Analyse av 
Solveig Ruud

Hva skal til for at man kan «bo trygt» i eget hjem når man blir gammel?

Begrepet «full sykehjemsdekning» brukes ikke lenger. Nå rettes oppmerksomheten mot en alderdom i egen bolig og hva som må gjøres for at vi skal kunne bo hjemme lengst mulig. Hvor trygt blir det? 

Hvordan skal man klare å skape den tryggheten som trengs for at eldre skal kunne bo i eget hjem lengst mulig?
Hvordan skal man klare å skape den tryggheten som trengs for at eldre skal kunne bo i eget hjem lengst mulig? Foto: Foto: Frank May / NTB
Solveig Ruud

Har du en aldersvennlig bolig? Hvis du blir dårlig til bens, kan du da flytte deg fra soverom til bad med rullator? Kan boligen bygges om? Er den trygg om du blir glemsk og glemmer en kjele på komfyren? Hvor isolert blir du, hvis du blir mindre mobil? Og hvis du må: Har du mulighet til å flytte til en annen bolig?

Dette er spørsmål regjeringen vil ha oss til å tenke over – helst i god tid før vi finner ut at boligen ikke egner seg for en som er blitt ustø, glemsk og kanskje både hører, ser og lukter dårlig. 

I løpet av året kommer regjeringen med sin «Bo trygt hjemme-reform». Reformen handler om hvordan man kan gjøre det trygt for eldre å bo hjemme lengst mulig. 

Årsaken til at regjeringen kommer med en slik reform, er at antallet og andelen eldre vil øke kraftig i årene som kommer. Og selv om det fortsatt skal bygges nye sykehjemsplasser og andre heldøgnstilbud, blir det ikke tilstrekkelig til at en høy andel kan få slike tilbud. Sykehjemmene er ikke bare kostbare å bygge, de er også svært dyre i drift. Allerede for over ti år siden uttalte et overveldende flertall av de spurte i Kommune-Norge at de fryktet eldreomsorgen ville bli for dyr. Undersøkelsen ble utført av Senter for omsorgsforskning. 

Dreiningen i retning av mer bistand i eget hjem og mindre i institusjon har for lengst begynt. Tallene sier sitt – til tross for fagre ord om flere sykehjemsplasser fra mange regjeringer.