Analyse av 
Magnus Takvam

Harde fronter om våpenhjelp i Rødt

Hvor lander Rødt i partiets strid om Ukraina og våpenhjelp? Ukraina og debatten på venstresiden er hovedtema for Magnus Takvam i ukens politiske analyse i Altinget. Han reflekterer også over ny kunnskap om krigens start, og spørsmålet om hvordan Putin kunne ta så feil om Ukrainas evne til å stå imot en russisk invasjon.

Slik krigen i Ukraina har utviklet seg, er det flere både i og utenfor partiet Rødt som etterlyser at også Bjørnar Moxnes og medlemmene i partiets Stortingsgruppe flagger sitt syn på våpenspørsmålet, og ikke lar debatten gå ukommentert helt fram til partiets landsmøte, skriver Magnus Takvam. 
Slik krigen i Ukraina har utviklet seg, er det flere både i og utenfor partiet Rødt som etterlyser at også Bjørnar Moxnes og medlemmene i partiets Stortingsgruppe flagger sitt syn på våpenspørsmålet, og ikke lar debatten gå ukommentert helt fram til partiets landsmøte, skriver Magnus Takvam.  Foto: Beate Oma Dahle / NTB
Magnus Takvam

Resultatet av invasjonen 24. februar har blitt en krig med en så ekstrem utvikling at ingen aktører tør spå hvor det ender.

I norsk sammenheng har den politiske venstresiden måttet legge vekk gamle standpunkter. De endelige konklusjonene er ikke trukket.

Det meste tyder på at SV etter sist landsstyremøte går mot et relativt klart flertall på landsmøtet i mars som aktivt formulerer at partiet ikke lenger har utmelding av Nato på programmet. Partiets eneste lederkandidat Kirsti Bergstø har etter hvert sluttet seg til flertallets synspunkter både om Nato og våpeneksport.

Den sikkerhetspolitiske uttalelsen som har flertallets støtte inneholder samtidig så mye kritisk analyse av Nato og USA, at den helt klart må betraktes som et kompromiss begge fløyer kan leve med. Etter at Kari Elisabeth Kaski trakk seg fra lederkampen, er det mest spennende i tillegg til Nato-debatten, nestlederkampen.

Ingrid Fiskaa og Lars Haltbrekken er de mest aktuelle. Haltbrekken er åpenbart kandidaten som Kaski-tilhengerne støtter, både for å balansere ledelsen i en mer grønn retning, og for at den Nato-kritiske fløyen ikke får for stor tyngde med kombinasjonen Bergstø/Fiskaa.

På litt lengre sikt er det også spennende for partiet om Kaski velger å bli med i sentrale posisjoner videre. Et signal om det vil være om hun fortsetter  i finanskomiteen med ansvaret for budsjettforhandlingene med Ap og Sp.

Knallhard strid i Rødt

Debatten i Rødt har skutt fart etter at tre profilerte medlemmer, Terje Kolbotn, Boye Ullmann og Lars Borgersrud tok til orde for at Rødt må snu i synet på våpeneksport til Ukraina. Begrunnelsen var at krigen på en dramatisk måte har endret karakter med russernes massive bruk av missiler.

Våpen, også norsk antiluftskyts, er nødvendig for ukrainernes forsvar, var konklusjonen: «Vi mener det er rett å levere slike defensive våpen, inkludert antitank-våpen, i en desperat forsvarskamp», sier de til Klassekampen.

Debatten risikerer nå å splitte partiet.

Artikkelen fikk en storm av reaksjoner fra ulike kritikere av en slik vending, både i avisspaltene og på sosiale medier. I tirsdagens Debatten på NRK gjentok to av de mest profilerte stemmene Marielle Leraand (tidligere Rødt-nestleder) og Joakim Møllersen (sentalstyremedlem i Rødt) hovedargumentene og ble møtt med kraftige motreaksjoner fra både Audun Lysbakken, Ine Marie Eriksen Søreide og Raymond Johansen:

«Å nekte Ukrainerne våpen i den situasjonen landet står i, betyr i praksis å løpe Putins ærend», sa Oslos byrådsleder.

Rødts opprinnelige standpunkt mot våpeneksport i de første månedene etter 24. februar, hadde bred oppslutning i partiet. Argumentene den gang var at våpeneksport ville øke faren for storkrig, at Norge risikerte å bli en «medkrigerstat» og selv kunne bli involvert i krigen, og at partiet ikke var rede til å endre prinsipielt syn, etter 60 år med norsk forbud mot våpeneksport til krigførende stater.

