Et tettere europeisk samarbeid vil trygge Norge

Handlingsplaner må følges med handling

EUs satsning på forsvar og sikkerhet vil ytterligere forsterkes i årene som kommer. Vi vil fremover stå overfor et EU som tar større ansvar for europeisk sikkerhet, og et Europa som utvikler og produserer mer høyteknologisk og avansert utstyr som vil kunne finne anvendelse for så vel sivile som militære formål.

Et tettere samarbeid med EU står ikke i veien for et sterkt NATO. Det har utenriksministeren vært tydelig på.

Oda Helen Sletnes
Medlem i EØS-utvalget

I tillegg til de mange kortsiktige og midlertidige tiltak som er kommet på plass for å støtte forsvaret av Ukraina, har EU-kommisjonen lagt frem forslag til et nytt europeisk program (EDIP) for å bygge opp den europeiske forsvarsindustrien. Før påske sluttet EUs toppledere seg til en ny, bredere og mer langsiktig satsning for å øke Europas produksjon av forsvarsmateriell og støtte europeisk industriutvikling, forskning og innovasjon. Usikkerheten om USAs vilje og evne til å bidra, uavhengig av hvem som vinner presidentvalget i november, er også en bekymring i Brussel.

De nye ambisiøse forslagene som EU-kommisjonen la på bordet i mars i år, går adskillig lenger enn det vi tidligere har sett. Planer må følges av penger. Handlingsplaner må følges med handling. Det er usikkerhet om fremtidige EU-budsjetter. Våre naboland som er EU-medlemmer, Sverige, Danmark og Finland, har derfor stilt seg bak forslag om å åpne for lån gjennom Den europeiske investeringsbanken, EIB, til nye forsvarsinitiativ inkludert for såkalte flerbruksvarer («dual-use»). Det innebærer også en tydelig invitasjon til private investorer. Frankrike og flere østlige medlemsland har foreslått at EU tar opp lån slik man i 2021 finansierte gjenreisningsfondet etablert etter Covid.

Utvalget understreker alvoret

I likhet med Forsvarskommisjonen og Totalberedskapsutvalget understreker rapporten fra det regjeringsoppnevnte EØS-utvalget, som ble lagt fram 11. april, betydningen av et nært samarbeid med EU. Seks av de syv medlemmene mener at Norge «i tillegg til vår deltakelse i et sterkt NATO», nå «bør foreta et taktskifte i vårt samarbeid med EU for å trygge vår sikkerhet gjennom ytterligere å forsterke båndene til våre europeiske allierte og naboer.» Utvalget understreker alvoret i den sikkerhetspolitiske situasjonen og står samlet om tilrådningen om å søke tett samarbeid med EU om utenrikspolitikk, sikkerhet og forsvar. 

Utvalget understreker alvoret i den sikkerhetspolitiske situasjonen og står samlet om tilrådningen om å søke tett samarbeid med EU om utenrikspolitikk, sikkerhet og forsvar. 

Oda Helen Sletnes
Medlem i EØS-utvalget

Også for norsk forsvarsindustri vil denne utviklingen kreve et taktskifte med større krav til omstilling og strategisk tenkning. Det blir viktigere å forsterke båndene til europeiske partnere, til EU-kommisjonen og Europaparlamentet og være til stede i Brussel for å gripe de markedsmulighetene som åpner seg gjennom en tettere koordinering gjennom EUs organer.

Det kan bli vanskeligere for Norge

EU-landene samarbeider også for å bli mer motstandsdyktige mot sammensatte, såkalte «hybride» trusler, om beskyttelse av kritisk infrastruktur som ledninger og kabler til havs og cyber-sikkerhet for digitale tjenester samt falske nyheter og påvirkningsoperasjoner. Nye EU-programmer for forskning og utvikling vil derfor i fremtiden kunne bli dreiet mot å møte eksterne trusler, som for eksempel klima, helse og hybride og militære trusler.

Det øker usikkerheten når det er uklart om nye regler vil bli del av norsk lov og forskrift gjennom EØS.

Oda Helen Sletnes
Medlem i EØS-utvalget

Det handler også om beskyttelse mot det som i EU kalles «økonomisk tvang», det vil si hvordan man solidarisk håndterer og minimerer politisk begrunnete tvangstiltak som rammer økonomiene til landene i EU. Det vil også være viktig for Norge, slik at vi ikke enda en gang havner i den kinesiske «fryseboksen», eller at fiskeeksporten vår rammes av urimelige og uforståelige forbud eller restriksjoner. Men det kan bli vanskeligere å ivareta norske interesser når handelspolitikken i prinsippet skal holdes utenfor EØS-avtalen, og Norge ikke er en del av EUs tollunion.

Norsk selvskading

EUs målsetting er større grad av selvforsyning i utsatte verdikjeder. Nye krav kan slå rett inn på bunnlinjen for norsk næringsliv. Det øker usikkerheten når det er uklart om nye regler vil bli del av norsk lov og forskrift gjennom EØS.

Den selvskadingen Norge driver ved å være utestengt fra de EU-fora som drøfter og beslutter om forsvar, samfunnssikkerhet og beredskap, burde være vel kjent. Regjeringens bidrag bør være en raskere avklaring av hvordan norske interesser best kan ivaretas sammen med EU, om det er gjennom EØS eller nye avtaler.