Fant flere feil i tilsyn med atomanlegg: «Utydelig hvem som har ansvaret»

«Hovedinntrykket etter tilsynet er at IFE ikke i tilstrekkelig grad oppfyller sine plikter og ansvar for å, til enhver tid, være i tråd med gjeldende regelverk, pålegg og konsesjonsvilkår for anlegget på Kjeller.»
Slik konkluderer Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) i en rapport de har skrevet, etter et tilsyn ved atomanlegget på Kjeller. Det driftes av Institutt for energiteknikk (IFE). Tema for tilsynet var hvordan IFEs ledelse ivaretar sikkerheten ved atomanlegget.
Tilsynet ble gjennomført i november i fjor, og endte med seks avvik og to anmerkninger:
- Et avvik betyr at krav som er lovbestemt ikke følges.
- En anmerkning er forhold som er nødvendig å påpeke, men som ikke omfattes av definisjonen for avvik.
To av avvikene og én av anmerkningene er unntatt offentlighet og derfor sladdet i rapporten. Deler av tre andre avvik og den andre anmerkningen er også unntatt offentlighet.
– Vi tar tilsynsrapporten fra DSA på alvor og jobber systematisk med å komme opp på et nivå som DSA er tilfreds med, sier IFEs divisjonsdirektør Elisabeth Strålberg til Altinget.
Som Altinget har omtalt i en rekke artikler om det norske atomavfallet, har tidligere forskningsaktivitet ført til at Norge har 17 tonn gammelt atomavfall fordelt på anleggene på Kjeller og i Halden. Verdens eldste atomavfall ligger i et lager som ikke oppfyller dagens sikkerhetskrav, og har ikke blitt undersøkt på over seks år.
Avvik:
- IFE har ikke tydelig definert en basisorganisasjon for sikker drift av atomanleggene på Kjeller.
- IFE har angitt at divisjonsdirektøren er anleggseier for atomanleggene på Kjeller og anlegget KLDRA (Norges kombinerte lager og deponi for lav- og mellomaktivt radioaktivt avfall).
- IFEs prosess for endringskontroll fungerer ikke som forutsatt, og endringer som kan ha betydning for sikkerheten gjennomføres uten at saken legges frem for DSA for godkjenning.
- IFEs ledelse har ikke lykkes med å gjennomføre en helhetlig ledelsesstyrt sikkerhetskultur i organisasjonen.
Anmerkning:
- Sikkerhetsstaben har utfordringer med ressurser og kompetanse. Dette har resultert i at noen ansatte har flere og større ansvarsområder enn de har kapasitet til. Det kan medføre overbelastning, spesielt ved et økt aktivitetsnivå.
Unntatt offentlighet:
- To avvik og én anmerkning er unntatt offentlighet: «Tilsynsrapporten omtaler forhold knyttet til sikring og sikkerhetskontroll. Dette er tema som er underlagt taushetsplikt etter atomenergiloven og er derfor sladdet i den offentlige versjonen av tilsynsrapporten», sier DSA.
Usikkert hva som utgjør sikker drift
Blant det DSA påpeker i tilsynsrapporten er at direktoratet mener det ikke er en felles oppfatning i IFEs organisasjon av hva en sikker drift av atomanlegget innebærer.
DSA skriver at både dokumentasjonen de fikk og intervjuene de gjennomførte viser «svært forskjellige beskrivelser av sikker drift av anlegget».
Elisabeth Strålberg sier til Altinget at IFE «ser at det er behov for å tydeliggjøre beskrivelsen av sikker drift i våre styrende dokumenter».
– Samtidig mener vi det ikke er unaturlig at ansatte med ulike oppgaver har besvart ut ifra sine egne perspektiver når de skal beskrive hva sikker drift er.
Gjennomførte endringer DSA ikke visste om
DSA påpeker også at IFE har gjennomført endringer ved anlegget på Kjeller og i sin egen organisasjon, som kan ha betydning for sikkerheten, uten at disse endringene er lagt frem for DSA først.
Ettersom DSA er tilsynsmyndighet, er IFE lovpålagt å informere DSA om endringer som kan ha betydning for sikkerheten.
Strålberg opplyser at en prosess for endringskontroll ble lagt frem for DSA for tre år siden.
– Men vi har ikke fått tilbakemelding før DSA i forbindelse med dette tilsynet sier at endringsprosessen ikke er god nok, sier hun.
Dette tar IFE ifølge Strålberg «til etterretning», og IFE vil forbedre prosessen.
Usikkert hvem som eier anlegget
Det er IFE som har konsesjonen for anlegget på Kjeller, men ifølge DSA har IFE sagt at det er deres divisjonsdirektør for atomområdet – altså Elisabeth Strålberg – som er oppført som eier av anlegget.
Ved å si at hun er «anleggseier», mener DSA at «eierskapet og ansvaret har blitt forsøkt overført fra stiftelsen til divisjonsdirektøren».
«Divisjonsdirektøren har ikke konsesjon til å eie atomanleggene, og IFE har heller ikke myndighet til å selv overføre konsesjon fra en eier til ny eier», står det i tilsynsrapporten.
DSA mener at det kan fremstå som at IFEs øverste ledelse «ikke har forstått omfanget» av å ha overlatt ansvaret til divisjonsdirektøren som anleggseier, og at IFEs ledelse heller ikke har forstått «hvordan dette påvirker organisasjonen og bidrar til uklarheter i ansvarsforhold og rapporteringsveier».
Elisabeth Strålberg svarer at det alltid har vært klart for IFE at det er stiftelsen som er innehaver av atomanlegget.
Begrepet «anleggseier» ble innført i 2021 i forbindelse med en omorganisering, sier Strålberg, og poengterer at det ikke er ment å bety at man er innehaver av atomanlegget.
