Spaltist:  
Monica Mæland

Hvorfor taper man et valg?

Det er egentlig ganske enkelt. Man taper valg fordi man ikke får de stemmene en trenger for å vinne. Men hva er det egentlig som har skjedd de siste valgene? Er forklaringene vi får egentlig gode? Det spør Monica Mæland, spaltist i Altinget Løvebakken og direktør i Bergen Næringsråd. 

Velgernes hukommelse er ikke så kort som man skulle tro, skriver spaltist Monica Mæland. Hun er til daglig direktør i Bergen næringsråd, men huskes også som mangeårig statsråd i Erna Solbergs regjeringer og markant byrådsleder i Bergen før det. 
Velgernes hukommelse er ikke så kort som man skulle tro, skriver spaltist Monica Mæland. Hun er til daglig direktør i Bergen næringsråd, men huskes også som mangeårig statsråd i Erna Solbergs regjeringer og markant byrådsleder i Bergen før det. Foto: Eivind Senneset
Monica Mæland

Ap og Sp har allerede annonsert sine havarikommisjoner. Det er noe rituelt over dette. Andre partier har gjort tilsvarende. Det er en måte å få nærmere kunnskap om de underliggende faktorene, men det er også en måte å skyve ansvaret bort fra politikken. Svaret vi kan forvente, om en skal legge til grunn tidligere øverlser av denne typen er noe slikt:

Politikken er riktig. Folkene er de rette. Vi gjorde en god innsats. Vi kommuniserte feil.

Eller satt litt på spissen – våre velgere forstår oss ikke.

Satt enda mer på spissen – en mistillit mot velgerne.

Satt ekstremt på spissen – velgerne er for dumme til å forstå vårt avanserte, men riktige budskap. Og litt mistillit mot kommunikasjonsavdelingen.

Ulvesaken ble viktig i 2017

Noen eksempel som kan være interessante, er et par av de siste valgene. De har fått forskjellige forklaringer, ofte avhengig av hvem som har forsøkt å forklare dem, og hvor mye forklaringen tjener dem.

La oss starte med stortingsvalget i 2017. Det så lenge ut til at rødgrønn side skulle vinne. I starten av året kom Aps skatteplan med 14 milliarder i skatteøkninger, presentert av Trond Giske. Det endret ingenting.

Men så kom ulvesaken. Få husker den i dag, og uten å gå i detaljer, utløste den en reaksjon fra deler av distriktsnorge og langt inn i stortingsgruppene. På meningsmålingene kunne en over kort tid se at Sp økte oppslutningen sin. Ap faller markant på samme tid, nesten identisk med Sps økning.

På mange måter var det ulvesaken som avgjorde valget, lenge før det var avgjort.

Monica Mæland
Direktør i Bergen næringsråd og spaltist i Altinget Løvebakken

Fra da til valget skjer egentlig ikke så mye, Ap synker litt, Sps ulvebegeistring kjølner litt og Høyre øker litt. Til sammen er dette nok til å endre balansen og mandatfordelingen. På mange måter var det ulvesaken som avgjorde valget, lenge før det var avgjort.

2019 handlet om bompengeprotesten

Valget i 2019 var som alle valg spesielt. Det var to vinnere – MDG og FNB – bompengepartiet. Mange forklarte dette som et miljøvalg, på grunn av MDGs fremgang. Men ved nærmere øyesyn var det lite total fremgang å spore for de partiene som profilerer seg sterkt på klima og miljø. Mest påfallende var bompengeprotesten. Den kan kalles mye, men klima- og miljøprotest var det ikke. Ser en nærmere på det, kan det se ut som om bompengeprotesten kom først. Når bompengepartiets oppslutning økte, førte det til en mobilisering av klima/miljøstemmer hos MDG. De var de eneste som «elsket bompenger». 

Dermed var det heller ingen overraskelse at når bompengeaksjonen forsvant fra den politiske førstesiden, så demobiliserte også MDG. Her ligger noe av forklaringen på valget i 2021 og hvorfor MDG ikke nådde sperregrensen. 2021 var mye mer normalt – som i 2013 ønsket man noe nytt. Samme hva.

Når ble valget tapt for Ap og Sp?

Men valget i 2023 er ganske interessant. Forklaringene kommer sikkert, og det gir ikke høye odds å anta at diverse habilitetssaker, strømkrise, høyere renter og dyrtid vil være en forklaring på det. I noen grad er det sikkert rett. Men, mer kanskje for å forklare at Ap ikke økte mer inn mot valgdagen.

Men det påfallende med dette valget er stabiliteten i oppslutning det siste året. Unntaket er Høyre som har vært målt med ekstrem høy lojalitet deler av året. 

Fra og med påsken 2022 glir oppslutningen om regjeringspartiene nedover og nedover. Bunnen blir nådd under strømkrisen. 

Monica Mæland

Når ble dette valget tapt for Sp og Ap? To til tre punkt peker seg ut, underbygget av våre egne undersøkelser: 

Ganske raskt etter valget i 2021 kommer en ny runde med Korona-restriksjoner. Da falt regjeringspartienes oppslutning som en stein. Frem mot mars/april styrket de seg noe igjen. Krigen i Ukraina kom, og oppslutningen om de store partiene styrket seg. Men så skjedde noe. Fra og med påsken 2022 glir oppslutningen om regjeringspartiene nedover og nedover. Bunnen blir nådd under strømkrisen. Grunnrenteskatten for havbruk presenteres samme høsten, men ser ikke ut til å ha voldsom virkning, man har allerede nådd et lavt nivå. 

Når strømkrisen vel er over, kommer renteøkninger og dyrtid, som igjen utfordrer tilliten til de styrende. 

Det lave nivået holder seg egentlig helt inn til valget.

Les også

Håndterer ikke kriser godt nok? 

Hva skjedde? Det kan se ut som at regjeringen fikk fire sjanser til å håndtere kriser, pandemi, Ukraina, strøm og rente/dyrtid. Velgernes dom er at de ikke har tillit til at Ap og Sp kan håndtere disse krisene, og heller ikke tillit til de løsningene som ble valgt.

Hvorfor ikke? Dette blir tema for mange master- og PhD-oppgaver fremover, men la meg peke på hva våre medlemsundersøkelser antyder.

Den antyder at man i stedet for å redusere usikkerhet og uforutsigbarhet har bidratt til økt grad av uforutsigbarhet. 70–75 prosent av våre medlemsbedrifter sier at det de etterspør fremfor noe, er forutsigbarhet.

Tilliten eroderes

Det er dette, fremfor noe, tror jeg, som har gitt det valgresultatet vi nå ser. I en utrygg verden etterspørres politikk som gir økt, ikke mindre trygghet. Når man gjentatte ganger ved kriser gjør ting som bidrar til å øke utryggheten, eroderes tilliten. 

Dette valget ble tapt i 2022. Velgernes hukommelse er ikke så kort som du skulle tro.

Monica Mæland

Grunnrenteskatt og arbeidsgiveravgiftsøkning er slike eksempler. Avmakten i møte med strømkrise, Ukraina, og renteøkning/dyrtid forsterker dette. Det oppstår usikkerhet om hva man vil gjøre og om man vil gjøre noe i det hele tatt, samt en følelse av at uansett hva man gjør, så er det norske eiere som får svi. Bruken av ord og uttrykk åpenbart uten innhold som «kraftfulle» tiltak hjelper heller ikke.

Kort sagt – dette valget ble tapt i 2022. Velgernes hukommelse er ikke så kort som du skulle tro.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00