Her spriker det mest mellom velgere til lokalvalg og stortingsvalg

Det kan kanskje virke litt irrelevant å spørre om stortingsvalg når det bare er noen dager igjen til lokalvalget. Men månedlig blir 1000 personer er spurt om sine partipreferanser når det gjelder stortingsvalget. Det er de klassiske partimålingene, som også Altinget har levert på hver måned siden oppstart i oktober i fjor.

De siste månedene har vi også bedt om svar på hva velgerne ville stemt hvis det var lokalvalg i dag – i tillegg til stortingsvalg-spørsmålet. 

Altinget og ABC Nyheter er sammen om disse målingene, utført av Opinion i perioden 24. til 30. august. Kommunemålingen omtalte Altinget tirsdag.

For de to største partiene, Høyre og Arbeiderpartiet, er de to målingene tilnærmet like, i hvert fall tilsynelatende. Mer om det senere.

Men for fire partier er det så stort sprik mellom lokal og nasjonal preferanse at det er verdt å dvele litt ved det.

Først til selve målingen. Den viser et Høyre med et fortsatt solid forsprang på Ap. Men avstanden kryper en god del.

Det er også verdt å merke seg et Frp, SV og Venstre i vekst. SV har aldri vært målt høyere i Opinions målinger, som startet i 2007. Det er særlig blant velgere under 35 år at SV styrker seg. Gårsdagens skolevalgresultater kan også peke i retning av at SV er i god driv særlig blant de yngre målgruppene.

På den negative enden av skalaen befinner Sp og MDG seg. De faller på denne målingen, fra allerede lave nivåer. Sp når kun 4,7 prosent av velgerne, mens MDG får tillit fra 3,3 prosent. 

Alle endringene i denne målingen er innenfor feilmarginen.

Velger annerledes lokalt enn nasjonalt 

Altinget og ABC Nyheters lokalmåling tirsdag viste kun små endringer i velgervandringer, mye så da ut til å ha befestet seg. Men denne målingen har kun i liten grad kunnet fange opp den nye uroen rundt Anniken Huitfeldt i Ap og diskusjonen om andre toppolitikeres aksjeporteføljer, og senere målinger har vist at velgerne fortsatt vandrer. 

Men denne september-målingen kan fortelle noe om det forestående valget og partienes strategiske utfordringer når man sammenligner stortingsmåling med kommunemåling. 

Det gjelder særlig fire partier: 

• Senterpartiets velgere ser ut til å være skikkelig irriterte på Trygve Slagsvold Vedums regjeringsprosjekt. Men nå skal de ut å votere over lokale ordførere – og de er slett ikke så verst. Oppslutningen om Sp lokalt er nesten dobbelt så høy som den er nasjonalt – 8,7 prosent lokalt, mot 4,7 prosent nasjonalt. 
• Også MDG slår bedre an lokalt enn nasjonalt. De oppnår kun 3,3 prosent i stortingsmålingen, men har mer enn dobbelt opp av den oppslutningen på målingen lokalt, 6,9 prosent. Noe av forklaringen er selvsagt at MDG gjør det særlig godt i de største byene. De siste Oslo-målingene har gitt MDG en oppslutning på et sted mellom 9 og 12 prosent. Men det peker også på en utfordring med et parti som i liten grad klarer å være synlige i den nasjonale debatten. 
• For Frp og SV er det omvendt; de slår bedre an når velgerne blir spurt om stortingsvalg enn lokalvalg, og denne tendensen har økt den siste måneden. Forklaringen kan være noe av den samme for de to svært forskjellige partiene: Dette er ikke «ordførerpartier» som står i oppmerksomhetens lys i kommunene, og har kanskje ikke klart å skape like stor troverdighet rundt sine lokale profiler som de nasjonale. Her finnes det selvsagt unntak. For Frp trekker dessuten Oslo-oppslutningen ned, mens SV har stor konkurranse fra Rødt, MDG og selvsagt også Ap mange steder. 

Slik ser kommunebarometeret ut for september: 

Tre andre interessante funn i september-målingene

• Høyre suser fortsatt svært høyt, men også hos Altinget/ABC/Opinion er det en svak nedadgående tendens. De taper mest internt til borgerlig side. For Høyre skaper det nok også en liten bekymring at andelen velgere som sier de vil stemme Høyre nå til valget, men som ikke stemte ved forrige valg, øker til 30 prosent i september, fra 20 prosent i august. Dette er tradisjonelt sett en velgergruppe man ikke helt kan regne med, før de faktisk står ved stemmeurnene. 
• Jeg har tidligere skrevet om de unge velgerne som har sviktet Arbeiderpartiet. I sommer var andelen velgere mellom 18 og 35 år som sa de skulle stemme på Ap (både nasjonalt og lokalt) helt nede på 10-11 prosent. På siste måling før valget har denne andelen økt markant, særlig på kommunevalg-målingen. Nå er det nesten like mange unge som eldre som heller mot Ap lokalt, og der har de altså krøpet over 20-tallet. Det er historisk lavt, men likevel ikke så katastrofalt som vårens målinger har vist. Tendensen ble ikke bekreftet av skolevalgsresultatene tirsdag, så det blir interessant å se hvor denne velgergruppen havner – og hvor mange av dem som stemmer. 
• Rødt har fått litt juling etter lederskiftet. De ligger nå an til å få omtrent samme oppslutning lokalt som de fikk for fire år siden. Nasjonalt snuser de igjen på sperregrensa. De mister velgere i mange retninger, mange har satt seg på gjerdet. De hadde et lokalvalgsgjennombrudd i 2019, men havnet ikke på mer enn 3,8 prosent den gangen. Etter dette suste de inn over sperregrensa på Stortinget to år etter og hadde i fjor vinter  målinger nær tosifret tall. Hvis de havner på samme nivå som i 2019 lokalt, vil det være en gedigen skuffelse, og noe av ansvaret for det, må legges på tidligere partileder Bjørnar Moxnes. 

Stortinget ville blitt borgerlig

Og helt til slutt: Ja, det er fortsatt et helt markant borgerlig stortingsflertall, men ikke like suverent som tidligere i vår. 

Hvis denne målingen var stortingsvalgsresultatet måtte Erna Solberg ha fått med seg alle de borgerlige partiene for å danne flertall – og de ville fått 90 mandater.

En Ap/Sp-regjering ville vært tilnærmet utopisk – de ville hatt til sammen 51 mandater, mot dagens 76. 

---

Rettelse torsdag 7. september kl 21.00: Rødts målinger nær 10-tallet kom i 2022, ikke i 2023. I januar 2023 fikk Rødt et snitt på rundt 7 prosents oppslutning.