– Vi noterer oss at det er behov for å tydeliggjøre begrepsbruken og vil gjøre det, sier hun.
Manglende respekt og anerkjennelse
Blant de mest avorlige tilbakemeldingene etter tilsynet, er DSAs konklusjon om at det ikke eksisterer en helhetlig sikkerhetskultur i IFEs organisasjon.
I rapporten står det at det er utydelig hvem som har ansvaret for å prioritere oppgaver, tildele ressurser og sørge for at beslutninger blir gjennomført og kontrollere at kravene blir fulgt.
Dette mener DSA «tyder på mangelfull sikkerhetsledelse».
DSA skriver også at dagens modell for sikkerhetsarbeidet ved atomanlegget «ikke praktiseres eller fungerer som beskrevet», og at det er «manglende respekt og anerkjennelse for ulike rollers ansvar og myndighet» i dagens modell for sikkerhetsarbeid.
Mangler kompetanse i Norge
I rapporten står det at det ikke er økonomiske utfordringer som preger IFE, men at instituttet sier at det er utfordrende å skaffe tilstrekkelig antall ansatte med riktig kompetanse.
På sikt skal IFE gi fra seg ansvaret for oppryddingen av det norske atomavfallet til Norsk nukleær dekommisjonering (NND). Dette er en statlig etat som ble opprettet av Solberg-regjeringen i 2018, og som skal ha ansvaret for nedbyggingen av alle de norske atomanleggene, og for håndteringen av avfallet.
I fjor tok NND over anlegget i Halden. Den foreløpige planen er at de skal overta Kjeller mot slutten av 2028, men dette har blitt forskjøvet tidligere.
Da NND tok over Halden-anlegget tok etaten også over IFEs ansatte i Halden. I tilsynsrapporten står det at IFE mener de undervurderte konsekvensene av at organisasjonen ble delt opp med overføringen til NND. Det står videre at IFE mener de har mistet viktig kompetanse, og ikke har greid å erstatte denne.
- Verdens eldste atomavfall ligger i et boligområde i Norge. Ingen vet hvilken tilstand det er i
- Kongo-uran, Tito-besøk og nedgravde tønner: Historien om norsk atomkraft
- Krangler om atomavfall: – Det blir veldig vanskelig å ivareta sikkerheten når vi ikke får svar
- De ansvarlige mener det haster å sikre atomavfallet – ingen av dem vil gripe inn
- Kaller helseministeren inn på teppet etter Altinget-saker om atomavfall: – Svært bekymringsfullt
Ansatt en rekke nye
Elisabeth Strålberg sier at IFEs ansatte hver dag jobber for å ivareta sikkerheten ved anleggene på best mulig måte, og kjenner på et stort ansvar for dette.
– Sikkerhetskultur er et arbeid vi aldri blir ferdige med, og på IFE jobber vi kontinuerlig med forbedring, sier hun.
Strålberg beskriver perioden der Halden-anlegget ble overført til NND som en «krevende situasjon». Hun peker på at IFE måtte ivareta to hensyn:
– Både behovet for fortsatt sikker drift og sikring av atomanlegget på Kjeller og samtidig behovet for kompetanseoverføring til NND for at de skulle få konsesjon for å overta atomanlegget i Halden. Vi mener vi gjorde de riktige valgene i denne prosessen, men det har vært krevende å erstatte denne kompetansen ved at mange av dem som ble overført til NND hadde lang erfaring med nukleær sikkerhet.
– Vi jobber kontinuerlig med rekruttering av nye ansatte, samt overføring av kompetanse fra senioransatte til nyansatte, og andre former for kompetanseheving. Dette er et kontinuerlig arbeid som vil pågå i lang tid.
Divisjonsdirektøren forteller at IFE i løpet av det siste 18 månedene har ansatt 41 nye medarbeidere innen nukleær virksomhet og sikkerhet.
– Som er en bemanningsøkning på 30 prosent, og vi kommer til å ansette flere fremover.
«Ikke noe mer å tilføye»
Avdelingsdirektør i DSA, Ingeborg Mork-Knutsen, forteller at tilgangen på kompetanse på atomsikkerhet og avvikling etter atomvirksomhet er en mangelvare i Norge og i flere av våre naboland. Samtidig er det økt etterspørsel etter den kompetansen som finnes.
Ifølge Mork-Knutsen bygges det opp flere studieplasser på disse områdene i dag, men det tar tid før disse studentene er tilgjengelige på arbeidsmarkedet.
– Så det er en utfordring, men vi ser også klare mangler knyttet til ledelse og styring, inkludert prosjektledelse hos IFE, som ikke kan knyttes direkte til mangelen på nukleær kompetanse, sier hun.
Altinget har spurt DSA om de har tillit til at IFE kan utføre oppgavene sine som konsesjonsinnehaver, tross avvikene fra tilsynet i november. Her viser Mork-Knutsen til tilsynsrapporten, og sier at DSA ikke har noe mer å tilføye.
Altinget har stilt flere spørsmål om de forskjellige avvikene. DSA svarer at disse er beskrevet i rapporten.
– Det er ikke formålstjenlig om vi forsøker å beskrive funnene med andre ord utover de formuleringene som er brukt i rapporten, sier Ingeborg Mork-Knutsen.
- Legger frem lovforslag om 16 årsgrense for sosiale medier
- Stoltenberg advarer om avgifts-lovbrudd – mener EUs vedtak onsdag ikke påvirker bensin-trøbbel
- Sandvik vil komme til Stortinget for å redegjøre etter FMA-pågripelsene
- Hermstad manet til budsjettkamp: – Folk flest har større drømmer enn billig bensin
- Stort helseskille i befolkningen knyttes til økonomi og bakgrunn: – Blir litt lei meg, sier Vestre






















