
Altingets redaksjon
Språkrådet kontrollerer hvert år statlige virksomheter for å se hvordan de oppfyller kravene i språkloven. Loven krever blant annet at sentrale statsorgan skal veksle mellom å bruke bokmål og nynorsk i allment tilgjengelig materiale. Ingen av dei to skriftspråkene skal vere representert med mindre enn 25 prosent.
Rapporten frå Språkrådet viser en negativ utvikling for bruken av begge skriftspråk i flere statsorgan. I ni av de 157 underliggende statsorganene har nynorskprosenten på nettsidene gått ned med mer enn fem prosentpoeng fra 2021 til 2022, melder Språkrådet i en pressemelding.
– Norge har to skriftspråk, og da må begge bli brukt og være synlige for folk flest. De statlige virksomhetene har et særlig ansvar for å bidra til det, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
Medietilsynet er opptatt av å fylle kravet om minst 25 prosent av hvert skriftspråk, og arbeider bevisst med dette i det daglige, opplyser Velsand.
– Det handler om å mobilisere hele organisasjonen, fra toppledere til medarbeidere som jobber med kommunikasjon. Det er egentlig ikke noe hokuspokus, sier Velsand.
Omtalte personer
Innsikt

Himanshu Gulati spør Åsmund AukrustHvilke fondsmekanismer, og hvor mye, har Norge delt ut utviklingsstøtte gjennom de siste fem årene?Besvart
Jonas Andersen Sayed spør Jan Christian VestreHvordan vil statsråden sikre smittevern i sykehus når grunnleggende hygienetiltak blir avvist av økonomiske årsaker?Besvart
Julia Brännström Nordtug spør Jan Christian VestreHvordan er finansieringen av oppfølgingen etter barnet er født, utløser behandling av barnet og mor finansiering i DRG-systemet?Besvart


















