I Forsvaret er det å feie ting under teppet blitt en militær paradegren

1. august 2003 ble Forsvarets overkommando på Huseby lagt ned og erstattet av det som fikk navnet integrert strategisk ledelse (ISL). Det betød i praksis at forsvarssjefen og Forsvarets strategiske funksjoner ble flyttet ned til Myntgata i Oslo sentrum og integrert i Forsvarsdepartementet. Samtidig ble det etablert en Forsvarsstab på samme sted som skulle støtte Forsvarssjefen i etatsstyringen.

At beslutningen om å etablere ISL ikke har vært en dundrende suksess, antydes av at flere har bebudet en gjennomgang av ordningen. I mai 2013 lovde stortingsrepresentant Ine M. Eriksen Søreide (H) at ISL skulle granskes om Høyre kom i regjering.

Det er altså flere som mener at det er grunn til å ettergå ISL, men det er tilsynelatende enda flere som frykter at det som kan komme krypende frem om man løfter på steinen er av en slik karakter at man bør la det være.

Harald Høiback
Forskningssjef, Forsvarets museer

Også i Høyre og Fremskrittspartiets regjeringsplattform fra Sundvollen i 2013 ble det varslet at de skulle: «evaluere dagens ordning med integrert strategisk ledelse i sektoren med tanke på reform og forbedring, og at Forsvarssjefens rolle som etatssjef skulle styrkes.»

Den ambisjonen kokte imidlertid bort i kålen, og i 2019 fremmet derfor representanter for Senterpartiet et representantforslag på Stortinget om «ei offentleg evaluering av integrert strategisk leiing innan forsvarssektoren.»

Forslaget fikk ikke flertall.

Fratatt evnen til å tenke langsiktig

Det er altså flere som mener at det er grunn til å ettergå ISL, men det er tilsynelatende enda flere som frykter at det som kan komme krypende frem om man løfter på steinen, er av en slik karakter at man bør la det være. Her skal jeg derfor gjøre den jobben andre vegrer seg for. Det blir selvfølgelig en smule spekulativt, men i fortsettelsen skal jeg peke på hva et evalueringsutvalg kunne ha kommet fram til om de hadde blitt satt i arbeid.

Det man gjorde ved etableringen av ISL var i praksis å løsne Forsvarets hjerne fra ryggraden. Det fikk – ikke overraskende – konsekvenser. 

Harald Høiback
Forskningssjef, Forsvarets museer

For det første ville nok utvalget ha oppdaget at hjernen har en funksjon. Det man gjorde ved etableringen av ISL var i praksis å løsne Forsvarets hjerne fra ryggraden. Det fikk – ikke overraskende – konsekvenser. Forsvaret ble fratatt evnen til å formulere seg, løse kompliserte problemer og tenke langsiktig. Etatsstyringen ble redusert til ryggmargsreflekser og kortsiktig respons på ubehagelige stimuli.

Tanken var nok at Forsvarsdepartementet også skulle gjennomføre etatsstyringen, i tillegg til alt annet et regjeringskontor er opptatt av. Sittende statsråd Bjørn Arild Gram legger imidlertid ikke skjul på hvor bra han synes dette fungerer: «Vi sliter med styringen i forsvarssektoren. Vi oppnår ikke resultater i stil med ressursene som brukes.»

Det er følgelig ikke rart at enkelte ønsker å se litt nærmere på denne styringsmodellen. Men det er det bare de som er i opposisjon som vil. De som bekler statsrådskontoret, mener øyensynlig at det finnes langt verre ting å bekymre seg for enn å kaste bort en masse penger. Penger har vi tross alt nok av i dette landet.

De som bekler statsrådskontoret, mener øyensynlig at det finnes langt verre ting å bekymre seg for enn å kaste bort en masse penger. Penger har vi tross alt nok av i dette landet.

