Debatt

Høyre-ordfører og FIVH: Hvordan kan en regjering kutte de billigste løsningene?

Klimasats bidrar til at kommunene endrer praksis og tar i bruk nye løsninger. Nå setter regjeringen klima opp mot lokal velferd, mener Lene Conradi, ordfører i Asker kommune (H) og Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

Det er vanskelig å se for seg at de lokale utslippskuttene kan fortsette i samme skala uten Klimasats som nå regjeringen har foreslått fjernet fra neste års statsbudsjett. Hvorfor regjeringen setter kommunene i en slik situasjon, er uforståelig, mener Asker-ordfører Lene Conradi (H) og Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender. 
Det er vanskelig å se for seg at de lokale utslippskuttene kan fortsette i samme skala uten Klimasats som nå regjeringen har foreslått fjernet fra neste års statsbudsjett. Hvorfor regjeringen setter kommunene i en slik situasjon, er uforståelig, mener Asker-ordfører Lene Conradi (H) og Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender. Foto: Montasje: Alf Simensen / Mariam Butt / NTB
Lene Conradi
Anja Bakken Riise
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Gjennom ordningen Klimasats har fylkeskommuner, kommuner og enkelte kommunale foretak siden 2016 hatt mulighet til å søke om økonomisk støtte til klimatiltak lokalt. Resultatet er at 1820 prosjekter har mottatt små og store summer til tiltak. Nå vil regjeringen slette hele ordningen.

Klimasats har gjort kommuner istand til å gjøre byggene sine mer energieffektive, opprette ladepunkt for tjenestebiler og gjøre avfallshåndteringen sin mer sirkulær. Innkjøp, transport, matsvinn og arealplanlegging er andre felt hvor Klimasats fremmer en annen praksis i kommunene.

En analyse av 692 prosjekter løfter fram en viktig side ved Klimasats. Mens andre ordninger gjerne bidrar til å utvikle ny teknologi, bidrar Klimasats til at kommunene endrer praksis og tar i bruk nye løsninger. Støtten fører altså til at kommunene går mer grunnleggende til verks. Dessuten forutsetter ordningen at kommunene bidrar med 25 til 50 prosent egenfinansiering eller arbeidstid for å få støtte.  

Støtte til utslippsfrie gravemaskiner og ombrukssenter

Asker kommune har vært en flittig søker og mottaker av Klimasatsmidler, og en rekke prosjekter har blitt realisert grunnet denne viktige ordningen. Siden kommunesammenslåingen i 2020 har Asker kommune mottatt midler til 17 prosjekter, som spenner bredt over flere områder i kommunen.

Klimasats har gjort kommuner istand til å gjøre byggene sine mer energieffektive, opprette ladepunkt for tjenestebiler og gjøre avfallshåndteringen sin mer sirkulær.

Blant annet har Asker satset på bruken av utslippsfrie gravemaskiner i byggeprosjekter, og mottok midler til dette via Klimasats i 2020. En annen stor satsing Asker kommune har fått midler til, er ombrukssenteret, Omigjen. Målet med prosjektet har vært å etablere et nytt og bedre ombrukstilbud til innbyggerne for å øke ombruk, redusere avfallsmengder og stimulere til økt grønn næringsutvikling.

Andre Klimasats-prosjekter i Asker kommune er anskaffelse av elektrisk minibuss til kommunens transporttjeneste, reduksjon av matsvinn, rådgivning til husholdninger om bærekraftig oppussing, materialgjenvinning av trevirke hos gjenvinningsstasjonene, sirkularitet i medisinske hjelpemidler og reduksjon av klimafotavtrykk hos idrettslag og foreninger.

Les også

Danner et springbrett

Disse eksemplene viser at Klimasatsmidlene bidrar til at kommunene tar i bruk nye, mer klimavennlige løsninger. Klimasats har dermed stor og direkte betydning for kommunenes mulighet til å oppnå resultater innenfor arbeidet med klimatilpasning.

Lokale prosjekter for å kutte klimagassutslipp har selvfølgelig en effekt der og da, men det trenger ikke stoppe der. Det kan nemlig også danne et springbrett for en enda større effekt flere steder senere. 

Miljødirektoratet sier at Klimasats har bidratt til godt over 600.000 tonn mindre klimagassutslipp.

Miljødirektoratet sier at Klimasats har bidratt til godt over 600.000 tonn mindre klimagassutslipp. Det er 1,5 ganger det årlige utslippet i Trondheim kommune, skriver Kommunal Rapport.

Går mot Hurdalsplattformen

Dette er en ordning som beviselig kutter utslipp, og som er populær hos både kommunene og hos fagfolk for klima og miljø. Dette vet Arbeiderpartiet og Senterpartiet. I Hurdalsplattformen står det også at regjeringen ønsker å styrke ordningen, ikke fjerne den. Overraskelsen var derfor stor da vi oppdaget at midlene til Klimasats er strøket helt fra neste statsbudsjett.

Framtiden i våre hender (FIVH) hadde i sine budsjettinnspill til Klima- og miljødepartementet foreslått å øke potten Klimasats sitter på. En gjennomgang viste at det over tid har blitt søkt om langt mer penger enn hva Klimasats har mulighet til å dele ut. Ønsket fra FIVHs side var derfor at de 200 millioner kronene som lå inne i 2022-statsbudsjettet skulle opp på en milliard kroner i 2023-budsjettet.

Dobbelt tap

I kommunene er det mange som sterkt ønsker å sette i gang det grønne skiftet lokalt, men som ikke har mulighet til å gjøre klimainvesteringer på trange kommunebudsjetter.

Klimasats forutsetter egeninnsats fra kommunene, som betyr at ordningen i realiteten er et spleiselag. En reduksjon betyr derfor at klimasatsningen taper dobbelt.

Klimasats forutsetter egeninnsats fra kommunene, som betyr at ordningen i realiteten er et spleiselag. En reduksjon betyr derfor at klimasatsningen taper dobbelt. Mange av tiltakene vil ikke la seg gjennomføre hvis kommunene skal gjøre dette alene.

Flere lokale folkevalgte sliter med et smalt handlingsrom i en trang kommuneøkonomi. Viljen til å kutte utslipp kan være sterk, men prioriteringen blir vanskelig å gjøre når klimatiltakene står opp mot andre gode formål og ikke minst lovpålagte oppgaver.

Det blir vanskeligere å elektrifisere transporten i hjemmesykepleien om pengene må tas fra nødvendig vedlikehold av barneskolen. Det er vanskelig å se for seg at de lokale utslippskuttene kan fortsette i samme skala uten Klimasats. Hvorfor regjeringen setter kommunene i en slik situasjon, er uforståelig.

Spleiselaget må fortsette!

Vi ser nemlig at vi ikke kan stoppe nå. Vi må fortsette det gode arbeidet som mange kommuner har gjort over de siste årene. Vi må jobbe videre med nye omfattende tiltak for klimatilpasning i kommunene. Men det kan ikke kommunene gjøre alene. Spleiselaget må fortsette med økt styrke – også fra nasjonalt hold!

Vi krever derfor at regjeringen må bevare ordningen med en solid pott. En klimaregjering kutter ikke de billigeste, mest effektive klimatiltakene nærmest folk, når vi vet hvor stor oppgave vi har foran oss. I kommunene er vi klare til å gjøre jobben.

Hvorfor regjeringen setter kommunene i en slik situasjon, er uforståelig.

Omtalte personer

Lene Conradi

Ordfører, Asker (H)

Anja Bakken Riise

Leder, Framtiden i våre hender
utviklingsstudier (Høgskolen i Oslo og Akershus)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00