Høyrebølgen anno 2023

Partiet Høyre er populært blant norske velgere for tiden. I en meningsmåling gjennomført i starten av mars fikk Høyre en oppslutning på 36,9 prosent – et tall som gjerne forbindes med Arbeiderpartiet på 1990-tallet, og et nivå av oppslutning som Høyre ikke har oppnådd i valg i moderne tid.

På et gjennomsnitt av målinger ligger Høyre i skrivende stund noe lavere – rundt 32 prosent. Med Fremskrittspartiets oppslutning på 12-13 prosent er den samlede støtten til de to partiene på høyresiden godt over 40 prosent. Mandatberegningene basert på noen målinger har sågar gitt de to partiene rent flertall på Stortinget. Er det en ny høyrebølge på gang? 

"Høyrebølgen"

Begrepet «høyrebølge» stammer fra perioden tidlig på 1980-tallet da Høyre fikk rekordhøy oppslutning, dels som følge av en ideologisk dreining i befolkningen. Det gjaldt særlig valget i 1981 som dannet grunnlaget for Kåre Willochs regjering, men også det påfølgende valget i 1985. Bølgen kan man observere i figuren som viser at partiets oppslutning steg frem mot 1981 og sank igjen fra og med 1989-valget.

Hvis man legger til oppslutningen om det andre partiet på høyresiden, Fremskrittspartiet, ser det mindre ut som en bølge, og mer som en voksende trend over tid (den øverste linjen i figuren viser disse to partienes samlede oppslutning). Med unntak for valget i 1993, som var dominert av EU-saken, vokste oppslutningen om Høyre og Frp jevnt frem mot toppåret i 2013. Dagens oppslutning på meningsmålingene ligger omtrent på nivået fra 2013-valget. Kanskje var dermed også 2021-valget et unntak hvor Høyre og Frp tapte på en form for regjeringsslitasje etter at Erna Solberg hadde styrt landet i 8 år?

Høyre ligger godt an på målingene nå, men samlet sett har de to partiene på høyresiden en oppslutning som ikke er unik i nyere historie.

Johannes Bergh
Forskningsleder, Institutt for samfunnsforskning

Oppslutningen er ikke unik

Det er lett å bli blendet av de dramatiske endringene i partioppslutning i meningsmålingene siden stortingsvalget i 2021. Velgerne er mindre lojale til partiene nå enn for noen tiår siden, og alle partier kan oppleve store svingninger, inkludert Høyre og Frp. Høyre ligger godt an på målingene nå, men samlet sett har de to partiene på høyresiden en oppslutning som ikke er unik i nyere historie.

Dages situasjon fremstår derfor ikke som en ny høyrebølge, men gjenspeiler et generelt høyt nivå for disse partiene, som har vedvart på 2000-tallet. En annen forskjell mellom dagens situasjon og høyrebølgen på 1980-tallet er at vi nå ikke ser noe klart ideologisk skifte blant velgerne generelt.

Hvor kommer disse velgerne fra?

Nærmere halvpartene av velgerne (som har gjort seg opp en mening) støtter altså Høyre og Frp. Hvem er disse velgerne, og hvor kommer de fra?

Dages situasjon fremstår derfor ikke som en ny høyrebølge, men gjenspeiler et generelt høyt nivå for disse partiene, som har vedvart på 2000-tallet.

Johannes Bergh
Forskningsleder, Institutt for samfunnsforskning

For det første har de to partienes velgere en del felles. Både Høyre og Frp opplevd å både vinne og å tape velgere til Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Likevel har de største velgerbevegelsene vi har sett i den norske valgundersøkelsen vært mellom Frp og Høyre. De to partiene «bytter» altså på velgere, hvilket betyr at de dels appellerer til de samme personene. Ved valget i 2021 var de to partienes velgere opptatte av noen av de samme sakene: skatte- og avgiftspolitikk, samt økonomisk politikk. Begge partiene har velgere som i stor grad arbeider i privat sektor. De har flere mannlige enn kvinnelige velgere.

På noen områder er partienes velgerprofiler likevel ulike, eller komplementære. De skiller lag ved at en del av Frps velgere nevnte innvandringspolitikk som viktig for deres stemmegivning i 2021, mens høyrevelgerne oftere oppgav klima og skolepolitikk. Høyres velgere har høyere inntekt enn snittet av velgere; det motsatte er tilfelle for Frps velgere. Sistnevnte parti appellerer i større grad til velgere uten høyere utdanning; en gruppe som er mindre tilbøyelige til å stemme Høyre. Partiet Høyre gjør det best i de store byene, mens Frp har sin største oppslutning i mellomstore, og til dels i mindre kommuner. Totalt sett dekker de to partiene altså en stor del av velgerskaren.

De som stemmer på Høyre og Frp utgjør en bred koalisjon, som ideologisk ligger til høyre i det politiske landskapet. I et lengre historisk perspektiv har denne koalisjonen av velgere vokst. Denne utviklingen fremstår mindre som en bølge og mer som en gradvis endring. Koalisjonen av velgere som støtter Høyre og Frp representerer en betydelig kraft i norsk politikk i overskuelig fremtid.