Harald Høiback
Forskningssjef, Forsvarets museer

Det andre evalueringsutvalget ville ha oppdaget, formodentlig, er at offiserer med karriereambisjoner har sluttet å snakke sant. Ved å tilbringe arbeidsdagen under samme tak som politikere, oppdager de selvfølgelig at ingenting kan bringe deg i så mye trøbbel som hvis du kommer i skade for å si sannheten eller gi uttrykk for det du egentlig mener. Ærlighet er en dyd man i beste fall bare bør dyrke på fritiden. Den kanadiske politikeren Michael Ignatieff advarte derfor om at: «In politics calling a fact a fact can be the equivalent of pulling the pin out of a hand grenade.»

Å feie ting under teppet ble en militær paradegren

I Forsvaret var det lenge det motsatte som gjaldt, nemlig at om du kom i skade for å trekke splinten ut av en håndgranat var det viktig at du sa sannheten, slik at folk kom seg i dekning. Å feie slikt under teppet var ingen militær dyd. Etter 2003 ble imidlertid det å feie ting under teppet en militær paradegren. Jeg tror også at russiske styrker i Ukraina kjenner på dette hver dag. Folk som er oppdratt i et sterkt politisert system kan ha fryktelig vanskelig for å si sannheten, også når det er håndgranater, miner og kryssermissiler involvert.  

Jeg tror også at russiske styrker i Ukraina kjenner på dette hver dag. Folk som er oppdratt i et sterkt politisert system kan ha fryktelig vanskelig for å si sannheten, også når det er håndgranater, miner og kryssermissiler involvert.

Harald Høiback
Forskningssjef, Forsvarets museer

Evalueringsutvalgets tredje funn ville nok ha vært at tankene aldri har vært så kortreiste i Forsvarets ledelse som de er nå. De «snabba beslut» er så raske at de knapt kommer ut av korridoren før de tas igjen av det neste snabba beslut. Under arbeidet med å etablere det som ble ISL, uttrykte daværende leder for den nå nedlagte forsvarskomiteen, Hans J. Røsjorde (FrP), at han ikke ville ha en integrert ledelse, men en samlokalisert ledelse:

«Vi har gått inn for en samlokalisering, som betyr at vi etter vår mening får en forsvarssjef som en selvstendig, synlig del av Forsvaret, og vi har endog sagt i en flertallsmerknad at forsvarssjefens instruks skal videreføres. Det betyr at vi ønsker en forsvarssjef som er synlig og klar, og ikke pakket inn i et departement for å bli usynlig.»

Man kan beskylde dagens forsvarssjef for mye, men usynlig er han ikke. På ingen måte. Men det er ikke helt opplagt om det er en del av problemet med ISL, eller et svakt ekko fra den gangen vi hadde en militær profesjon i Norge. Til tross for navnet, er det vanskelig å finne noen strategi i ISL.

Eller snarere, det er utvilsomt verdt å feire at vi lever i et land hvor manglende styring av Forsvaret egentlig ikke bekymrer noen.

Harald Høiback
Forskningssjef, Forsvarets museer

At det ikke ble noen marsipankake, i hvert fall ikke på meg, i forbindelsene med at ISL forlot tenårene, er kanskje ikke så rart. Det er lite å feire. Eller snarere, det er utvilsomt verdt å feire at vi lever i et land hvor manglende styring av Forsvaret egentlig ikke bekymrer noen. I hvert fall ikke nok til å gjøre noe med det.

Da statsråd Gram i desember 2022 skrev at: «I dag er gjennomføringsevnen for dårlig, styringen for fragmentert og det er for lite tillit og myndighet til lederne i Forsvaret. Derfor iverksetter vi nå nødvendige styringsendringer. Vi må få mer forsvar ut av de ressursene som brukes i forsvarssektoren», kunne vi trygt konkludere med at det ville bli med praten, nok en gang. Det er heller ingen grunn til å frykte at vi skal få et Forsvars som virker med det første. Slike som meg blir neppe arbeidsledige.