Da hun våknet opp til Putins invasjon, kom «hauken» i henne fram

– Når ble «Hauke-Guri» egentlig født?

– Den natta da Vladimir Putin invaderte Ukraina.

– Hva kjente du på da du våknet?

– En blanding av frykt – og kampvilje. Plutselig kjenner du på at kampen for demokrati og ytringsfrihet, som Venstre alltid har snakket om, ikke er en teoretisk kamp. Det er en høyst reell, blodig kamp, som akkurat nå påvirker Ukraina veldig sterkt, men som potensielt også kan påvirke oss.

Plutselig kjenner du på kampen for demokrati og ytringsfrihet, som Venstre alltid har snakket om, ikke er en teoretisk kamp. Det er en høyst reell, blodig kamp.

Guri Melby
Venstre-leder

Altinget møter Venstre-leder Guri Melby på kontoret før partiets landsmøte. De har flyttet landsmøtet til høsten for å få mer oppmerksomhet og bedre tid til lokal politikkutforming. Men selv om partiets viktigste politiske debatt denne helgen handler om «grønne og levende lokalsamfunn», er det når partilederen snakker om forsvarspolitikk at det virkelig gløder i blikket hennes. 

Våpenpådriver

Hun foreslo nokså umiddelbart, mens både Erna Solberg og Anniken Huitfeldt nølte, at vi skulle sende våpen til Ukraina. Hun var også en pådriver for å be om at Norge skulle ta i mot sårede ukrainske soldater. Hun ville stenge havner, ha tøffere sanksjoner. 

Venstre har denne våren og sommeren brukt enhver anledning til å presse frem en mer offensiv forsvars- og sikkerhetspolitikk i møte med Russlands invasjon av Ukraina. Hun har fått kritikk for å være opportunistisk. Selv sier hun lakonisk: 

– Hvis man blir overrasket over at Venstre tar kampen for helt grunnleggende menneskerettigheter, så kjenner man ikke Venstre godt nok som parti. Og heller ikke vår historie.

– Så du for deg da du gikk inn i politikken, at du skulle bli den mest «haukete» politikeren på Stortinget?

– Nei. Det gjorde jeg ikke. Men jeg er glad for at jeg sitter i utenrikskomiteen og får lov å jobbe med disse sakene. For de valgene vi tar nå betyr mye for sikkerheten vår, for folks hverdagsliv, men også for hvilken verden mine barn skal vokse opp i. Dette er det som motiverer meg til å drive med politikk. 

Norsk våpenleveranse til Ukraina bryter med et mangeårig prinsipp om at vi ikke skal eksportere våpen til land i krig. Melby mener situasjonen er ekstraordinær. Hun vil samtidig beholde en restriktiv linje. 

– Vi vil ha et regelverk som ikke hindrer oss i å sende våpen til Ukraina, på den måten vi har gjort det. Men det må ikke gjøre oss mer slepphendte med hvor vi skal sende våpen.

– Kunne vi sendt våpen til Taiwan?

– Da måtte vi isåfall ha hatt en veldig grundig diskusjon om det. Jeg mener det står seg å ha prinsippet om å ikke sende våpen til konfliktområder som en generell regel.

Bypartiet Venstre

Venstre anno 1884 var småbøndenes parti. Ved forrige valg var 20 prosent av alle stemmene partiet fikk, fra Oslo. Og partiet treffer langt bedre i større byområder enn i mange distrikter, med noen få hederlige unntak.

Melby sier det har vært et bevisst valg å konsentrere innsatsen rundt de største byene og byområder – for å sikre at sperregrensa kunne nås ved stortingsvalget.

Lokalvalget i 2019 var veldig svakt for Venstre, vi hadde en halvering av antall politikere. Vi måtte prioritere de områdene det bor flest folk. 

Guri Melby
Venstre-leder

– Lokalvalget i 2019 var veldig svakt for Venstre, vi hadde en halvering av antall politikere. Vi måtte prioritere de områdene det bor flest folk. Men vi har lovet at vi nå skal bredde oss ut. 

– Men det er mange som ikke føler de kjenner igjen Venstre, som jo er tuftet på distriktsutvikling, målsak, dyrevern og skolepolitikk. Har dere en by-land-konflikt i partiet? 