Taus toppledelse

Slik krigen har utviklet seg, er dette synet kommet under sterkt press. Da partiets førstekandidat i Oslo, Siavash Mobasheri, i en debatt i Dagsnytt 18 med Raymond Johansen mandag ikke klarte å svare på spørsmålet om hva konsekvensene ville bli dersom Ukraina ikke fikk våpen til å forsvare seg med, ble han møtte med massiv kritikk, og debatten risikerer nå å splitte partiet. 

I motsetning til SV, som gjennom ulike interne prosesser, har jobbet seg fram til et mulig kompromiss, vil Rødt nå la debatten gå internt i partiet fram til en konklusjon på landsmøtet, der ingen tør spå utfallet.

I motsetning til SV, som gjennom ulike interne prosesser, har jobbet seg fram til et mulig kompromiss, vil Rødt nå la debatten gå internt i partiet fram til en konklusjon på landsmøtet, der ingen tør spå utfallet. Årsaken er blant annet at i de to største fylkeslagene, Oslo og Nordland, står motstanderne av våpen til Ukraina sterkt.

Ledelsen i partiet har ikke flagget sitt syn offentlig, men de som kjenner partiet godt innenfra er i liten tvil om at toppledelsen er på linje med de som vil sende våpen. 

Tre sentralstyremedlemmer i Rødt skrev mandag et innlegg i Klassekampen som er representativt for dette synet. De mener argumentene partiet hadde i de første månedene, ikke lenger står seg: «I dag er realiteten at Norge har bidratt med våpen til Ukraina. Samtidig har  ikke krigen spredd seg til andre land på den måten vi kunne frykte. Det er realiteten vi nå må legge til grunn..», skriver Finn Olav Rolijordet, Sissel Hallem og Markus Hansen. 

Onsdag morgen tok dessuten Bjørnar Moxnes til motmæle på sin egen Facebook-side, og sier at det var NRKs valg å ikke invitere noen fra Rødts toppledelse til i Debatten. Utover formiddagen tonet stadig flere ledende Rødt-profiler flagg, blant dem medlemmer i stortingsgruppa, partisekretær og leder i Rød Ungdom. Alle støtter nå linjen med å sende våpen til Ukraina. 

Uansett er denne debatten uheldig for Rødt. Bjørnar Moxnes suksess har blant annet bestått i å snu Rødt gjennom en knallhard prioritering der kamp mot ulikhet, privat velferd og for et anstendig arbeidsliv står fremst. Resultatet har blitt en nyorientering der gamle dogmer fra partiets historiske arv ikke har blitt viktig for nye medlemmer og velgere. Rødt risikerer nå at denne framgangen settes i spill.

Resultatet har blitt en nyorientering der gamle dogmer fra partiets historiske arv ikke har blitt viktig for nye medlemmer og velgere. Rødt risikerer nå at denne framgangen settes i spill.

Mer dramatisk krig enn vi forsto i februar

Det faktum at krigen har tatt en mer dramatisk vending enn mange så for seg ved starten, er det som skaper press om nye politiske svar i partier på venstresiden, som hos Rødt.

Seniorforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) gir i en ny artikkel innsikt i hvordan Putin og beslutningstakerne i Kreml kunne vurdere krigens gang så feilaktig som de faktisk gjorde. 

Når ett-årsdagen for den russiske invasjonen i Ukraina nærmer seg, tør ingen av verdens fremste eksperter spå hvordan den kan ende. Perspektivene varierer mellom en tro på våpenhvile og forhandlinger om en fredsløsning – til en tredje verdenskrig – eller en ikke-løsning med en type lavintensiv endeløs krig.

Hvordan kunne verden ende der, i en konvensjonell, langvarig krig med et endeløst perspektiv? Så ikke Vladimir Putin at muligheten for nederlag og en mislykket krig var et alternativ?

Dette søker Tor Bukkvoll å finnne svar på i artikkelen som er et av kapitlene i boken «Ukrainakrigen». Boken blir utgitt på Fagbokforlaget i vår og er redigert av Tormod Heier.

Trodde ikke på invasjon

Bukkvoll tar utgangspunkt i at langt de fleste militæranalytikere og eksperter ikke trodde på en russisk invasjon og at den sjokkerte verden. I artikkelen  studerer han helt spesielt de russiske etterretnings- og beslutningsprosessene som førte fram til et fullskala angrep på Ukraina.

Konklusjonen er at det underliggende systemet førte til en feilaktig virkelighetsoppfatning hos Putin og de sentrale beslutningstakerne. Uten disse «dysfunksjonene» skriver Bukkvoll: .. «er det mulig og rimelig å se for seg at Russland ikke ville gått til angrep».

Åpenbart en kontrafaktisk argumentasjon som ikke kan bevises, men, skriver han videre ... «som et minimum kan det hevdes at den russiske kost-nytte kalkylen for å gå til full invasjon ville vært en ganske annen uten den forvrengte virkelighetsoppfatningen.»

