EUs flyktningepolitikk - menneskerettigheter i fri flyt

Som EU-motstander er det ganske naturlig for meg å være opptatt av flyktningpolitikk. Jeg tror på at vi må se på verden også utenfor EU, og at verdenssamfunnet i fellesskap må finne løsninger på globale kriser. Jeg mener EUs felles flyktningpolitikk er feil løsning.

I dag er EUs flyktningpolitikk preget av stengte grenser, overfylte flyktningleirer, og mennesker som drukner i Middelhavet. I 2023 kan det bli enda verre.

Danmark har nå foreslått i EU at man skal opprette flyktningleirer utenfor EU. Det er helt forferdelige forhold i europeiske flyktningleirer, og det er usannsynlig at forholdene vil bli bedre om leirene er langt unna, slik at det blir enda vanskeligere for medier og politiske organisasjoner å få tilgang.

I 2022 passerte vi for første gang 100 millioner mennesker på flukt i verden, ifølge FN. Det kommer bare til å bli flere flyktninger ettersom effektene av klimakrisa blir mer alvorlige. Det betyr at vi må være forberedt på at enda flere vil forsøke å komme til Europa. Da må vi være klar med løsninger som hjelper, ikke forverrer den allerede dårlige politikken.

(...) vi må være forberedt på at enda flere vil forsøke å komme til Europa. Da må vi være klar med løsninger som hjelper, ikke forverrer den allerede dårlige politikken.

EU har høstet mye skryt for håndteringen av flyktningene fra Ukraina. Da de valgte å gi alle flyktningene kollektiv beskyttelse gjorde det at de kunne trygt reise i Europa, og at de kunne bosettes fortere i landene de fikk opphold i. De ukrainske flyktningene har blitt spart for mange av lidelsene flyktninger fra utenfor Europa opplever.

Det er bra at de ukrainske flyktningene får en mer human behandling, men det er synd at denne flyktningkrisa kun ledet til bedre forhold for disse flyktningene, og ikke for alle flyktninger.

Det gjøres lite forsøk på å avlaste landene sør i Europa, sørge for at fluktrutene er tryggere, eller i det hele tatt søke etter flyktninger i havsnød. I boka «Budbringeren fra helvete» skriver Kristina Quintano om hvordan EU-land bruker å ikke søke etter flyktninger som en aktiv strategi.

Akkurat nå behandles en sak i gresk domstol der aktivister fra organisasjonen Emergency Response Centre International er tiltalt for menneskesmugling etter å ha reddet flyktninger i havsnød. Rettssaken pågår, til tross for at FNs menneskerettighetsråd har bedt greske myndigheter om å droppe tiltale. Det har tidligere vært lignende rettssaker i flere andre EU-land.

Det virker på meg som at målet ikke er en mer solidarisk politikk, men at færrest mulig flyktninger fra utenfor Europa skal komme seg til EU.

Det virker på meg som at målet ikke er en mer solidarisk politikk, men at færrest mulig flyktninger fra utenfor Europa skal komme seg til EU.

Mens du leser dette drukner mennesker som kunne vært reddet. Vi kan ikke godta at brudd på menneskerettighetene er normalen. Vi må ha en flyktningpolitikk som er human, der mennesker på flukt blir møtt med solidaritet, ikke stengte grenser og livsfarlige fluktruter.