I fellesskapet er ingen utenfor

Vi starter alle livene våre med et håp og forventning om at vi skal klare oss bra, være trygge, friske og lykkelige. For noen av oss blir det likevel ikke helt som man hadde sett for seg. For noen av oss blir virkeligheten annerledes enn forventet. Du opplever utfordringer i skolen, føler deg annerledes, blir mobbet, og det blir stadig vanskeligere å gå på skolen. Det går ut over karakterene og du slutter på skolen før du får fagbrev eller studiekompetanse.

Selv om du prøver deg i noen jobber, blir også dette vanskelig. Kollegaene dine ser på deg som annerledes, en som ikke tar de sosiale kodene og som uteblir fra sommerfest og julebord. Du blir etter hvert ekskludert fra resten av arbeidsmiljøet og du klarer ikke å være i jobb lenger. Heldigvis er fellesskapet og velferdsstaten med NAV klar til å hjelpe til deg videre, enten om det er å finne en passende arbeidsplass, eller om du har krav på uføretrygd.   

Merkelappen «utenforskap»

Fra politikerne og den store offentligheten får du derimot høre at du nå lever i såkalt utenforskap. Du er ikke lenger innenfor det definerte fellesskapet, fordi du ikke er i jobb og isteden blir fulgt opp av NAV. Det er smertefullt å bli ekskludert i oppveksten. Det blir ikke bedre når storsamfunnet stempler deg utenfor det fellesskapet som skal gi deg trygghet når du trenger det som mest.

Du er ikke lenger innenfor det definerte fellesskapet, fordi du ikke er i jobb og isteden blir fulgt opp av NAV.

Martin Kvalvik
Etatstillitsvalgt i NTL NAV

Hvordan vi som samfunn setter ord og merkelapper på folk, har betydning for den enkeltes motivasjon for å komme seg videre. Begrepet «utenforskap» er et begrep som har fått rotfeste i den norske offentligheten langt ut over den ideologiske høyresiden, der begrepet opprinnelig kom fra.

«Utenforskap» som ideologi

På 2000-tallet innførte partiet Høyre, med Erna Solberg i spissen, «utenforskap» som en del av sin «kamp mot et nytt klassesamfunn». Høyre definerer utenforskap som det å stå utenfor arbeidslivet, enten det er på grunn av sykdom, arbeidsledighet eller uføre. Høyre skiller på de som er utenfor og innenfor det de selv kaller «arbeidsfellesskapet». Dette er en klassifisering av enkeltindivider i et A- og et B-lag. De som er innenfor fellesskapet med en jobb, og de som ikke har en jobb – i utenforskap.

Høyre har rett og slett lykkes med sitt ideologiske og retoriske grep ved å få de som skal være nøytrale aktører som NAV-ledere og pressen til å løpe deres ærend ved å ha latt utenforskapsbegrepet bli en del av vår dagligtale. «Utenforskap» brukes i beskrivelsen til hele 69 arrangementer på Arendalsuka i år. Også LO og Arbeiderpartiet har tatt begrepet inn i sitt vokabular.

Mindreverdige borgere

For oss som jobber i NAV ser vi hvordan nedsettende merkelapper som utenforskap påvirker den enkelte negativt. I stedet for å bygge opp folk, bryter begrepet dem ned. Man føler seg rett og slett som mindreverdige borgere. Dette er med på å gjøre det vanskeligere å drive med arbeidsinkludering, for om man kommer fra «utenforskap» så blir man ofte sett på som annenrangs på arbeidsplassen.

Alle ønsker å inkludere flere i arbeidslivet, men da bør man heller lytte til de som sitter nærmest de vi faktisk snakker om, istedenfor de som finner på ideologiske begreper bak et skrivebord.

Martin Kvalvik
Etatstillitsvalgt i NTL NAV

Mennesker som ikke er i arbeid i dag er en utrolig stor uutnytta ressurs for både arbeidsgivere og storsamfunnet. Vi trenger å inkludere flere inn i meningsfull aktivitet. Utenforskapsbegrepet derimot har gjort at storsamfunnet moraliserer over enkeltindividers manglende arbeidstilknytning. Man flytter fokuset fra at det er fellesskapet som må ta ansvaret for å inkludere flere i arbeidslivet, til at det er du som enkeltmenneske som burde føle skam over at du med dine synlige eller usynlige funksjonshindringer har havnet i såkalt utenforskap.

Fellesskap er en positiv drivkraft

Alle ønsker å inkludere flere i arbeidslivet, men da bør man heller lytte til de som sitter nærmest de vi faktisk snakker om, istedenfor de som finner på ideologiske begreper bak et skrivebord. Hver dag går NAV-veiledere på jobb med en motivasjon om at de kan gjøre en forskjell for enkeltmennesker. Om det er å finne den varige jobben for den som har prøvd og feila gang etter gang, eller det er å få en sykmeldt tilbake til jobb, eller å få avklart noen til uføretrygd etter å ha prøvd seg i arbeidslivet i lang tid.

Fellesskap – ikke utenforskap

Skal vi klare å inkludere flere i arbeidslivet må verdigheten og tryggheten i velferdsstaten igjen få fokus. Å gi de som trenger ekstra støtte ydmykende og nedsettende merkelapper, som at de «lever i utenforskap», vil bare gjøre det vondt verre for den enkeltes selvfølelse, men også muligheten for å inkludere flere i jobb eller annen meningsfull aktivitet.

Alle vil på et eller at annet tidspunkt havne enten innenfor eller utenfor arbeidslivet, men livet til hver enkelt av oss kan ikke og skal ikke verdsettes ut fra graden av arbeidstilhørighet. I fellesskapet vårt har alle en verdi for den man er uansett – og verken Høyre eller andre har rett til å definere andre mennesker utenfor det fellesskapet.