil det være lettere å identifisere medlemslandet som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad og spore sekundære bevegelser.
  • Den femte delen av pakten er en ny lov som etablerer et rammeverk som lar medlemslandene håndtere krisesituasjoner innen asyl og migrasjon. De vil på den ene siden få fullmakt til å justere visse regler , for eksempel om registrering av asylsøknader eller asylgrenseprosedyren. På den annen side vil disse landene kunne be om solidaritets- og støttetiltak fra EU og dets medlemsland. Disse eksepsjonelle tiltakene og denne solidaritetsstøtten krever godkjenning fra rådet.
  • Den foreslåtte nye loven inneholder også regler om håndtering av virkningen av en situasjon der migranter instrumentaliseres til politiske formål, dvs. utenlandske statlige aktører som bruker migrasjonsstrømmer for å forsøke å destabilisere EU og dets medlemsland. Finland opplevde dette i en viss grad med betydelig flyktningestrøm på grensen fra Russland. De stengte grenseovergangene.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00