Sykehusene sliter med økonomien – SV er dypt bekymret

Fredag 7. oktober skal det være et ekstraordinært styremøte i Helse Nord. Det regionale helseforetaket er i alvorlige økonomiske problemer, og hadde ved utgangen av august et samlet underskudd på cirka 453 millioner kroner.

Siden Helse Nord hadde budsjettert med et overskudd, er det negative budsjettavviket på rundt 628 millioner kroner. Det viser virksomhetsrapporten fra helseforetaket som ble lagt frem for styret i september.

Sykehus trenger overskudd på driften for å få penger til investeringer. Hvis overskuddet uteblir, kan det gå på bekostning av penger til for eksempel nybygg og utstyr.

Høyere kostnader til lønn til ansatte og innleie av personell, er den viktigste grunnen til de økonomiske problemene i Helse Nord. I tillegg kommer økte varekostnader.

«Utviklingen i den økonomiske situasjonen i sykehusforetakene er svært alvorlig og ytterligere forverret den siste måneden», heter det i vurderingen til administrerende direktør i Helse Nord, Cecilie Daae, før fredagens styremøte.

Bak budsjett i Sør-Øst og Vest

Men det er ikke bare Helse Nord som sliter. Helse Sør-Øst hadde ved utgangen av august et positivt resultat på 180 millioner kroner, men hadde budsjettert med at overskuddet skulle være på 971 millioner. Dermed ligger helseregionen 791 millioner bak budsjettmålet så langt i 2022.

I Helse Vest var resultatet ved utgangen av august knappe fire millioner i minus. Ifølge budsjettet skulle sykehusene i foretaksgruppen hatt et samlet overskudd på 441 millioner kroner.

Det eneste regionale foretaket som ligger bedre an enn budsjettet tilsier, er Helse Midt-Norge. Det budsjetterte underskuddet etter åtte måneder av 2022 var på 67 millioner. Det faktiske underskuddet var imidlertid på 16 millioner, og dermed mindre enn forventet.

Varsler stramt budsjett

I et intervju med Altinget har helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) omtalt den ekstraordinære kostnadsøkningen i sykehussektoren som voldsom:  

– Summen av inflasjon og kostnadsøkning i 2022 er formidabel. Det kjennes. Så det kommer til å bli stramt, men det er viktig at vi får et helsebudsjett som gjør at vi klarer å håndtere det neste år. Det vil jeg komme tilbake til når statsbudsjettet legges frem.

Regjeringens forslag til statsbudsjett kommer torsdag 6. oktober. Marian Hussein, som sitter i helse- og omsorgskomiteen for regjeringens foretrukne budsjettpartner SV, er spent.

– Vi er dypt bekymret for situasjonen ved landets sykehus nå, sier hun.

– I hele landet ser vi konsekvensene av pandemi, mangel på helsepersonell, strømpriser og kostnadssprekker ved bygging. Situasjonen kan ikke løses med penger alene. Vi er også nødt til å ha en full gjennomgang av hvordan sykehusene er organisert.

– Ikke klokt å drive sykehus som kiosk

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal utrede endringer i styring av sykehusene og helseforetaksmodellen. Utvalget skal blant annet vurdere ordningen for finansiering av sykehusbygg. Utredningen skal være ferdig senest 31. mars.

– SV har siden helseforetaksmodellen ble lansert, ment at det ikke er klokt å drive sykehusene som om de var en kiosk. Nå ser vi fasiten: Det er pasientene og de ansatte som må betale prisen for at vi har budsjetter som ikke går opp og investeringsbudsjetter som går ut over driften, sier Hussein.

 Det er pasientene og de ansatte som må betale prisen for at vi har budsjetter som ikke går opp og investeringsbudsjetter som går ut over driften

Marian Hussein
Helse- og omsorgskomiteen, SV

– Det er på høy tid at vi skiller mellom drift og finansiering, og slutter med stykkprisfinansiering og en forestilling om at sykehusene skal gå med profitt. 

Hussein er også bekymret for at helsepersonell søker seg over til andre bransjer:

– Helsepersonellkrisen er reell. Under høyreregjeringen så vi at deltid, midlertidighet og lite tillit førte til at det ble stadig tøffere å være ansatte i det offentlige. Derfor haster det nå med tiltak rettet mot den viktigste helseressursen vår, nemlig de ansatte, sier hun.

– Det vil bli krevende for regjeringen

Leder for Helse- og omsorgskomiteen, Tone Wilhelmsen Trøen (H), mener det vil bli veldig viktig hva regjeringen prioriterer fremover:

– Nå kjenner jo ikke jeg budsjettet, men nå som det er krisetider og trangt, må regjeringen ta innover seg det vi ser av bekymringer, sier hun, og nevner psykisk helse, rus og en eksplosiv økning i unge jenter med spiseforstyrrelser som eksempler.

– Det vil bli krevende for regjeringen. Vi ser at ventetidene øker, og da håper jeg at regjeringen ikke glemmer mulighetene som finnes i privat sektor. At private tjenester ikke skal bli et tilbud bare for dem med penger eller privat helseforsikring.

Trøen advarer mot at presset på sykehusene vil bli enda større hvis regjeringen ikke sørger for at kommunehelsetjenesten med fastleger, forebyggende tiltak og eldreomsorg fungerer.

Helseministeren har allerede varslet at fastlegekrisen står høyt på hennes prioriteringsliste.

– Å snu spiralen i fastlegeordningen har høy prioritet hos meg, har Kjerkol tidligere uttalt til Altinget.

En måte å gjøre det på, kan være å gi legene mer penger for eldre og syke pasienter. Etter det NRK erfarer, er dette et grep regjeringen vil komme med i statsbudsjettet som legges frem på torsdag.