Jens E. Kjeldsen: Uskikker, blindsoner og pur løgn

I mitt korte bidrag til Valganalyse 2023 viser jeg at partilederdebattene i valgkampen ikke hadde mange retoriske uskikker, og at de uskikkene som ble brukt ikke var særlig alvorlige.

I min tekst, som også ble publisert i Altinget, gir jeg eksempler på noen av disse mindre alvorlige uskikkene med uttalelser av Sofie Marhaug og Marie Sneve Marthinussen fra Rødt, samt av Sylvi Listhaug. Eksemplene var, ja, nettopp, eksempler og ikke karakteristikker av disse tre politikere.

Poenget med teksten min var at valgdebattene på NRK og TV 2 hadde få uredeligheter og det som fremkom ikke var særlig alvorlige.

Ukorrekt om «usaklighet, uærlighet og uredelighet»

Marhaug hevder i en kommentar at jeg synes at det er «usaklig, uærlig og uredelig», at hun trekker inn statsministerens klassebakgrunn når hun peker på at «eliteutdanning ikke er noen forsikring mot å ta feil om terawattimer.» Men det er ikke korrekt. Usaklig, uærlig og uredelig er tre forskjellige former for uskikker. De er ikke det samme, og de er ikke like alvorlige. Uærlighet og uredelighet er mest alvorlig. Usakligheter er minst alvorlig. Jeg påpekte at det er «usaklig», altså ikke vedrørende saken, å snakke om uvedkommende forhold om folks bakgrunn når vi argumenterer. Problemet med slike usakligheter er at de fjerner oppmerksomheten fra sakene og politikken, og flytter den mot irrelevante forhold og personer. På denne måten undergraver usakligheter – og andre retoriske uskikker – borgernes mulighet for å treffe et opplyst valg når de stemmer. 

Problemet med slike usakligheter er at de fjerner oppmerksomheten fra sakene og politikken, og flytter den mot irrelevante forhold og personer.

Jens E. Kjeldsen
Professor i retorikk, Universitetet i Bergen

Det er heller ikke korrekt, som Marhaug hevder, at jeg drar hennes «partileder ned i sølen». Jeg nevnte at Marie Sneve Martinussen brukte kallenavn om oppdrettsnæringen («laksebaroner») og brukte motivspekulasjon når hun anklaget Høyre og FrP for å ville «lage politisk sirkus i stortingssalen», fremfor å argumentere mot det politiske prosjektet til disse partiene. Å påpeke dette er ikke å dra noen ned i sølen. Særlig ikke når hele poenget med teksten min var å vise at debattene hadde få usikker, og at de som forekom ikke var særlig alvorlige – det gjelder også Martinussen. Motivspekulasjonen fjerner oppmerksomheten fra saken, men det er ikke en alvorlig uskikk. Ikke desto mindre: Vi får bedre debatter hvis unnlater å anklage hverandre for dunkle motiver, men holder oss til saken.