Her er helsesakene i budsjettavtalen

Tre årskull får billigere tannlege, men det ble ingenting mer til sykehusene i budsjettavtalen mellom SV og regjeringspartiene. – Uforståelig at de velger å prioritere noen av dem som er friskest i landet vårt, mener Høyre.

Partilederne Audun Lysbakken (SV) (f.v.), Jonas Gahr Støre (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) presenterte tirsdag budsjettavtalen de hadde blitt enige om. Det ble ikke så mye ekstra penger til helse sammenlignet med regjeringens budsjettforslag.
Partilederne Audun Lysbakken (SV) (f.v.), Jonas Gahr Støre (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) presenterte tirsdag budsjettavtalen de hadde blitt enige om. Det ble ikke så mye ekstra penger til helse sammenlignet med regjeringens budsjettforslag.Foto: Beate Oma Dahle / NTB
Silje Sjursen Skiphamn

Tirsdag ble Ap, Sp og SV enige om statsbudsjettet for 2023. Da budsjettavtalen ble offentliggjort, var partilederne mest opptatt av å snakke om fattigdom, klima og bistand. 

– Det var lite på helse. Og det kom ingen endringer som adresserer de største utfordringene for pasienter akkurat nå, sier Tone Wilhelmsen Trøen.

Endringer i helsepenger
  • Tannhelse – 50 prosent rabatt for 23-26 år: 280 millioner
  • Investeringstilskudd – heldøgns omsorg i kommunene: 95 millioner
  • Styrking av barnepalliative team på sykehusene (omdisponert fra tilskuddsordning): 30 millioner
  • Saminor 3 (samisk helseforskning): 20 millioner
  • Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming: 3 millioner
  • Mosserødhjemmet og Jødisk bo- og servicesenter: 3 millioner

Inndekning:

  • Prognoseendring innkjøp koronavaksiner: -101,6 millioner
  • Anslagsendringer bygg, helseforetakene: -120 millioner
  • Omprioritering fra tilskuddsordning til barnepalliative team sykehus: -30 millioner

Kilde: Budsjettforlik mellom Ap/Sp og SV

Hun er leder for Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget og helsepolitisk talsperson for Høyre. Trøen er bekymret for økende ventetider i spesialisthelsetjenesten og mener budsjettpartnerne har prioritert feil.

– Det mest uforståelige at de velger å prioritere å utvide velferdsstaten til noen av dem som er friskest i landet vårt, sier hun.

Store utfordringer på andre områder

I forhandlingene har SV nemlig klart å få inn 280 millioner mer til tannhelse. Disse pengene skal brukes til å gi personer i alderen 23–26 år rett til behandling i den offentlige tannhelsetjenesten. De skal også få 50 prosent rabatt.

Høyres helsepolitiske talsperson, Tone Wilhelmsen Trøen.
Høyres helsepolitiske talsperson, Tone Wilhelmsen Trøen. Foto: Stortinget

– I seg selv er god tannhelse viktig, men sett mot utfordringene nå med krevende sykehusøkonomi, økte ventetider og store utfordringer innen rus og pyskisk helse, er det uforståelig at ikke bruker det økte handlingsrommet til å gjøre mer på de områdene, mener Trøen.

De ekstra pengene til tannhelse er noe av det SVs politiske talsperson, Marian Hussein, er mest fornøyd med i budsjettavtalen:

– Vi får tre nye årskull inn i den offentlige tannhelseordningen, og fylkeskommunene får 280 millioner i investeringstilskudd slik at de får bygget ut kapasiteten, sier hun.

– Unge lar være å gå til tannlegen

Også i fjorårets budsjettforhandlinger fikk SV inn ekstra penger til tannhelse. Da var det 21- og 22-åringer som fikk billigere tannlege. 

– Hvorfor prioriterer dere unge med god tannhelse fremfor eldre som kanskje trenger det mer?

– I vårt opplegg hadde vi også noe for eldre og de som har minst, men da vi ikke kom lenger i forhandlingene syntes vi det var bedre å gradvis utvide den ordningen som allerede er. Utvidet kapasitet vil også gjøre at den offentlige helsetjenesten kan følge opp andre grupper bedre, svarer Hussein.

– I en undersøkelse i fjor svarte 40 prosent av de unge i denne aldersgruppen at de gruet seg til regningen og derfor unngikk å gå til tannlegen. Dette svarer vi ut i denne budsjettavtalen.

