Hogne Hongset: Etter Fosen – fornyet energidebatt?

Alle som vil bevare mest mulig av tilnærmet urørt natur, bør takke de samiske ungdommene. På en uke fikk de opp på det politiske kartet en sak norske medier hadde sviktet kapitalt i 500 dager. Som svar fikk de høye bøter for å tvinge regjeringen til å innrømme at det er et pågående menneskerettsbrudd på Fosen. I tillegg klager vindbaroner og politikere over at strømprisene i Midt-Norge i en periode kan gå noe opp. Det er unødvendig polariserende, og på grensen til samehets.

Fosen-dommen vil nå gi føringer i andre saker. Og hvis tradisjonell reindrift gir 40 prosent av norsk landareal et bedre vern, er dette ikke bare en seier for samenes rettigheter. Det vil gi en mer restriktiv holdning til nedbygging av verdifull natur generelt. 

Samtidig kan Fosen-saken åpne for en mer konstruktiv energidebatt: Kan vi skaffe det vi trenger av utslippsfri energi, uten å rasere mer natur med nye vindkraftverk?

Denne problemstillingen ble indirekte påpekt av ordfører Aina Borch i Porsanger i NRK/Debatten 28. februar. Hun mente at presedens fra Fosen-saken vil kunne stoppe videre utvikling av Finnmark. Fordi det da ikke blir strøm nok. 

Hvis tradisjonell reindrift gir 40 prosent av norsk landareal et bedre vern, er dette ikke bare en seier for samenes rettigheter. Det vil gi en mer restriktiv holdning til nedbygging av verdifull natur generelt.

Hogne Hongset
Industrientusiast og naturverner

Men denne påstanden er feil hvis det finnes alternativer til økt utbygging av vindkraft. Og det gjør det.

Statnetts behovsanalyser virker høye

Energieffektivisering og opprusting av eksisterende vannkraft kan gi mye. Solenergi også. Mengdene her vil avhenge av myndighetens økonomiske insentiver, og så langt har lite skjedd.

Samtidig lager Statnett og andre aktører behovsanalyser som virker urealistisk høye, basert på mange prosjekter av typen «fugler på taket». Disse anslagene brukes nå av «Fornybar Norge» i en rå kampanje for mer vindkraft på land.

Men før vi vurderer nye vindkraftverk, bør vi, hvis behovet er der, se på det åpenbart bedre alternativet: moderne kjernekraft. Her er den norske energidebatten solid bakpå, sammenlignet med det som skjer i andre land. Også her svikter norske medier, med noen unntak.

Kjernekraftteknologien har utviklet seg

Det er på tide å fri oss fra det Tsjernobyl-syndromet som mange av oss har slitt med siden ulykken. For kjernekraftteknologien har utviklet seg med lange skritt siden 1986.

Konvensjonelle kjernekraft er i dag vesentlig sikrere enn generasjon 2, som Tsjernobyl var. Generasjon 3+-reaktorer vil bli serieprodusert i små enheter (SMR) på fabrikker, og så transportert dit det trengs mer kraft. Slike reaktorer vil komme i drift fra slutten av dette tiåret, bl.a. i Canada og USA.

Reaktorer av generasjon 4 kommer også om få år. Dette er ikke videre utvikling av generasjon 3+, men et kvantesprang inn i ny kjernekraftteknologi. Noen generasjon 4-reaktorer opererer under tilnærmet normaltykk. De kan derfor ikke eksplodere, som Tsjernobyl gjorde. To reaktorer av generasjon 4 er allerede i drift i Kina.

En type kalles saltsmeltereaktor. Der er kjernebrenselet, uran og eller thorium, oppløst i flytende salt under høy temperatur. Kuttes strømmen til reaktoren vil den stoppe av seg selv. 4. generasjon reaktorer kan også drives med restavfall fra konvensjonelle reaktorer.

Moderne kjernekraft har i dag en rekke fordeler framfor andre energikilder. Den produserer strøm med tilnærmet null CO2-utslipp, og bruker lite areal. Kraftverket kan plasseres der strøm trengs, og utløser dermed ikke nye og arealkrevende kraftlinjer.

Mer støtte

Ifølge NVE tar etablering av nye vindkraftverk 6-7 år. Det betyr at realisering av moderne kjernekraft kan komme i omtrent samme tidsskala som nye vindkraftverk, dersom det satses i denne retningen. Nye meningsmålinger viser at det nå er flertall i befolkningen for at også Norge bør satse på kjernekraft.

Fordi kjernekraftverk har en teknisk levetid på 60-100 år, blir prisen på strøm fra slike kraftverk over levetiden konkurransedyktig. Med nedskriving over 20 år, vil prisen i denne perioden kunne ligge i størrelsen 40-60 øre/kWh, mens prisen deretter vil falle til under halvparten. I dag er gjennomsnittlig kraftpris fra amerikanske kjernekraftverk 30 øre/kWh.

Mens energimyndighetene er negative, er flere norske kommuner nå i ferd med å orientere seg om moderne kjernekraft. En fordel med kjernekraft er at det åpner for demontering av alle vindkraftverk som er bygd når konsesjonsperioden løper ut, for de fleste i perioden 2030-50.

For vindbaronene, ledet av Åslaug Haga i «Fornybar Norge», er moderne kjernekraft en «showstopper». For vannkraftverkene derimot en «business opportunity». Kjernekraft som grunnlast i kraftsystemet reduserer behovet for kostbar oppgradering av effektkapasiteten i vannkraftverkene. For kommuner, husholdninger, næringsliv generelt og kraftintensiv industri spesielt, vil kjernekraft omsatt lokalt gi sikker tilgang på energi til forutsigbare og lave priser.

For Finnmark spesielt: Et kjernekraftverk på Melkøya vil «redde» kraftbalansen i fylket. Et til øst i fylket vil gjøre mer vindkraft der overflødig.