Spaltist:  
Christian Hambro

EU tar grep etter press mot forskere – kan bli aktuelt i Norge

Det europeiske parlament vedtok i januar å anmode Kommisjonen om å fremme lovgivning som styrker forskningens frihet. Slik lovgivning kan være aktuell også for Norge. Noen mener til og med at forskningens frihet bør inn i Grunnloven, skriver Christian Hambro, spaltist i Altinget EU/EØS.

Bør forskningens frihet inn i den norske Grunnloven? Ja, etter hvert – men ikke ennå, mener Altingets EU-spaltist Christian Hambro. Han foreslår i stedet at regjeringen nedsetter et utvalg for å utrede forskningens frihet, gjerne med et blikk på hva EU gjør med sin lovgivning på feltet.
Bør forskningens frihet inn i den norske Grunnloven? Ja, etter hvert – men ikke ennå, mener Altingets EU-spaltist Christian Hambro. Han foreslår i stedet at regjeringen nedsetter et utvalg for å utrede forskningens frihet, gjerne med et blikk på hva EU gjør med sin lovgivning på feltet.Foto: Montasje: Berit Roald/NTB og Advokat Christian Hambro AS
Christian Hambro

Forskningens frihet er viktig i et demokrati. Vi ønsker at samfunnsstyring skal bygge på hva som er sant. Vi ønsker en opplyst demokratisk debatt som utfordrer det vedtatte, og som fremmer sosialt og politisk mangfold. Vi trenger forskning som grunnlag for innovasjoner og teknologiske fremskritt. Samfunnet må kunne stole på forskerne, og at de ikke er påvirket av utenforliggende hensyn. Derfor må forskningen i utgangspunktet være uavhengig. I tillegg er det slik at forskningens kvalitet blir best når den er uavhengig.

Forskningens frihet er altså noe samfunnet trenger, ikke noe som oppstilles av hensyn til forskerne selv. At forskningen i utgangspunktet skal være fri, innebærer selvsagt ikke at forskere og forskningsinstitusjoner kan gjøre hva de vil. De må for eksempel gjennomføre sitt virke i samsvar med vedtatte etiske retningslinjer og sine budsjettmessige rammer. 

Samfunnet må kunne stole på forskerne, og at de ikke er påvirket av utenforliggende hensyn.

Christian Hambro

Selv om hovedpunktene i hva forskningens frihet innebærer er klare, kan det være mer usikkert hva de betyr helt konkret og i praksis. Hva som skal gjelde må i tillegg tilpasses de ulike typene forskning og forskningsinstitusjoner. Forskningens frihet er noe mer enn det som omtales som «akademisk forskning», fordi den omfatter alle typer forskning, ikke bare den som foregår ved universiteter og høgskoler. Samtidig er det klart at forskningens frihet ved universiteter og høyskoler skal ha andre kjennetegn enn det som gjelder for oppdragsinstitutter eller forskning i det private næringsliv.

Det er viktig for samfunnet at en god del av dagsorden for forskningen settes av forskerne ved universitetene og høyskolene. Forskningsinstitutter, helseinstitusjoner og næringslivet må på sin side sette forskningen inn i en strategisk sammenheng, og de ansatte må innordne seg dette. Kravet om at man må kunne stole på forskningen, gjelder selvsagt også for forskningen som er strategisk styrt. 

Les også

Fremtidig lovgivning i EU

Når Parlamentet ber om lovgivning på feltet, er det begrunnet i to forhold. For det første konstaterer Parlamentet at forskningens frihet er under press. Dette gjelder selvfølgelig i autoritære regimer utenfor EU. Men det ser ut til å være tilfellet, om enn i mindre grad, også innen EU. Parlamentet bygger i denne forbindelse på en rapport laget av European Parliamentary Research Service Scientific Foresight Unit (STOA) i 2023.

Spaltister i Altinget EU/EØS

Hver tirsdag skriver noen av våre fremste EU-stemmer om norsk Europa-politikk, EUs utfordringer, samfunnsutvikling og digitalisering. Dette er våre spaltister:

  • Mathilde Fasting, siviløkonom og idéhistoriker, rådgiver i Civita.
  • Christian Hambro, privatpraktiserende advokat og skribent.
  • Kim René Hamre, leder i Ungdom mot EU.
  • Siri Sletner, tidligere diplomat. Leder det norske forhandlingssekretariatet for Utenriksdepartementet og har vært ambassadør fra Norge til Tsjekkia, Ungarn og Slovenia.
  • Paal Frisvold, internasjonal kontakt og sentralstyremedlem i MDG, mangeårig rådgiver om EU-spørsmål i Brussel.
  • Nils-Ola Widme, næringspolitisk rådgiver i Abelia.

