EU-politiker: – Det meste av lovgivningen må skrives om på grunn av kunstig intelligens

Lovgivningsbølge

I tiden som kommer må nesten all lovgivning oppdateres med tanke på KI. 

– Bare se på streiken blant skuespillerne i Hollywood. Hvordan skal vi tilpasse opphavsrettsreglene til den nye virkeligheten?, spør Hahn. 

– Hva er status for KI-loven i EU nå?

– Etter at EU-kommisjonens forslag ble vedtatt av Europaparlamentet, jobber medlemslandene med sin posisjon i den såkalte «triloguen», som er forhandlinger mellom Rådet og parlamentet, forteller Hahn.  

Målet er at forslaget skal endelig vedtas før slutten av året. Men fremgangen vil også avhenge av det spanske formannskapets prioriteringer, forklarer Hahn.

Hun er imidlertid sikker på at det er en prioritert oppgave for parlamentet å få KI-loven godkjent og endelig vedtatt før valget i Europaparlamentet i juni 2024. Etter at loven er vedtatt vil medlemsstatene få to år til å innlemme regelverket i nasjonal rett. 

Prioriteringer: økonomi og sikkerhet

– Hva er parlamentets fem største prioriteringer i tiden før valget?

– I tillegg til KI-loven så vil lovgivning om europeisk konkurransekraft og tilgang til råmaterialer prioriteres. Dette fordi det handler om å skape et konkurransedyktig europeisk marked, og å gjøre EU mer selvforsynt og uavhengig av andre. I tillegg vil sluttforhandlinger om handelsavtaler med blant annet Mercosur og Australia prioriteres, mener Hahn.

Jeg tror at EU som et fredsprosjekt har blitt mye mer relevant.

Svenja Hahn
Medlem i Europaparlamentet

– Økonomi er i førersetet, og sammen med forsvar og sikkerhet er det temaene som folk er veldig bekymret for i alle europeiske land, mener Hahn. 

– De to regelverkene du nevner foran om konkurranse og råvarer, Net Zero Industry Act (NZIA) og Critcal Raw Materials Act (CRMA), er viktig regelverk også for Norge. Hva prioriteres av disse to?

– Vi sikter på at loven om råmaterialer skal vedtas ved slutten av året, og regelen om konkurransekraft blir ferdig i begynnelsen av neste år, mener Hahn. 

Fredsprosjektet EU 

Som tysk statsborger har Hahn kjent på den avhengigheten Tyskland har hatt av russisk gass, og hvor sårbart samfunnet blir når man gjør seg avhengig av totalitære regimer. Nå trenger Europa å legge til rette for en bærekraftig økonomisk vekst for europeisk næringsliv.

I tillegg mener hun at fredsdimensjonen av EU har blitt mye viktigere for europeerne:

– Jeg tror at EU som et fredsprosjekt har blitt mye mer relevant. Jeg ble født i 1989, i Vest-Tyskland. Jeg kjenner bare et samlet Europa. Men jeg har venner på min alder som er fra Balkan og som vokste opp med krig. Selv kjenner jeg krigen bare fra min bestemors fortellinger. Men vi har folk i Europa som har kjent på krig som barn, og nå har vi flere europeere i Ukraina som lever i krig, sier Hahn.

Hun tror at europeeres ønske om fred har fått større betydning og står sterkere i folks bevissthet nå. Og at mange ser at EU hjelper dem til å ha en sikker base i en urolig verden.

Vi vil at EU skal være en forsvarsunion også, som et europeisk ben av Nato.

Svenja Hahn
Medlem i Europaparlamentet

– Den underliggende konflikten i vår tid er demokrati mot autokrati. Min oppfatning er at det er den Europeiske Union som må sikre de fremtidige løsningene. Vi trenger å vise at demokrati er den løsningen som skaper fred og økonomisk stabilitet. 

Håper på europeisk hær

Partiet Hahn representerer i Tyskland, det demokratiske liberale partiet, er sterkt tilhenger av en egen europeisk hær.

– Vi vil at EU skal være en forsvarsunion også, som et europeisk ben av Nato, sier Hahn.

Hun mener at krigen i Europa har vist hvor viktig Nato er, men at det også har blitt synlig at europeere trenger å stå tettere sammen når det gjelder forsvar. Og at de felles anskaffelsene av ammunisjon som EU foretar nå, er et første skritt til mer samarbeid om forsvar.

– Vi ser at vi trenger å lene oss mer på hverandre. Vi må også være åpne for å ta inn land som ikke er EU-medlemmer i et slikt forsvarssamarbeid, mener Hahn. 

Utenforlandet Norge

– Hvordan tror du dagens situasjon påvirker Norge, som står utenfor EU?

– Norge er i en mellomsituasjon der de avgjørelsene som tas i Brussel, har en påvirkning på dere. Men Norge har ikke noen stemme rundt bordet. Så det er en slags hybrid-situasjon. Jeg tror at den største endringen for Norge, hvis dere skulle bli medlemmer, er at dere vil ha en stemme, og at dere vil sitte rundt beslutningsbordet. Det vil gi dere mer innflytelse over de beslutningene som uansett berører Norge, avslutter Hahn.