Hambro: Er EUs bruk av forordninger bekymringsfull?

Hvorvidt EØS- avtalen er gunstig for Norge, må vurderes ut fra forholdene i dag, og ikke hva noen måtte ha forutsatt for tretti år siden.

Ingen betydning for gyldigheten av EØS-avtalen

Hvorvidt utviklingen av EUs regelverk er i strid med forutsetningene som ble gjort da EØS- avtalen ble inngått, har ingen betydning for avtalens gyldighet. EU har forandret seg betydelig de siste årene. Det har også verden. Hvorvidt EØS- avtalen er gunstig for Norge, må vurderes ut fra forholdene i dag, og ikke hva noen måtte ha forutsatt for tretti år siden.

Nye EU- direktiver og EU- forordninger vedtas av Europakommisjonen og det Europeiske parlamentet på omlag samme måte. Den demokratiske forankringen av vedtakene, eller mangel på det, er den samme hva enten det er tale om å vedta et direktiv eller en forordning.

Norge har ingen stemmerett når EU vedtar nye regler. Norges muligheter for å påvirke utformingen av nye EU-regler er stort sett meget begrenset og  har ikke sammenheng med hvorvidt det er tale om å vedta et nytt direktiv eller en ny forordning.

Binder ikke Norge direkte

Europaparlamentet og Europakommisjonen kan etter EØS-avtalen som hovedregel ikke vedta nye regler som binder Norge og de andre EØS-statene direkte. Noe annet gjelder for EU-medlemmer. EU-reglene blir først bindende for Norge når EØS-komiteen, som består av EØS-landene og Europakommisjonen, har truffet vedtak om innlemmelse av direktivet eller forordningen i EØS-avtalen. Når det gjelder innlemmelse av nye regler er det ingen forskjell mellom direktiver og forordninger.

I prinsippet kan EØS-landene si nei til nytt EU-regelverk. I praksis gjøres dette så å si aldri, fordi motreaksjoner fra EU da må påregnes. Handlingsrommet Norge har til ikke å følge nye EU-regler, og handlingsrommet for å tilpasse reglene til nasjonale forhold, er den samme hva enten det er tale om et direktiv eller en forordning. Handlingsrommet er i virkelighetens verden meget begrenset.

Selv om det ikke er noen reell forskjell alt etter som de norske bestemmelsene er tilknyttet en forordning eller et direktiv, vil reglene ha forskjellig fremtoning.

Når det først er klart at en problemstilling dekkes av EØS-regler, er det enkelt å finne fram til direktivet eller forordningen på nettet. En ulempe for norske brukere er at reglene i første omgang kun finnes på EU-språk. Noe stort problem er dette ikke, fordi de fleste kan lese engelsk, svensk eller dansk, og gjøre seg kjent med bestemmelsene denne veien. Etterhvert vil en offisiell norsk versjon av en forordning også foreligge på nettet.

Ulik fremtoning

Selv om det ikke er noen reell forskjell alt etter som de norske bestemmelsene er tilknyttet en forordning eller et direktiv, vil reglene ha forskjellig fremtoning.

Sammenlignet med vanlige norske lover og forskrifter, fremstår EU-forordningene som unødvendig detaljerte og snirklete. Det er forskjellen i EU-landenes rettssystem som forklarer hvorfor forordningene blir slik.

Måten et direktiv blir gjennomført på i de ulike landene, kan variere. Dette medfører en fare for at det blir en viss forskjell på reglene, selv om målsettingen er rettsenhet. Det tar i tillegg ofte ganske lang tid før et direktiv blir omsatt til nasjonal rett i alle land. Da er bruken av forordninger en raskere vei mot europeisk rettsenhet på det aktuelle området enn bruken av direktiver.

Et ærlig standpunkt

Når Jan Royd Steinholt misliker bruken av forordninger, er det kanskje fordi han ikke tillegger hensynet til rettsenhet samme betydning som EU gjør. Det er et ærlig standpunkt. Hvorvidt EU bruker det ene eller det andre instrumentet er likevel i hovedsak en formalitet, og har ikke betydning for hvilke regler som skal gjelde i Norge.

Jan Royd Steinholt skriver i sitt innlegg også at fremveksten av EU-byråer, som brukes for å forvalte EU-regelverket, er uheldig. Økningen i antall EU-byråer, og deres betydning, har imidlertid liten sammenheng med bruken av forordninger.

Han antyder videre at EU styrer forvaltningen av norsk infrastruktur. Dette er heller ikke treffende. Vi bestemmer for eksempel selv hvilke veituneller vi skal ha. Noe annet er at EU har stilt minstekrav til tunellsikkerhet i et direktiv. Man kan godt diskutere om EU burde legge seg opp i norsk tunell-sikkerhet. For de kjørende, og for vegmyndighetene, har det imidlertid ingen betydning om de norske reglene følger av et direktiv eller en forordning.

Når Jan Royd Steinholt misliker bruken av forordninger, er det kanskje fordi han ikke tillegger hensynet til rettsenhet samme betydning som EU gjør. Det er et ærlig standpunkt.