– Du må ta noen valg som en leder, og da vil noen være uenig i de valgene. Men Venstres forandring har skjedd i en periode der Norge har vært i forandring. Og er det noe som kjennetegner et liberalt parti, er det evnen til å forandre seg når samfunnet også gjør det. 

Vil beskytte lærertittelen

Venstre var i mange år lærernes parti, og lokalt er det mange skolekamper med Venstre-stempel. Likevel har sakseierskapet for skolepolitikk blitt svekket ved de to foregående valgene. Høyre har blitt borgerlig sides skoleparti.

– Hva vil du si er den største forskjellen på Venstres og Høyres skolepolitikk?

– Vi er nok mye mer opptatt av et bredt kunnskapssyn og åpner for et større mangfold enn det Høyre gjør. Vi tror ikke alle må ha like dyp kompetanse innen alle emner, at det for eksempel må kunne være større individuelle forskjeller i videregående skole. 

– Du har uttalt tidligere at du mener lærerstreiken kunne vært håndtert annerledes. Hvordan?

– Det er flere ting man kunne gjort nasjonalt for å sørge for at lærerne opplevde å bli hørt og sett. Lærere er særlig opptatt av to ting: Lønn, selvsagt. Men også at bare lærere skal være lærere. Det er for mange ufaglærte i skolene. Det finnes et smutthull i opplæringsloven som av noen kommuner blir brukt for ikke å jobbe hardt nok for å finne faglærte lærere. 

Vi kommer til å legge fram for Stortinget, noe vi har kjempet for lenge, at lærertittelen skal beskyttes.

Guri Melby
Venstre-leder

Hvis det er en operasjon på et sykehus, må du ha en anestesilege med deg. Men i et klasserom kan du i prinsippet sette inn «hvem som helst». Jeg mener vi må lukke den døra. Vi kommer til å legge fram for Stortinget, noe vi har kjempet for lenge, at lærertittelen skal beskyttes. Jeg savnet at statsråden kom på banen med den type løsninger. Det hadde kanskje ikke fått slutt på konflikten, men hadde kanskje gitt en følelse av progresjon.

Ledertrio med mer harmoni enn for to år siden

Før på dagen har ledertrioen i Venstre, Melby, Abid Raja og Sveinung Rotevatn, tatt i mot pressen. De har pusset på partiets logo, har satt seg som mål å kunne stille lister i 223 kommuner ved neste års valg, og forteller med stor entusiasme at de to viktigste valgkampsakene for Venstre, ikke helt overraskende, blir klima- og skolepolitikk.

Trioen virker samstemt. Det er få skjær i sjøen. Målingene har stabilisert seg rett på oversiden av sperregrensen. Ingen «sikre kilder i Venstre» lekker til pressen om lederstrid og splittelse, noe som virker smått utrolig med tanke på at overskriftene i august 2020 fortalte en ganske annen historie. Da skal Melby ha vært skeptisk til å lede med Abid Raja i en nestlederrolle. Rotevatn ble lenge ansett som favoritt til å overta ledervervet, og mente selv han var den beste kandidaten.

– Jeg var glad de takket ja til å stille som nestledere, da jeg ble innstilt som leder. Det er ingen selvfølge. Da jeg skjønte at det gikk an at jeg og Abid og Sveinung kunne lede Venstre som et lag, da syns jeg det hørtes gøy ut.

– Du har også på ganske mystisk vis klart å «dressere» to svært selvstendige og frispillende nestledere. Har du gitt dem noen instrukser?

Guri Melby ser ut i luften og tar en liten pause. 

– Neiiii. Det tror jeg absolutt ikke at jeg har. Men det jeg har vært opptatt av, er at vi tre skal være ganske samkjørte og samsnakket om ting. Jeg er en leder som ganske sjelden går inn i et møte med en fasit. Jeg ønsker innspill og råd. Så når beslutninger først er tatt, føler nok folk at de har vært med på dem. Jeg opplever at de oftere backer opp om det man er blitt enige om.

Melby er dessuten uenig i at de er så ulike hverandre politisk. 

– Vi vil det samme for partiet. Vi utfyller hverandre som personer, med ulike interessefelt og måter å jobbe på. 

Og så legger hun til:  

– Så er de også veldig snille og hyggelige fyrer.