Analyse av 
Veslemøy Hedvig Østrem

Hvor splittet er egentlig SV i sin Nato-politikk?

Helgens landsstyremøte, som var Audun Lysbakkens siste som SV-leder, endte med en sikkerhetspolitisk uttalelse der SV forsøker å forbinde partiets tradisjoner med realiteter – men som bare delvis demper inntrykket av et parti i Nato-skvis.

Audun Lysbakken holder sin siste tale for landsstyret i SV. Helgens landsstyremøte resulterte i en historisk Nato-dreining. 
Audun Lysbakken holder sin siste tale for landsstyret i SV. Helgens landsstyremøte resulterte i en historisk Nato-dreining.  Foto: Hanna Johre / NTB
Veslemøy Hedvig Østrem

14 stemte mot, mens 22 stemte for – og dermed tok SV ett skritt nærmere en «løsrivelse» fra sitt mangeårige og ideologisk viktige Nato-standpunkt, at partiet vil jobbe aktivt for en utmeldelse av forsvarsalliansen.

Det ble altså et smått historisk drag over denne januarhelgen. Audun Lysbakken entret talerstolen foran partiets landsstyre for siste gang. Og noe av det siste han gjør, er å legge grunnlaget for at SVs utenrikspolitiske linje endres når landsmøtet skal vedta ny politikk i mars.

Helgens sikkerhetspolitiske uttalelse drar SV i retning av å bli et mer pragmatisk, men fortsatt Nato-kritisk parti som søker å forandre forsvarsalliansen innenfra, fremfor aktivt å jobbe for å melde Norge ut. 

Uttalelsen er derimot på langt nær noen hyllest av Natos fortreffelighet. 

SV vil fortsatt aller helst slippe å ha USA som alliansepartner, og bruker mye plass på å beskrive USAs negative innflytelse i verden.  

I mange år har SVs forsvars- og sikkerhetspolitikk, i likhet med Rødts, løftet frem ideen om en nordisk forsvarsallianse, heller enn et Nato-medlemskap.

I SVs arbeidsprogram som ble vedtatt i 2021 og som fortsatt er partiets gjeldende politikk, står det dessuten at «Noe av det viktigste vi kan gjøre for fred og stabilitet i nord, er å sikre et godt naboskap med Russland». Det omstridte «folk-til-folk-samarbeidet, som i ettertid har vist seg å være langt mer komplisert enn mange lenge har forstått, er også SVs foretrukne linje i nord. Partiet vil «melde Norge ut av NATO». Arbeidsprogrammet slår også fast at Nato ikke «først og fremst (er) en forsvarsallianse» og at den «knytter Norge farlig tett til USA». 

Men Russlands fullskala og ekstremt brutale invasjonskrig i Ukraina i februar har endret forutsetningene totalt, også for SV. Idealer og prinsipper som i mange år har virket tilforlatelige, fremstår som naivitet i møte med en russisk aggressor som absolutt ikke forholder seg til folkerett og internasjonale konvensjoner. Ukraina trenger dessuten våpen og støtte. 

For SV har dette ført til grundige diskusjoner internt, og partiet var tilbakeholdne i avgjørende forsvarsdiskusjoner i vår.