Fornuft og følelser i norsk EU-debatt 

Sitatet foran er hentet fra en Nei til EF-plakat datert 1972. Det ble brukt symboltunge ord og bilder under EF-striden for 50 år siden. Norske flagg og fremmedfrykt var argumentasjon som ble mye brukt av nei-siden. Ja-siden spilte på strenger rundt fellesskap og økonomi. I 1972 ble følelsene så sterke at de de kunne splitte både vennegjenger og familier.

Man kunne risikere å måtte arrangere to bursdagsselskap, ett for og ett mot. Den som dristet seg til å bære et merke på jakkeslaget som avslørte politisk ståsted, kunne risikere å bli møtt med en spyttklyse.  

Overveldende byråkrati

I dag går folk heldigvis ikke til håndgemeng når vi snakker om EU. Men fortsatt er det symboler og følelser som preger debatten. Dette er forståelig. EU er i seg selv så komplisert og komplekst at det er vanskelig å gripe med fornuften. For hva er forskjellen på et direktiv og en forordning? Hva gjør egentlig EU-parlamentet, EU-kommisjonen, EFTAs overvåkningsorgan og alle de andre fremmede betegnelsene som svirrer rundt i media.

Selv har jeg en mastergrad i EU-rett, og jeg har jobbet både i Brussel og i Norge med EU-rettslige spørsmål i mange år. Likevel må jeg innrømme at det er veldig mye av dette enorme byråkratiet som jeg ikke har noen oversikt over. Jeg kan godt kjenne meg igjen i følelsen av å være overveldet, at dette er fremmed, og kanskje litt skremmende. 

Kalde fakta

Vi har nok alle følelser forbundet med EU og hva Norges tilknytning til Europa bør være. Likevel kan det være lurt å holde hodet kaldt og også kjenne fakta når man skal vurdere viktige spørsmål. Altinget er en politisk nøytral avis som ikke tar stilling i EU-spørsmålet. Altinget ønsker å gi leserne fakta om EU og EØS, som kan gjøre leserne bedre i stand til å gjøre seg opp sin egen mening om EU, på et opplyst grunnlag. 

Opp i bevisstheten

Altinget mener EUs innvirkning på norsk rett er så omfattende at temaet må mer frem i mediebildet og i folks bevissthet. Det er et faktum at mer enn 12.500 EU-rettsakter (direktiver og forordninger) er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994.

Selv om bare under halvparten av disse er i kraft i dag, har EU en voldsom betydning for norsk rett. Føl litt på det! 

Ønsker du å bidra med å opplyse Altingets lesere med fakta om EU og EØS? Eller ønsker du å bidra i debatten? Send oss gjerne et tips eller et debattinnlegg slik at EU-debatten fremover kan bli mangfoldig og god.