Det forvrengte virkelighetsbildet handlet om tre forhold.

  • ukrainerne ville ønske russerne velkommen.
  • det ukrainske forsvaret ville lett la seg overmanne
  • reaksjonene fra Vesten ville ikke bli hardere enn at Russland kunne leve med dem

Ukraina et korthus som faller

Kort sagt, skriver Bukkvoll, trodde russerne Ukraina var et korthus som raskt ville falle sammen.

Analysen i boka er basert både på rapporter i russiske medier med gode kilder i Kreml, militære kilder, avhoppere og studier på bakken av hvordan den faktiske invasjonen ble gjennomført i innledningen. En samlet vurdering av hvordan styrkene var bygd opp, styrker antagelsen om at det ville komme lite ukrainsk motstand. Et av eksemplene var at nasjonalgarden utgjorde en vesentlig del av invasjonsstyrkene i startfasen, nasjonalgarden har ingen tung militær kompetanse, men brukes oftest til å slå ned folkelig uro i Russland.

I artikkelen går det videre fram at det fantes både advarsler om ikke å undervurdere ukrainernes militære styrke og annen mer realistisk informasjon i det russiske systemet, men at Putin og hans krets ikke trodde på dem. Først i mai innså Kreml at krigen ville bli vanskeligere enn antatt. Ulike rapporter bekrefter et bilde av at det russiske utenriksdepartementet over tid utviklet seg til en maskin for å bekrefte virkelighetsbildet ledelsen i Kreml ville ha.

Pyntet på situasjonen

Av andre nokså oppsiktsvekkende feilkilder vises det til at den samme avdelingen i sikkerhetstjenesten FSB som skulle påvirke ukrainerne i pro-russisk retning, også hadde ansvaret for å gi Kreml rapporter om stemningen i Ukraina. En realistisk rapportering om sterk forsvarsvilje i Ukraina ville ha betydd at avdelingen hadde mislyktes i sitt oppdrag. Dermed pyntet de på situasjonen og tegnet et falskt bilde.

Slike «disinsentiver» bidro til å forsterke bildet av et system som i praksis sensurerte og silte informasjon til den kretsen som tok beslutningen om å gå til invasjon.

I artikkelen blir det også vist til at denne typen alvorlig feilinformasjon i beslutningsprosesser før en krig ikke nødvendigvis er et særtrekk for autoritære regimer. Eksemplet som blir brukt er USAs beslutning om å gå til krig mot Irak i 2003. Også her var det samordning og tilpasning av etterretningsinformasjon, stor innflytelse fra eksilpolitikere med egeninteresse av invasjon som i sum endte med å gi et feilaktig bilde av situasjonen.

Bukkvoll mener derfor at det russiske regimets autokratiske karakter er en del av forklaringen på beslutningen om å invadere Ukraina, «men at forskjellen sammenlignet med demokratier allikevel er et gradsspørsmål heller enn et absolutt skille».

Behov for avklaring fra Rødts ledelse

For analytikere og historikere vil det alltid være viktig å gjøre nye fortolkninger av historiske begivenheter etter hvert som man får ny kunnskap og et bredest mulig kildetilfang.

Også i politikken trengs det realitetsorientering av ideologiske standpunkter når virkeligheten endrer seg. Det er den debatten som trenger seg på i Rødt nå og som ble synliggjort under NRKs Debatten tirsdag kveld.  

Der ble det vist til at også partileder Bjørnar Moxnes i utgangspunktet var enig i å si nei til våpeneksport. Slik krigen i Ukraina har utviklet seg, er det flere både i og utenfor partiet Rødt som etterlyser at også Moxnes og medlemmene i partiets Stortingsgruppe flagger sitt syn på våpenspørsmålet, og ikke lar debatten gå ukommentert helt fram til partiets landsmøte. Partileder Bjørnar Moxnes velger fremdeles å ikke flagge sitt syn, men antyder overfor Altinget at det kan komme til å skje på et tidspunkt før selve landsmøtet. 

----

OPPDATERINGER: 

Onsdag 18.1. kl 09.00: Presisert at Marielle Leraand er tidligere Rødt-nestleder. 
Tilføyet reaksjon fra Bjørnar Moxnes fra egen Facebook-side.

Onsdag 18.1 kl 13: Oppdatering etter at flere stortingsrepresentanter og ledende politikere uttalte seg i seg om daken. 

Omtalte personer

Bjørnar Moxnes

Partileder (R), stortingsrepresentant for Oslo, medlem, utenriks- og forsvarskomiteen, medlem, Stortingets valgkomité, medlem, Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet
Master i sosiologi (Universitetet i Oslo 2010)

E-post Politikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon