Ikke flertall for sorgpermisjon, men langvarig sorg blir snart en diagnose

«Sorg er ingen sykdom, men det trengs tid for å finne ut hvordan man skal leve videre med tapet man har hatt. I dag må foreldre sykemeldes med en feilaktig diagnose, noe som er en ekstra belastning og som kan få utilsiktede konsekvenser.»

Dette er noe av argumentasjonen KrF bruker for et forslag om å innføre en sorgpermisjon til foreldre som mister et barn. Å gå inn for en slik permisjonsordning ble vedtatt på KrFs landsmøte i fjor. Og i november fremmet partiet et forslag om det samme på Stortinget.

Stortingets arbeids- og sosialkomité skal avgi sin innstilling om saken i starten av februar, men hverken regjeringspartiene eller SV støtter det. Dermed får det ikke flertall. Så langt er det bare Rødt som sier de vil gi sin støtte.

Ap og SV bygger delvis sin motstand mot forslaget på kommende endringer i norsk regelverk, som vil gjøre langvarig sorg til en godkjent diagnose.

Kode for sorg 

– Sorg er en naturlig ting, men sorg må bearbeides. Hvis ikke, så kan man lett få andre diagnoser som en konsekvens. Derfor er jeg opptatt av at vi må anerkjenne dette, sier KrF-leder Olaug Bollestad til Altinget.

Hun sier hun ikke ber om at sorg anerkjennes som diagnose, men at «det blir en kode for sorg». Det gjør at legen kan begrunne en sykmelding med det, i stedet for å sykemelde noen «på grunn av lett psykisk angst eller depresjon».

– Disse diagnosene skal de leve med et helt liv. Og det kan faktisk også gå ut over CV-en deres og andre ting, sier Bollestad. 

I forslaget nevner KrF opplysninger fra Landsforeningen uventet barnedød (LUB) om foreldre som har fått problemer med forsikringer på grunn av slike diagnoser. Ifølge LUB har en tidligere sørgende og sykmeldt far blant annet fått dyrere forsikring på grunn av diagnosen depresjonsfølelse og faren for tilbakefall. 

Tap av barn

Bollestad presiserer at man selvfølgelig ikke kan «gå i en sorg hele livet», og at det sammen med en slik sykmelding må stilles krav om samtalepartnere og annet som gjør at man kan komme videre i livet. KrFs forslag dreier seg utelukkende om foreldres sorg i kjølvannet av tap av barn.

 Disse diagnosene skal de leve med et helt liv.

Olaug Bollestad
KrFs leder

På spørsmål om det er mulig bare å anerkjenne sorg som sykmeldingsårsak etter tap av barn, svarer Bollestad at de må begynne et sted. 

– Men det betyr ikke at vi underkjenner annen type sorg, sier hun.

– Er det den beste måten å bearbeide sorg på, å være borte fra jobb?

– Det er det ikke alltid, men det må anerkjennes at det for noen er det, og at de da ikke bør få en diagnose de ikke har.

Helsedirektoratets sykmelderveileder inneholder diagnosespesifikke anbefalinger for sykmeldig. En av dem er psykisk ubalanse situasjonsbetinget (inkluderer sorg og tapsreaksjoner). Ifølge veilederen brukes denne ved reaksjoner på belastende livshendelser, som for eksempel sorg.  

KrF trekker frem bruken av denne diagnosen i sitt forslag og mener den ikke passer for «en mor eller far i sorg».  

Ap ønsker ikke parallelle løp

Torbjørn Vereide, et av Aps medlemmer i arbeids- og sosialkomiteen, har ingen problemer med å støtte noen av intensjonene bak KrFs forslag. Men han opplyser at Ap ikke vil stemme for det.

Det skyldes ikke bare at Ap sjelden støtter slike endringer over bordet. En av årsakene er at det nå jobbes med å innlemme noe som på ekspertspråket kalles ICD-11 i norsk regelverk. 

ICD er WHOs internasjonale klassifikasjon for diagnoser og brukes i 117 land. I Norge brukes ICD-10 for informasjon om dødsårsaker og diagnoser i spesialisthelsetjenesten. ICD-11 er den ellevte og nyeste versjonen. 

Dette arbeidet vil føre til at «prolonged grief disorder» vil bli en godkjent diagnose.

Torbjørn Vereide
Stortingsrepresentant (Ap)

– Dette arbeidet vil føre til at «prolonged grief disorder» vil bli en godkjent diagnose med verktøy for oppfølging, opplyser Vereide.

Han mener derfor at det er lite hensiktsmessig å si ja til KrFs forslag, samtidig som det er andre endringer på gang.

– I bunn og grunn vil derfor det KrF foreslår, rett og slett være en dårligere løsning enn det som etter all sannsynlighet vil bli innført, sier Ap-politikeren.

Har forhåpninger til ny diagnose

Vereide gir uttrykk for at han mener fastlegene i dag kan håndtere akutt sorg som blir så belastende at den fører til helt eller delvis fritak fra arbeidslivet. Han mener det fungerer å bruke diagnosekoder som handler om situasjonsbestemt psykisk sykdom og som aktivt nevner blant annet sorg. Og hvis det da dreier seg om vedvarende sorg, tror han den nye diagnosen blir mer treffsikker.  

– Varer sorgen over lengre tid, vil det etter alle solemerker utgjøre en stor forskjell, sier han om den kommende diagnosen. 

Konfrontert med at KrF poengterer at diagnosen «situasjonsbestemt psykisk syk» ikke passer for sørgende, svarer Vereide at hverken «jeg eller KrF er veldig godt inne i fastlegenes hverdag.»

Når det gjelder risikoen for at en psykisk diagnose kan skape problemer med å skaffe seg enkelte former for forsikring, oppfordrer han forsikringsbransjen til å «stramme seg opp og skjerpe seg». 

– De bør se hvorfor man har fått diagnosen, sier han og advarer mot det han kaller en «amerikansk måte å tenke på.»

SV avventer nytt regelverk

SV nevner også ny diagnose som en av årsakene til at partiet ikke støtter KrFs forslag. 

– Sykdom knyttet til sorg er tatt inn i de internasjonale diagnoselistene og innarbeides i norsk helsevesen. Det er klokt å se hvordan det fungerer, sier SVs sosialpolitiske talsperson, Freddy André Øvstegård.

Han legger til at selv om sorg i seg selv ikke er en diagnose i dag, mener han det kan være lurt for sørgende å holde kontakt med fastlege og helsevesenet, fordi det kan «utvikle seg til uhelse».

Ny diagnose etter 6 måneders sorg

Ifølge den nye diagnosemanualen til WHO beskrives diagnosen forlenget sorgforstyrrelse som en vedvarende og gjennomtrengende sorgreaksjon etter dødsfallet til en partner, forelder, barn eller annen person nær den sørgende.

Arbeidet mot en overgang til ICD-11 har startet.

Helsedirektoratet

Diagnosen kjennetegnes blant annet med intens emosjonell smerte. For å få diagnosen må sorgen ha vedvart i en atypisk lang periode etter tapet (mer enn 6 måneder som et minimum) og overskride tydelig forventede sosiale, kulturelle eller religiøse normer.

Sorgen må også forårsake betydelig svekkelse i personlige, familiære, sosiale, utdanningsmessige, yrkesmessige eller andre viktige funksjonsområder.

Altinget har spurt Helsedirektoratet om når den nye diagnosen vil bli innført i Norge. 

«Arbeidet mot en overgang til ICD-11 har startet. Ansvaret for arbeidet med overgang til ICD-11 har ligget hos E-Helse direktoratet», er svaret fra kommunikasjonsavdelingen.

Storebrand: Individuelle vurderinger

Når det gjelder forholdet mellom psykiske diagnoser og forsikring, opplyser Storebrand at de alltid gjør individuelle vurderinger når kunder skal kjøpe livsforsikring hos dem.

«Her er det mange forhold som spiller inn, som skal sørge for at risikoen står i stil til prisen og betingelsene på forsikringen. Prinsippet er at man ikke skal kunne forsikre noe som allerede har inntruffet», skriver forsikringsselskapet.

«Noen ganger kan vurderingene som gjøres, medføre for eksempel reservasjoner eller avslag. Dette kan også være tilfelle dersom man har vært sykemeldt for psykiske lidelser eller depresjon, men dette avhenger av flere forhold som blant annet varigheten og diagnosen. Vi gjør som sagt en individuell vurdering i hvert tilfelle.»