Forsvarsbudsjettet øker: 1 milliard i militær støtte til Ukraina

I statsbudsjettet foreslår regjeringen et forsvarsbudsjett på omtrent 75,8 milliarder kroner. Det er en økning på 9,8 prosent fra fjorårets budsjett.

Øker bemanningen i Forsvaret

– Vi fortsetter styrkingen av forsvaret og forsvarsbudsjettet viser en realvekst på 4,5 milliarder kroner. Mye går til det norske forsvaret og 1 milliard går til militær støtte til Ukraina. Vi prioriterer den operative evnen og sørger for at det er bemanning og ressurser til å opprettholde aktiviteten på høy nivå, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram over telefon.

Regjeringen justerer også fordelingen mellom investering- og driftsbudsjettet for 2023.

– Vi styrker driftsbudsjettet betraktelig. Det er hovedprioritet. Vi er nødt til å ha en balanse mellom investering og drift, og et forsvar som fungerer her og nå, sier han.

Flere til Krigsskolen

Regjeringen øker også antallet plasser på Krigsskolen med 83 plasser.

– Det er det det er kapasitet til å ta inn nå. Vi styrker Etterretningstjenesten kraftig også utover det vi har sagt i langtidsplanen.

– Hva slags retning signaliserer dette forsvarsbudsjettet?

– Det signaliserer høyere ambisjoner for forsvaret og behovet for å styrke beredskapen. Vi prioriterer sterkere her og nå, og ikke bare langsiktig. Det mener jeg er godt tilpasset og helt nødvendig med tanke på situasjonen vi er i dag.

Vil endre

SVs utenriks- og forsvarstalsperson, Ingrid Fiskaa sier de kommer til å foreslå noen endringer.

– SV støtter en styrking av forsvarsbudsjettet med vekt på å øke personell og beredskap her hjemme. Men vi vil nok foreslå en enda større vektlegging av dette, sier Fiskaa til Altinget. 

Hun understreker at de støtter den militære hjelpen som går til Ukraina.

1 milliard kroner til militær støtte til Ukraina

I budsjettet foreslår det 1 milliard kroner til militær støtte til Ukraina, hvorav 428 millioner kroner går til gjenkjøp av materiell for å erstatte det vi allerede har donert til Ukraina i 2022. Det resterende beløpet, som er på 572 milliarder kroner vil benyttes til øvrig militær støtte basert på ukrainske behov.

Norske donasjoner har i hovedsak vært militært materiell som er i planlagt utfase, men donasjonene har ført til reduksjon i lagerbeholdningene, skriver Regjeringen på sine egne hjemmesider.

– Russlands angrepskrig mot Ukraina er en trussel mot norsk og europeisk sikkerhet. Krigen har allerede fått store sikkerhetspolitiske, økonomiske og humanitære konsekvenser. Ut over den direkte trusselen mot Ukrainas selvstendighet, utfordrer Russlands angrep de normer og regler som har lagt grunnlaget for sikkerhet og velstand i Europa, sier Gram i en pressemelding. 

– Det er et godt budsjett som følger den opptrappingen som er lagt i langtidsplanen for Forsvaret. Beredskap, personell og kompetanse er viktige satsningsområder, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen i en e-post til Altinget.

En svært vanskelig situasjon

Forsvarspolitisk talsperson i Høyre, Hårek Elvenes mener situasjonen er svært vanskelig. I en e-post til Altinget skriver han at vi nå står i en svært alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon.

– Jeg registrerer at regjeringen viser til at forsvarsbudsjettet økes betraktelig, samtidig står det i tabellen på side 55 i Gul bok at realnedgangen til forsvarsformål i budsjettet er 0,2 prosent. På side 59 varsles det en nedgang i utgiftene til forsvarsformål på 0,9 prosent fra 2022 til 2023, korrigert for utgifter til kampflyanskaffelsen.

– Nedgangen skyldes i all hovedsak at de store, ettårige, utgiftene i 2022 ikke videreføres i 2023. Det er overraskende at regjeringen ikke viderefører denne satsingen. Vi må nå gå nøye inn i disse tallene. Det fremstår derfor fornuftig å prioritere drift og økt aktivitet i Forsvaret. Samtidig må vi se nærmere på konsekvensene av at regjeringen skyver på planlagte investeringer, skriver han. 

Elvenes understreker at han synes det er bra at regjeringen øker bevilgningene til Etterretningstjenesten, bevilger midler til å øke Forsvarets ammunisjonsbeholdninger, og øker elevtallet ved Forsvarets skoler slik at personellopptrappingen kan gjennomføres som vedtatt i LTP.

– Det finnes kostnadseffektive grep som kunne bedret Norges forsvarsevne 

Rødt-leder Bjørnar Moxnes skriver til Altinget at det er flere viktige tiltak i budsjettproposisjonen, likevel mener han ting kunne blitt gjort annerledes.

– Det finnes fortsatt kostnadseffektive grep som kunne bedret Norges forsvarsevne. Vi vil blant annet ta initiativ å gjenopprette Sjøheimevernet, samt større bevilgninger til Forsvarets personell, skriver han og legger til:

– I en situasjon der norske olje- og gassanlegg regnes blant Europas største sabotasjemål, sier det seg selv at vi trenger flest mulig øyne og øre til sjøs langs kysten. Det kom ikke noe nytt i dagens budsjettforslag som erstatter Sjøheimevernets bidrag til sikkerhet langs norskekysten. Men ingen ting er avgjort ennå, så det er fortsatt mulig å gjenopprette Sjøheimevernet allerede i 2023-budsjettet, om regjeringa legger prestisjen til side og vurderer saken på nytt i lys av sikkerhetssituasjonen.