Flere tjenestenektangrep mot norske kommuner siste uken: – «Rampestreker», ifølge FFI-rådgiver

Tilliten må ikke tas for gitt

Av sikkerhetshensyn er myndighetene forsiktige med å nevne bestemte trusselaktører når det gjelder angrep og forsøk til å spre desinformasjon og falske nyheter. De fremhever likevel Russland og Kina som de to aktørene det er viktigst å følge med på akkurat nå.

Ifølge NSM-direktør Roar Thon er det særlig viktig å ha de russiske interessene i bakhodet, nå som vi går mot et valg:

– Dette er det første valget vi gjennomfører etter Russlands angrep på Ukraina, og Russland har motivasjon til å skape forstyrrelser i Norge – ikke minst fordi vi støtter Ukraina. Vi kan ikke være naive i forhold til det bakteppet, sa han. 

Det handler om velgerpåvirkning, snarere enn valgpåvirkning. Og velgerpåvirkning foregår hele tiden.

Eskil Grendahl Sivertsen
Spesialrådgiver, Forsvarets Forskningsinstitutt

For å forebygge og skape bevissthet rundt mulige forsøk til uønsket påvirkning, har NSM hatt mye dialog med de politiske partiene angående digital sikkerhet. De har gjennomført en rekke digitale foredrag hos partiene rundt om i landet, og sendt ut en brosjyre om digital sikkerhet til samtlige personer som befinner seg på valglistene.

– I 2017 slo vi fast at sosiale medier ville få større betydning for valgene fremover, og en betydelig del av arbeidet vårt er knyttet til digital sikkerhet, fortalte Roar Thon.

– Befolkningen er ikke så lett påvirkningsbar

Tross forsøk på å velgerpåvirkning fra aktører utenfra, påpekte Johannes Bergh, forskningsleder ved Institutt for Samfunnsforskning, at den norske befolkningen er robust.

 – I sum vil jeg si at vi har en befolkning som er kritisk, og som ikke har universell tillit. Og kanskje er det heller ikke noe vi vil ha, sa Bergh under Kommunal- og distriktsdepartementets dialogmøte.

Det står i utgangspunktet greit til med det norske demokratiet, velgertilliten og valgsikkerheten, fortalte Bergh, og viste til undersøkelser som inneholder tydelige sunnhetstegn:

Tilfredsheten med demokratiet hos norske velgere er svært stabil, og har siden 1990-tallet ligget rundt på 80 til 90 prosent. Befolkningen har også sterk tillit til valgsystemet – kun én til to prosent mener at valget i 2013 ikke gikk riktig for seg. Det er dessuten mulig å konstatere at befolkningen har et særlig intenst medieforbruk i forkant av valg, og at en stor andel benytter seg av flere forskjellige kilder. 

I sum vil jeg si at vi har en befolkning som er kritisk, og som ikke har universell tillit.

Johannes Bergh
Forskningsleder, Institutt for samfunnsforskning

– Det viser at vi ikke er spesielt ukritiske, og at den norske befolkningen ikke er så lett påvirkningsbar, slo valgforskeren fast.

Det er heller ikke grunn til å frykte at russiske påvirkningskampanjer skal skade velgernes tillit til politikerne.

– Vi kan ikke se at den sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker velgernes tillit til politikere og myndigheter. Her er det snarere interne skandaler og lignende som påvirker tillitsnivået.

– Men man kan selvsagt ikke ta tilliten for gitt. Det tar lang tid å bygge opp et høyt tillitsnivå, mens enkelthendelser fort kan bryte det kraftig ned, sa Johannes Bergh.