Irene Vik: Et fjernvarmeløft gir kraftløft

Regjeringen famler i blinde

Men først til summene som brukes på strømstøtten. Det er ikke småpenger. Også i 2024 ligger det an til å bruke om lag 10 milliarder i strømstøtte. Hadde en brøkdel av dette blitt investert i bygningsmasser der strømsluket er størst, så ville det monnet. Et spleiselag mellom stat og bransje, sammen med en solid opprydding i rammevilkårene, ville gitt håp for å avvikle strømstøtten. For det må være målet. Eller?

Regjeringen famler i blinde, men jeg prøver å gi en enkel oppskrift her. Detaljene sitter våre naboland på. I Stockholm og København – for å nevne noen – utgjør fjernvarmen 80 til 90 prosent av varmemarkedet. I Oslo utgjør den 28 prosent. Tenk så mye kraft vi hadde frigjort, bare i Osloområdet, om vi hadde strukket oss etter søta bror.  

Tenk så mye kraft vi hadde frigjort, bare i Osloområdet, om vi hadde strukket oss etter søta bror.

Irene Vik
Direktør i Tafjord Kraftvarme og styreleder i Norsk Fjernvarme

Dessverre er vi er i ferd med å miste fjernvarmen. Kraft og fjernvarme er unike på den måten at Norge ikke klarer seg uten. Det må være noe regjeringen ikke har fått med seg mellom enorme strømstøttepakker, usikre energiteknologier og pyntetiltak som solceller på eneboliger.

Hør på spesialistene

I Statsbudsjettet for 2023 og 2024 løftet regjeringen selv fram viktigheten av å få på plass et bedre samspill mellom kraft- og fjernvarmenettet. Det haster med å komme i gang med dette samspillet! Og dersom det er noe bak disse ordene, så er det ikke for sent å høre på spesialistene i bransjen:

• Redusere/fjerne avgiften på avfallsforbrenningsanleggene. Avgiften bør primært fjernes, sekundært reduseres til 2023-nivå i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024. Da vil den være tilnærmet lik reelle svenske kvotepriser.
• Likestille fjernvarme og strøm i strømstøtteordningen. Staten må dekke kostnadene til fjernvarmevirksomhetene, slik som kraftsalgsselskapene blir kompensert. Dette må gjøres frem til ordningen eventuelt avvikles. Da vil det bli likebehandling mellom kraftsalgsselskapene og fjernvarmeselskapene.
• Grønt industriløft. Fjernvarmen bør være den viktigste satsing for å oppnå en grønnere industri. Fjernvarme/overskuddsenergi er den raskeste og billigste måten å frigjøre kraft på. Industri og næring som etablerer struktur for resirkulering av varme til bygninger i nærområdet, bør stille først i køen i kraftetterspørselen.
• Konverteringsprogram gjennom Enova. Dersom man skal oppnå mer bruk av vannbåren varme til oppvarming i bygninger, så må det komme på plass et program for midler til å konvertere bygninger som allerede ligger tett på fjernvarmenettet.
• Energimerkeordningen for bygg må utformes slik at den ikke er i disfavør av utnyttelse av overskuddsvarme og utbredelsen av fjernvarme. Energimerkeordning for bygninger må premiere og stimulere til utnyttelse av overskuddsvarme, lavverdige energikilder og bærekraftig bioenergi fra kollektive energiløsninger som fjernvarme, nærvarme eller fjernkjøling. En endring som hensyntar dette vil gi sterkere insentiv til å spare strøm, avlaste kraftnettet og utnytte lokale varmekilder i større grad enn i dag.
• Prisregulering må gjøre det lønnsomt å investere i fjernvarme. Forutsigbarhet på pris er også viktig for investeringsviljen. Derfor haster det med å få en avklaring for veien videre med ny prismodell.