Hvad gør du nu, lille Danmark?

Dere kan bare ikke vedta forslaget om å forby koranbrenning, med begrunnelse i sikkerhet. Å gi fra dere verdier vi har felles, vil ikke øke sikkerheten vår. Tvert i mot. Å være feig har aldri gjort noen trygge. 

Hvis vi legger hele diskusjonen om hvor hensynsløst, fiendtlig og uønsket koranbrenning er til side, den er godt nok belyst, så kan vi heller snakke om hva dere faktisk gjør med oss alle om dere vedtar dette.

Ethvert land står fritt til å definere sine egne grenser for ytringsfrihet og på hvilken måte den også skal beskytte usmakelige håpløse ytringsformer, som å brenne religiøse skrifter. Man står også fritt til å endre reglene man har bestemt seg for, om man vil det. Verden går jo fremover og rammene for ytringsfriheten har endret seg og vil endre seg. Men dersom man skal gjøre en slik endring som danskene nå foreslår, må det være fordi man selv vil det, ikke fordi man er truet til det. 

Verdiene våre er kraftedemig ikke til salgs. 

Jette F. Christensen

Når dere har lagt frem dette forslaget, er det ikke fordi dere vil. Det er fordi dere føler dere må. Da gir dere en beskjed til all verden at ikke bare deres, men våre felles verdier om ytringsfrihet er til salgs så lenge man truer med vold eller sikkerhetspolitisk samarbeid.

Det kan dere ikke gjøre. Fordi verdiene våre er kraftedemig ikke til salgs. Det er heller ingen sted å gå om man vil ha dem tilbake. Hva blir den neste maktkritikken vi skal ofre på det alteret om noen skremmer oss tilstrekkelig?

Definisjonen vil variere

Selve ordlyden i forslaget gjør at det ikke vil nå målet. Slik det er formulert, vil det fremdeles være mulig å spre budskapet som ligger i å gi hellige skrifter «utilbørlig behandling på en nedsettende eller forhånende måte», som det fremgår av lovforslaget.

Hva det betyr, er det ingen av dere som har klart å svare på. Hva som er utilbørlig, nedsettende eller forhånende kan jo variere ut fra hvem man spør, for å si det forsiktig. Det er vanskelig å definere. Så dere har bare latt være å gjøre det.

Hvilke maktfordelingsrefleksjoner har dere gjort dere når dere lar det være opp til Høyesterett å tenke videre på hvordan dette forslaget skal se ut praksis? Jeg kan fortelle dere hvordan det vil se ut: Det vil ikke gjøre det. Det vil ikke se ut som noe som helst annet enn et knefall for totalitære, voldsforherligende, frihetsberøvende maktmennesker.

Reis dere opp fra det fallet umiddelbart. Det kler dere ikke.

Vi så på dere som Nordens bullshitfilter

I tillegg tar dere fra oss i Norge illusjonen om hvem dere er. I våre øyne er dere Nordens bullshitfilter. Der skap blir plassert der det skal stå, der spader er spader og man ikke trenger å lure på hva avsenderen av et budskap mener for det er ganske klokkeklart. Danmark er tøffere enn oss andre. Når dere feiger ut, står vi som puddinger igjen alene.

I tillegg tar dere fra oss i Norge illusjonen om hvem dere er. I våre øyne er dere Nordens bullshitfilter. 

Jette F. Christensen
Spaltist

Danmark var for meg gjennom hele oppveksten og frem til nå, egentlig, symbolet på frihet. Et fattigmannsamerika. Å kjøre av fergen, åpne vinduet og kjenne lukten av Danmark var årets høydepunkt. Lukten av at ting er litt mer lov enn hjemme, litt mer fritt, litt mer klart. Lukten av min grandonkels kake og øl til frokost før han syklet av gårde til lærerjobben sin på Jylland. Fordi han «gjerne ville startes godt». Lukten av hønsesuppen hos oldemor. Hun som overlevde tre ektemenn og ribbet høner på tunet når gjestene kom, og ga fullstendig blanke i enhver forhånelse. Fetter Kim som fikk seg nye kjærester som jobbet enten på flødebollefabrikk eller var skuespiller og var helt overjordisk kule. For meg som barn var det oppsummeringen av hva Danmark er: I Danmark er det lov å gjøre som man vil, spise det man vil til frokost, og man får penger for å oppholde seg på en flødebollefabrikk!