Forsvarsekspert om et Nato i høyspenn etter missil-nedskytningen i Polen: – De må legge hodene i bløt

Brussel: Natos forsvarsallianse vil støtte polske myndigheters etterforskning av rakettangrepet som drepte to polakker på en gård nær Polens grense til Ukraina tirsdag ettermiddag. Men Nato sier allerede at de ikke anser det som et russisk angrep.

– Vi vil avvente utfallet av etterforskningen som nå er satt i gang. Men det er ingenting som tyder på at dette er en overlagt handling. Og vi har ingen indikasjoner på at Russland vurderer angrep på Natos territorium, sa Jens Stoltenberg onsdag formiddag.

Da hadde det vært konfidensielle samtaler og møter mellom verdens ledere gjennom natten mellom tirsdag og onsdag etter den dramatiske hendelsen, som først ble fryktet å være et overlagt russisk angrep.

Akkurat denne beskyldningen ble også avvist av Polens president onsdag, selv om situasjonen fortsatt blir sett på med stort alvor.

Siden Polen, i motsetning til Ukraina, er medlem av forsvarsalliansen, ville et overlagt angrep ha utløst en militær respons fra Nato. Men nå er det i følge Nato rapportert at hendelsen kan ha vært en ulykke som følge av ukrainsk luftforsvars nedskyting av et russisk missil.

Hva gjorde det missilet der? Og hvor går det galt neste gang?

Jacob Kaarsbo
Sikkerhetspolitisk ekspert i Think Tank Europe

– Likevel må det føre til en grundig vurdering i Nato, for hva gjorde det missilet der? Og hvor går det galt neste gang?, sier senioranalytiker Jacob Kaarsbo, sikkerhetspolitisk ekspert i Think Tank Europe.

Biden maner til ro, men kritiserer Putin

Både i NATO, i EU og under internasjonale toppmøter flere steder i verden har den dødelige eksplosjonen i Polen skapt dyp bekymring.

Etter drøftelser med andre ledere under det pågående G20-toppmøtet på den indonesiske øya Bali, sa den amerikanske presidenten i tirsdag kveld at han anså det som usannsynlig at det dødelige missilet ble avfyrt fra Russland.

– Vi må finne ut nøyaktig hva som skjedde, sa Biden, som sammen med andre vestlige ledere også har fordømt Russlands intense rakettregn over Ukraina de siste dagene.

– I en tid da verdens ledere her på Bali prøver å fremme verdensfreden, angriper Putin sivile mål – barn og kvinner. Det er nesten barbarisk, sier han.

Tysklands forbundskansler Olaf Scholz oppfordret også til en «grundig etterforskning av hvordan denne ødeleggelsen kunne skje», skrev kanslerens talsperson på Twitter.

I en tid da verdens ledere her på Bali prøver å fremme verdensfreden, angriper Putin sivile mål – barn og kvinner. Det er nesten barbarisk.

Joe Biden
USAs president

Forsiktig etter NATOs krisemøte

Sikkerhetssituasjonen er så spent at Natos generalsekretær onsdag morgen innkalte alle allierte lands ambassadører til et krisemøte etter anmodning fra Polen.

Etter møtet sa Stoltenberg at foreløpig informasjon fra Polen tyder på en ulykke der et ukrainsk luftvernmissil ble avfyrt for å ha skutt ned et russisk missil.

– Men jeg vil understreke at dette ikke betyr at dette er Ukrainas feil. Det er Russland som bærer det endelige ansvaret for denne situasjonen, fordi de fortsetter den ulovlige krigen mot Ukraina, sier generalsekretæren.

Før møtet hadde Polen snakket om mulige konsultasjoner under artikkel 4 i Nato-traktaten, som tillater et medlemsland å kreve diskusjoner om en mulig trussel mot landets sikkerhet. Den polske regjeringen ga imidlertid senere avkall på denne muligheten.

Det har ikke vært snakk om å aktivere alliansens berømte artikkel 5, som utløser et felles forsvar av et medlemsland under direkte angrep.

Polens president: Vi er ikke under angrep

Likevel anses situasjonen som svært alvorlig i Nato fordi den har utsatt Ukrainas naboland for risiko.

Det var i forbindelse med massive russiske missilangrep mot infrastruktur og energiproduksjon i store deler av Ukraina at en rakett traff en polsk landsby noen kilometer fra grensen tirsdag ettermiddag.

«Klokken 15.40 traff et russiskbygd missil landsbyen Przewodów», lød en melding fra det polske utenriksdepartementet, som umiddelbart innkalte Russlands ambassadør for å kreve forklaringer.

Onsdag formiddag sa imidlertid Polens president Andrzej Duda at det «ikke var et overlagt angrep på Polen».

– Det er ingen bevis for at missilet ble avfyrt fra russisk side, sier Duda, som beskriver eksplosjonen som «en uheldig hendelse».

Ukraina anklager Russland – som benekter alt

Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj var derimot raskt ute med å legge all skyld på Moskva tirsdag.

– Russiske missiler har truffet Polen. Missiler har blitt truffet på NATOs territorium. Dette er et russisk angrep på vår kollektive sikkerhet. Dette er en veldig betydelig eskalering, sa Zelenskyj.

Russerne benektet på det sterkeste at de hadde noe å gjøre med beskytning av polsk territorium.

– Det er et forsøk på å fremprovosere et direkte militært sammenstøt mellom Nato og Russland – med alle de konsekvensene det kan få for verden, advarte nestleder for Russlands FN-delegasjon, Dmitrij Polyanskij, ifølge Deutsche Welle.

Ukraina, Polen og de baltiske landene har lenge advart om at krigen risikerer å smitte over på nærliggende Nato-land. De har kritisert vestmaktenes forsiktighet som misforstått fordi den etter deres syn bare bekrefter Vladimir Putins idé om at han kan ta Ukraina ustraffet.

Ekspert: Det bør utløse flere våpen til Ukraina

Senioranalytiker Jacob Kaarsbo i tenketanken Europa mener missilangrepet i det polske grenselandet vil bli sett på som et argument for ytterligere å styrke støtten fra EU og Nato til det ukrainske forsvaret.

– Uansett hva som egentlig skjedde, tror jeg Nato nå må diskutere en slags reaksjon. For dette skjer som et resultat av massive russiske missilangrep mot Ukraina som fortsatt pågår, sier han.

– Nato må nå legge hodet i bløt for å finne ut om de skal øke våpenleveransene til Ukraina, sa Kaarsbo, som nevner avanserte stridsvogner og flere langdistanseraketter som alternativer.

– Det som har skjedd nå viser hvor lite som skal til for å utløse en konflikt mellom Nato og Russland, enten ved provokasjon eller ved et uhell. Og jo lenger denne krigen fortsetter, jo større er risikoen, sier Jacob Kaarsbo.

– Etter min mening bør derfor konklusjonen bør være at det er en større risiko for Nato ved å la krigen trekke ut enn ved å trappe opp støtten til Ukraina for å få slutt på krigen, sier han.