Den andre begrunnelsen for forslaget er at EUs regler på feltet er mangelfulle og vanskelige å håndheve. Bonn-erklæringen om forskningens frihet vedtatt på ministerkonferansen for det europeiske forskningsområdet i 2020, har ikke håndhevingsmekanismer. EUs grunnrettighetspakt artikkel 13 (se nedenfor) er for lite konkret. Og det er utilfredsstillende å verne om forskningens frihet ved å bruke regler om fri bevegelse av tjenester/etableringsfrihet, slik som i dommen mot Ungarn (se nedenfor), når saken egentlig dreier seg om forskningsfrihet.

I sin anmodning skisserer Parlamentet hovedtrekkene i en fremtidig lovgivning i 24 punkter.

Parlamentet ser for seg følgende kapitler i loven:

  1. Definering av hva som menes med forskningens frihet
  2. Forskernes frihet
  3. Rettigheter og plikter for forskningsinstitusjoner
  4. Myndigheters forpliktelser
  5. Andre bestemmelser

Hvordan Kommisjonen vil følge opp Parlamentets anmodning, er et åpent spørsmål. Resultatet kan bli et direktiv om spørsmålet eller en forordning. Hvorvidt et slikt regelverk vil være «EØS-relevant» slik at det blir innlemmet i EØS-avtalen, er ikke opplagt. Hvis reglene er gode, kan vi velge å innlemme dem i EØS-avtalen frivillig, selv om vi kanskje ikke vil være forpliktet til å gjøre det. 

En bestemmelse i Grunnloven ville være en tydelig markering av hvor viktig forskningen er for samfunnet.

Christian Hambro

Tydelig markering

Spørsmålet om å lovfeste forskningens frihet er en aktuell problemstilling også hos oss. 

Forskerforbundet og Norsk studentorganisasjon ønsker å grunnlovfeste forskningens frihet. De forskningsetiske komiteene har foreslått det samme tidligere. SV støtter ideen og vil kanskje fremme forslag om det nå. Grunnlovfesting av forskningens frihet må foreslås før Stortinget trer sammen i oktober, hvis en ny regel skal vedtas i neste stortingsperiode. Det er for øvrig ikke første gang et slikt forslag fremmes. Ved grunnlovsrevisjonen i 2014 fikk et forslag om å beskytte forskningens frihet ikke tilstrekkelig flertall. 

En bestemmelse i Grunnloven om forskningens frihet ville være en tydelig markering av hvor viktig forskningen er for samfunnet. Den ville gi de som forsvarer friheten et nytt retorisk verktøy, fordi mange mener at det å bryte Grunnloven i seg selv er i strid med grunnleggende samfunnshensyn. En ulempe ved å grunnlovfeste forskningens frihet, er at spørsmålet om hvor langt friheten rekker, blir gjort til et juridisk spørsmål. Det kunne begrense en utvikling av forskningens frihet gjennom dialog mellom de berørte, og kunne hemme en legitim demokratisk styring av forskningen. 

Det er lite utredet hva forskningens frihet egentlig skal bestå i. 

Christian Hambro

NOU om forskningens frihet

Alt i alt er jeg tilbøyelig til å mene at forskningens frihet bør få en plass i Grunnloven, men ikke ennå. Det er lite utredet hva forskningens frihet egentlig skal bestå i. Stortinget bør etter mitt syn ikke vedta en Grunnlovsbestemmelse som begrenser Stortingets myndighet, uten at Stortinget har oversikt over hva det innebærer. Det må her tilføyes at enkelte land har bestemmelser om forskningens frihet i sine konstitusjoner, uten at det er presisert hva det innebærer. Dette har også EU gjort i sin grunnrettighetspakt, der det i artikkel 13 heter:

«The arts and scientific research shall be free of constraint. Academic freedom shall be respected.»

Hva dette innebærer, er uklart. EU-domstolen har i en sak mot Ungarn fastsatt at artikkel 13 innebærer at et land ikke har adgang til å hindre utenlandske forskningsinstitusjoners virksomhet hvis hindringen er i strid med forskningens frihet. Men hva som egentlig ligger i forskningens frihet, ble ikke behandlet i dommen.

Forskningen nyter stor tillit i Norge, og dens frihet er ikke under alvorlig press. Det er derfor ikke bråhast med å grunnlovfeste forskningens frihet. Det beste ville være om Stortinget anmoder regjeringen om å nedsette et utvalg for å utrede forskningens frihet. Utvalgets mandat kunne omfatte en vurdering av om det er behov for en egen lov om forskningens frihet, herunder om friheten bør inn i Grunnloven på noen måte. Utvalget vil selvsagt kunne ta hensyn til hva EU gjør med sin lovgivning på feltet. 

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørChristoph NørgaardStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024