Les også

Ikke mer til sykehusene

I sitt alternative budsjett brukte SV også én milliard til å reversere regjeringens kutt i tilskudd til heldøgns omsorgsplasser i kommunene. I forhandlingene fikk partiet bare gjennom 95 millioner kroner.

– Det er ikke så innmari mye, men det var så langt vi kom. Det er nok tilskudd til kanskje 500 plasser det første året, som kan fordeles på tre–fire kommuner, sier Hussein.

Marian Hussein, helsepolitisk talsperson i SV, skulle gjerne hatt mer penger til sykehusene i budsjettavtalen med regjeringspartiene.
Marian Hussein, helsepolitisk talsperson i SV, skulle gjerne hatt mer penger til sykehusene i budsjettavtalen med regjeringspartiene. Foto: Javad M.Parsa / NTB

SV ønsket også å styrke sykehusenes økonomi i sitt eget budsjettforslag, men det er det ikke penger til i avtalen med regjeringspartiene. Dermed står sykehusene overfor en reell inntektsnedgang neste år, og det bekymrer SV-politikeren:

– Det handler om måten vi bygger sykehus på, som gjør at vi tapper dem for muligheten til å drive med god pasientbehandling og arbeidsforhold. Dette gjør også at det offentlige helsevesenet mister helsepersonell.

Les også

Før helgen kom regjeringen med 2,5 milliarder ekstra til sykehusene i nysalderingen av budsjettet for 2022. Hussein tolker det som at regjeringen har tatt innover seg den vanskelige situasjonen sykehusene er i.

– Jeg tror de begynner å innse at innsatsstyrt finansiering ikke er en god måte å drive sykehus på, og at de må gi mer i rammetilskudd, sier hun.

Vil regulere private allmennleger

I tillegg til flytting av penger, er det også noen såkalte verbaler i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og SV. Dette er saker som ikke utløser penger i statsbudsjettet for 2023, men som regjeringen har forpliktet seg å komme med forslag om i løpet av neste år.

Verbalforslag i budsjettavtalen
  • Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 utrede om og hvordan medisinske kostnader knyttet til egenandelstaket kan fordeles utover kalenderåret.
  • Stortinget ber regjeringen om å fremme tiltak for å styrke den offentlige allmennlegetjenesten, herunder utarbeide hjemmel til å regulere etablering av helprivate kommersielle allmennlegekontorer.
  • Stortinget ber regjeringen, i løpet av første halvår 2023, fremme forslag om å endre tannhelseloven slik at personer i alderen 23–26 år får rett til behandlingi den offentlige tannhelsetjenesten, samt forskriftsfeste retten til 50 prosent redusert behandling for disse årskullene.

Kilde: Budsjettforlik mellom Ap/Sp og SV

En av disse sakene, som Hussein ser på som en seier, er tiltak for å regulere etableringen av helprivate kommersielle allmennlegekontorer.

– Da kan vi gjøre noe med Dr. Dropin og Hjemmelegen og de ulike selskapene som har fått etablere seg under pandemien. Dette ønsker vi å ha en politisk kontroll over. Akkurat nå har vi bedre regulering av vaskebyråer enn av allmennlegetjenesten, sier hun.

Akkurat nå har vi bedre regulering av vaskebyråer enn av allmennlegetjenesten.

Marian Hussein
Helsepolitisk talsperson SV

– Det gror ikke leger på trær i Norge. Vi kan ikke ha en uendelig vekst i de private selskapene uten at det går ut over den offentlige helsetjenesten.

Et annet verbalforslag SV har fått gjennomslag for er at regjeringen i løpet av 2023 skal utrede om og hvordan medisinske kostnader knyttet til egenandelstaket kan fordeles utover kalenderåret.

– Det kan være vanskelig for en med uføretrygd å både gå til lege, fysioterapeut og ta ut medisiner de første månedene av året før man når frikortgrensen, forklarer Hussein.

Omtalte personer

Tone Wilhelmsen Trøen

Stortingsrepresentant Akershus (H), leder, Helse- og omsorgskomiteen
Bachelor i sykepleie (Høgskolen i Akershus, 2011)

Marian Hussein

Nestleder, Sosisalistisk Venstreparti, stortingsrepresentant (SV), medlem, helse- og omsorgskomiteen, medlem, Stortingets delegasjon til OSSEs parlamentariske forsamling

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00